En fem år gammel gutt med fyrstikkarmer, ballongmage og fluer i de store brune øynene. En seks måneder gammel baby som bare er skinn og bein. Moren har ingen melk, og barnet har knapt fått i seg næring de første månedene av sitt korte liv. Vi ønsker ikke å vise dere disse bildene, eller andre bilder som sjokkerer enda mer.

Kjell Erik Øye
Privat

Hvem skal betale?

Krisen i Syria hadde vart i over fire år da bildet av en død treåring på en strand fikk verden til å våkne. Akkurat nå foregår det en annen humanitær krise, som ifølge FN er den tredje største krisen i verden etter Syria og Jemen.

I det sørlige og østlige Afrika er over 50 millioner mennesker rammet av sult. Etiopia er det landet som er hardest rammet, med den verste tørken på 30 år. Mer enn 400.000 barn lider av alvorlig akutt underernæring, og mer enn 10 millioner mennesker i landet trenger umiddelbar matvarehjelp. Barna på landsbygden i Etiopia rammes hardest.

Debattant: Lande trenger støtte —

Vi forstår godt at det er vanskelig å ta innover seg. Det er en stille og snikende katastrofe som sakte, men sikkert blir verre og verre. Har du plass i hjertet til en krise til? Eller må vi la denne krisen «vente litt», til medienes søkelys på Syriakrisen dabber av?

Jeg håper inderlig vi fortsetter å gjøre det vi kan for det syriske folk, både de som er på flukt, og de som fortsatt er i Syria og lever under umenneskelige forhold. Samtidig har jeg et inderlig håp om at vi også klarer å rette fokus mot et annet land som desperat trenger vår støtte og handling nå!

Vi ser nå at El Niño er mer kompleks og har større påvirkning på været over hele kloden enn det vi trodde for noen år siden. Fenomenet oppstår i Stillehavet, men påvirker store deler av verden, og det har ulik effekt på ulike steder. Noen steder, som i Etiopia, fører det til tørke. Andre steder fører det til flom. I tillegg til umiddelbar nødhjelp, arbeider vi for å styrke den lokale motstandskraften mot katastrofer. Ikke minst fordi klimaendringer vil kunne føre til mer ekstremvær i fremtiden.

Humanitære kriser snur opp ned på livene til barn. Ved siden av å sulte, mister de ofte følelsen av trygghet og stabilitet. Manglende trygghet henger ofte sammen med at barn i kriser går glipp av skolegang, og altfor ofte returnerer de ikke til skolebenken når krisen er over. Veien er kort til barnearbeid og overgrep når barn må arbeide for å bidra til familieøkonomien.

Akkurat nå er det viktigere enn noensinne å fokusere på barnas behov, samt de sårbare lokalsamfunnene. Vi må bidra med vann, næring og mat — og frø som kan gro i tørken. Vi må sørge for helsesjekk av gravide og barn, slik at feil- og underernærte barn får medisinsk behandling.

Mikal Hem:

Utdanning er en annen viktig prioritering — også under katastrofer. Vi må blant annet sørge for skolematordninger for å holde barna på skolen. Vi må også tenke langsiktig og styrke lokalsamfunnenes motstandskraft i møte med nye klimaskapte katastrofer.

Like før jul var en av Norges mest kjente bloggere, Linnéa Myhre, på reise i Etiopia. Myhre er blant annet kjent for sin åpenhet rundt egne spiseforstyrrelser. I møte med en tynn liten gutt som nesten ikke orket å gå på skolen fordi han var konstant sulten, brøt Linnéa Myhre fullstendig sammen. Hun vet så altfor godt hvordan underernæring bryter deg ned.

Vi forventer ikke at dere alle skal bryte sammen i gråt på vegne av barna i Etiopia. Vi ønsker snarere å slippe å vise de aller sterkeste bildene, som ved siden av å vekke medfølelse ofte fremstiller barn i et uverdig lys.

Lege:

Etiopiske myndigheter klarer et godt stykke på vei å håndtere krisen i landet på egen hånd. Når de nå likevel biter stolt— heten i seg og ber om hjelp fra internasjonale samfunnet, forstår vi at det er alvor. Plan Internationals lokalansatte på landsbygden i Etiopia er vitner, og i samarbeid med andre hjelpeorganisasjoner gjør vi det vi kan for å hjelpe. Men behovet er større enn ressursene.

Er det mulig å få verdens oppmerksomhet og vekke givergleden uten at vi må ty til sjokkbilder? Etiopias barn trenger vår støtte nå. La oss bidra før katastrofen blir enda verre og umulig å håndtere.

Vi glemmer ikke bildene fra Etiopia i 1984. La oss håpe vi også har lært noe.