Regelverk mot rehabilitering

Pasienter med nakkeskade, som er gitt opp av resten av det offentlige helsevesen, blir rehabilitert på Sandane i Nordfjord. Til grunn ligger banebrytende forskning ved Haukeland universitetssykehus. Staten sparer millioner i trygdeutbetalinger, mens pasientene får regningen. Og de som ikke har råd til rehabilitering, forblir syke.

Publisert:

Marianne Sunde, frilansjournalist

Helseminister Sylvia Brustad får herved en hastesak: Nakkeskadde, som har lidd i årevis uten adekvate behandlingstilbud, blir nå rehabilitert hos spesialist i manuellterapi Bertel Rune Kaale ved Firda Fysikalsk Medisinsk Senter (FFMS) på Sandane i Nordfjord. Men et firkantet og rigid regelverk spenner bein på folk som vil rehabiliteres og komme tilbake i arbeid: Reise dekkes kun til nærmeste manuellterapeut, og pasientene ved FFMS får følgelig ikke dekket reise og opphold til behandling.

Fra Soria Moria-erklæringen: «Mange er i dag ufrivillig trygdemottakere i stedet for å være i arbeid. Regjeringen anser dette som en av de største velferdspolitiske og økonomiske utfordringene vi har». Med det medisinske gjennombruddet ved Firda/Haukeland har regjeringen nå mulighet til å ta en utfordring og sette mennesket i fokus, og sørge for at rehabilitering av nakkeskadde ved FFMS blir en del av det offentlige helsetilbudet.

Bertel Rune Kaale er den første som har klart å klinisk diagnostisere skader på ligament (leddbånd) mellom nakken og hodet. Han har forsket på denne type skader i 17 år, og for 12 år siden fikk han med seg Jostein Kråkenes, overlege ved Nevroradiologisk seksjon på Haukeland universitetssykehus.

Kråkenes utviklet en MRI-metode for å ta bilder av båndstrukturene i øvre nakkeregion. Han forsvarte i september 2004 sin doktorgrad på dette arbeidet. Kaale er også i ferd med å avslutte sitt doktorarbeid. To av i alt fire artikler, som ledd i dette arbeidet, ble i 2005 publisert i det amerikanske legetidsskriftet Journal of Neurotrauma (2005; 4: 466-75 og 2005; 11:1294-1302). Kråkenes og Kaale har sammen undersøkt og utredet et stort antall pasienter, og Kaales kliniske undersøkelse samsvarer godt med tolkningen Kråkenes gir av MRI. På den årlige verdenskongressen i Cervical Spine Research Society som var i San Diego 3-5 desember 2005 la Kråkenes frem det felles forskningsarbeidet.

Ligamentskader i nakken utløser ofte smerter, noe som gjør at pasienten automatisk unngår visse bevegelser. Dette kan føre til muskelsvinn i nakkeregionen med det resultat at pasientens helsetilstand gradvis forverres. Selv kunne jeg for 15 år siden ikke lenger fortsette i full stilling grunnet nakkeskade. Fra spesialisthold ble det presisert at det med de rådende diagnostiske metoder ikke var mulig å stille en diagnose. I alle disse årene har jeg gått til fysikalsk behandling i Oslo, tidvis flere ganger i uken. Likevel ble jeg gradvis sykere. I april 2004 endte det med akuttinnleggelse på nevrologisk avdeling på Ullevål sykehus. Det var begynnelsen på fem måneder på sykehus og institusjoner, fortsatt uten verken å få diagnose eller hjelp. I september samme år var jeg til undersøkelse ved FFMS og til MRI på Haukeland/Capio Diagnostikk. Resultatene fra de to undersøkelsene samsvarte: alvorlig og omfattende leddbandskader mellom hodet og de øvre nakkeleddene.

Ved FFMS ble jeg forklart hvorfor jeg ble så dårlig til tross for at jeg hadde gått til behandling og trent jevnlig i gruppe for nakkeskadde — og gjort bare «riktige» øvelser: «For å treffe med behandlingen må man treffe helt eksakt, man må treffe nåløyet». Det ble gitt et sammenliknende bilde: «Hvis man under en lekkasje kun tørker opp på gulvet, uten å tette lekkasjen, vil det før eller siden føre til oversvømmelse». Og etter å ha opplevd «oversvømmelsen» skjønner jeg billedbruken.

Leddbåndskader mellom øvre nakke og hodet er irreversible. Disse kan ikke repareres ved en operasjon fordi de ligger utilgjengelig til. Kaales rehabiliteringsarbeid går ut på spesifikt å trene opp muskulatur ved isometrisk trening for å erstatte funksjonen til de skadde leddbåndene. Til dette arbeidet benyttes en datastyrt objektivert nakketestmeskin, Multi-Cervical Unit (MCU). Maskinen viser tap av muskelfunksjon, samt type og omfang av funksjonsreduksjon, lagrer de eksakte posisjonene og setter opp en profil på hver enkelt pasient som brukes videre i opptreningen.

Da jeg begynte på rehabilitering etter nyttår i fjor, hadde jeg ikke muskelkraft nok til å presse hodet mot 120 gram i MCU-maskinen. For hver dag under rehabiliteringen, ble vekten gradvis økt. På andre rehabiliteringsperiode i mars, kunne jeg presse mot 2,4 kilo, og i juni 3,6 kilo. I tillegg til behandling i MCU-maskinen tilrettelegger Kaale et treningsprogram som er nitid tilpasset den enkelte.

Rehabiliteringsperiodene er på to uker, og hvor mange rehabiliteringsperioder som trengs avhenger av skadeomfang, hvor lang tid det er gått siden skaden og den enkeltes fremgang. Kaale uttalte til avisen Firda 13. november 2004 at siden 2002 hadde 61 nakkeskadde blitt rehabilitert. Av disse var 43 gått tilbake til arbeid eller studier. De pasientene som ikke hadde klart å gå tilbake i arbeid, hadde likevel fått et betydelig bedre liv med mindre plager. Det siste året har enda flere pasienter blitt rehabilitert. Blant disse en småbarnsfar og selvstendig næringsdrivende. Han hadde blitt utsatt for en ulykke for fire år tilbake og hadde ikke kunnet arbeide siden. Da jeg møtte ham første gang snakket han om «ekstremforvandling på to uker». Han var tre perioder ved FFMS i løpet av et halvt år, og er ferdig rehabilitert. Sist høst begynte han på sykepleiehøyskolen. Han reiste 3.000 kilometer tur/retur for å komme til behandling. Utgiftene måtte han dekke selv da hans lokale trygdekontor ga ham avslag.

FFMS er et vanlig fysikalsk institutt - men med uvanlig ekspertise. Siden instituttet har kommunal avtale, kan pasienter fra hele landet få dekket behandling etter ordinære satser. Men dette dekker likevel bare en del av kostnadene til den omfattende undersøkelsen/rehabiliteringen. De som utformet regelverket tok neppe høyde for at det skulle kollidere mot en medisinsk nyvinning.

På Gloppen hotell har det sittet pasienter og grått etter å ha vært til undersøkelse, fordi de vet at de med sin uføretrygd har ingen sted å ta pengene fra til flybillett og to uker på hotell X antall ganger for et rehabiliteringsopplegg. En pasient fortalte at han hadde tatt opp 100.000 kr i lån for å kunne betale behandlingsreisene. Ikke alle har en gang råd til undersøkelse. En mor i Oslo, som i mange år har levd uten diagnose og behandling for sine hode-/nakkeproblemer, er henvist til Firda/Haukeland av sin lege. Hun har kr 6000,- i rehabiliteringspenger pr. måned, og ba trygdekontoret om å få dekket utgiftene til undersøkelse, men fikk avslag og ble henvist til sosialkontoret. Hun ga opp.

Kaale uttalte videre i intervjuet med Firda at han årlig sparer staten for mellom fem og ti millioner i trygdeutbetalinger, men blir møtt med taushet og likegyldighet fra det offentlige: «Frustrasjonen over manglande interesse og engasjement er meir framtredande enn gleden over endeleg å kunne leggje frem det vitskaplege arbeidet. Eg hadde ventet utstrekte hender(...) Men blir møtt med stille».

I stedet for taushet og paralyse bør nå politikere og norsk helsevesen våkne og utnytte den kompetansen som finnes på Sandane. Forholdene bør bli lagt til rette for at flere fysioterapeuter skal kunne få opplæring av Kaale, med den gevinst at enda flere pasienter vil kunne få hjelp. Kronisk sykdom etter nakkeskade er ikke bare en belastning for den skadde, det er også en stor belastning for de pårørende. Vår nye regjering har lovet å lytte, og har nå muligheten til å vise handlekraft.

MANUELLTERAPEUT Bertel Rune Kaale ved Firda Fysikalsk Medisinsk Senter på Sandane bruker en datastyrt objektivert nakketestmaskin både til undersøkelse og behandling av nakkeskadde.Iår skal Kaale disputere for sin doktorgrad ved Haukeland universitetssykehus. FOTO: PER SVEIN REED

Publisert: