Hjelp! Barnefestene har tatt av

Passer det ikke å invitere alle, burde vel det være greit — selv uten andre foreldres godkjennelse på foreldremøte?

BURSDAGSFEIRING: Det er helt uakseptabelt å utelate en, to eller tre fra en klasse. Men det må da være greit å invitere en, to eller tre?skriver Inger-Lise Køltzow.

Inger-Lise Køltzow

Barn kommer i alle varianter. De er forskjellige. Likevel råder en tone om at alle skal invitere alle hver gang det er bursdag. Tanken er god. Alle for alle og en for en. Men det er ikke sikkert klassefest eller å invitere alle guttene eller jentene passer for alle.

Inger-Lise Køltzow

Guttorm Helgøy

Les også

råder foreldre til å invitere hele avdelingen/klassen

eller alle jenter eller gutter i barnebursdag. Men noen barn trives ikke med støyen som følger med en klassebursdag. Slett ikke alle har plass til hele klassen hjemme. Da kan de ha det ute, sa du? Det er ikke sikkert alle synes det høres greit ut.

De møter en sterk tradisjon å stå opp mot når alle skal inviteres. Og feiringene akselererer. Alltid. Før var langpannekake, pølser og noen selskapsleker nok. Så gikk det over til bowling og kinobursdag, temabursdag eller bursdag på Lekeland. Det er problematisk. Ikke alle har råd.

To elever i hver klasse vokser opp i fattige familier. De får store problemer med å henge med. Når man ikke har råd til gave, blir bursdagskjøret veldig overveldende. Kombinert med presset om å invitere alle. Helt uoverkommelig. Punktum.

Det er helt uakseptabelt å utelate en, to eller tre fra en klasse. Men det må da være greit å invitere en, to eller tre? Når Guttorm Helgøy sier at vi skal bli enige om hvordan man inviterer færre barn i grupper på foreldremøtet, tenker jeg det ikke alltid er så enkelt. Barn og familier kommer med så mange fasonger, muligheter og begrensninger.

Debatt: — Jeg godtar ikke kravene til barnebursdager. Jeg får heller bli upopulær:

Les også

Lut lei av prestasjonsjaget

Er det riktig å forlange at alle inviterer alle, alltid? De som vil, kan og har lyst, gjør jo det. De vet at det er bra for klassemiljøet. De synes bursdagen er en fin anledning til å se klassen sammen. Jeg tror mange gjør det fordi det er forventet. Man henger seg på. Man spør ikke barna hva de vil. For bursdag betyr alle. Ferdig snakket! Skulle man tro. Men så enkelt er det ikke.

Jeg har selv erfart å levere barnet mitt som gjest i en klassebursdag der familien hadde leid SFO-lokalene for å få plass til alle. De ble totalt to gjester. Ingen hadde gitt beskjed. Selv om familien levde opp til alle konvensjoner, ble de sviktet. Barnet ble støtt ut, på sin dag, på verst tenkelige vis.

Debatt: — Mye var bedre før. Vi hadde i hvert fall tid til å feire bursdag:

Les også

Overdådige barnebursdager

Velkommen til skolegården! Deg snakker vi ikke med. Din bursdag gidder vi ikke gå i. Og vi foreldre lar dette skje. Vi synes det er greit at barna ikke vil gå. Det er en liten prat unna å få barna motivert til klassekameratens bursdag: «Husker du din bursdag? Hvor mye du gledet deg, og hvordan vi planla? Sånn er det for den som har bursdag på lørdag også! Klart du skal være med så han får en fin dag!»

Litt takhøyde hadde ikke vært å forakte. For hverandre, for mangfold. Er det klassefest, så motiverer vi barna våre. Selv om bursdagsbarnet ikke er det med høyest status. Kan ikke barnet ditt komme, gir vi beskjed. Og passer det ikke å invitere alle, burde vel det være greit — selv uten alle andre foreldres godkjennelse på foreldremøte?