Ut i skogen og opp i trærne

Dagens unge får klimaproblemene i arv. Vi må få klimautdanning inn i skolen, skriver Espen Gamlund og Siri Kalvig. Gode norske dyder som måtehold og friluftsliv kan hjelpe de unge til å forstå at vi må ta vare på kloden.

  • Stormgeo
  • Universitetet I Stavanger
  • Stipendiat
  • Siri Kalvig
  • Uio
  • Doktor I Filosofi
  • Espen Gamlund

Hvordan skal vi takle globale klimaendringer? Det hersker betydelig vitenskapelig enighet om at klimaet endrer seg, og at dette vil kunne få alvorlige konsekvenser for mennesker både i nåtid og framtid.

Mye har vært sagt og skrevet, og flere tiltak har vært nevnt for hvordan vi best kan løse klimaproblemene. Få har imidlertid diskutert muligheten som ligger i utdannelse for å møte og løse klimautfordringene. Regjeringens klimakampanje «Klimaløftet» har vært et slikt virkemiddel, men vi trenger flere initiativer og vi trenger en koordinert langtidssatsing på utdanning for klima , eller utdanning for å møte klimaendringene.

Alle bør lære om klima

Vi vil gi noen gode grunner til hvorfor et slikt prosjekt er viktig, og komme med innspill til hva en slik utdanning for klima bør inneholde.

Med «utdanning for klima» tenker vi først og fremst på opplæring i skolen. Utdanning for klima er selvsagt også relevant og viktig på andre områder i samfunnet: for politiske myndigheter, mediene, bedrifter, institusjoner og organisasjoner. Når vi primært har utdanning i skolen i tankene, er det fordi det hovedsakelig er dagens barn og unge som vil arve de største problemene klimaendringene skaper.

Husk på utdanningstiåret

En del er allerede gjort for å gjøre elevene bedre rustet til å takle de miljømessige utfordringer vi står overfor. I 2002 vedtok FNs generalforsamling at tiåret 2005-2014 skulle være utdanningstiåret for bærekraftig utvikling. UNESCO fikk i oppgave å koordinere internasjonale tiltak som vil fremme dette tiåret. Her til lands er Utdanningsdirektoratet ansvarlig for tiltaket.

De har bestemt at det som kalles «utdanning for bærekraftig utvikling» ( Education for Sustainable Development , ESD) skal være en fullt ut integrert del av den normale aktiviteten på skolene. Det dreier seg om utvikling av verdier, holdninger, kunnskaper og ferdigheter som setter elevene i stand til å forholde seg til og håndtere morgendagens miljøutfordringer.

Barn og unge må med

Dette er gode tiltak som bør følges opp. Men samtidig er det viktig ikke å glemme at klimaendringene er en av de viktigste truslene mot en bærekraftig utvikling. Vi mener derfor at de globale klimaendringene og hvordan vi kan takle dem, bør være få høyere prioritet. Etter å ha studert dagens fag— og læreplaner for grunnskole og videregående skole, er vi ikke imponert over det som tilbys i dag om klima og klimaendringer. Her trengs et løft. Det vi trenger er et langsiktig, systematisk og obligatorisk tilrettelagt opplegg for klimaundervisning i skolen.

Men hvordan skal og bør et slikt utdanningsopplegg se ut? Hva skal en utdanning for klima inneholde? Hvordan kan vi på best mulig måte ruste barn og unge til å takle morgendagens globale utfordringer knyttet til klimaendringer og fattigdom?

Sats på realfag og økonomi

Klimaendringene er trolig den største tverrfaglige utfordringen vi står ovenfor. De reiser spørsmål og problemstillinger av vitenskapelig, økonomisk, teknologisk, politisk og etisk art. En løsning på et tverrfaglig problem som klimaendringene krever derfor tverrfaglig kompetanse. Vi trenger realister som kan utvikle nye teknologiske løsninger for fremtiden. Økt satsing på realfagsutdanning er derfor nødvendig.

Her gjøres det noe allerede. Regjeringen la nylig frem en ny realfagsstrategi som blant annet har som mål å øke rekrutteringen til realfag - både blant jenter og gutter. Vi trenger økonomer som kan løse de økonomiske utfordringene som klimaendringene bringer med seg: Hva er de mest lønnsomme investeringene med tanke på å skape en overgang til et bærekraftig samfunn? Hva er forholdet mellom kostnad og nytte når en skal sette konkrete tiltak for å begrense effektene av klimaendringene ut i livet?

Frem for kritisk tenkning

Men en ensidig satsing på realfag og økonomi er ikke nok. Vi trenger også å løfte frem de etiske sidene ved klimaendringene. En utdanning for klima må legge vekt på kritisk tenkning, problemløsning, verdibasert kunnskap og fremtidsrettet tenkning.

Skoleelevene må tilegne seg evnen til å kunne sette spørsmålstegn ved nålevende generasjoners verdisett og levemåte. Vil dagens levemåte kunne fortsette? Har vi en plikt til å etterlate oss jordkloden i en bærekraftig tilstand til fremtidige generasjoner?

Måtehold og nøkternhet

Et sentralt etisk anliggende vil være å utvikle verdier og holdninger som kan bidra til å løse klimaproblemene. Her kommer man trolig ikke utenom de gode gamle dydene måtehold og nøkternhet. Barn og unge bør lære å vise moderasjon i sin omgang med og forbruk av naturens ressurser.

Det går en grense for hvor mye vi kan forbruke uten at det får irreversible konsekvenser. Spørsmål man kan oppmuntre elever til å stille er: Hva er vitale menneskelige behov? Hva trenger vi for å leve et godt og meningsfylt liv?

Ut i skogen og opp i trærne

Det er å håpe at man gjennom å oppmuntre til etisk refleksjon kan fremdyrke reflekterte borgere med den nødvendige bevissthet og kunnskap som skal til for å skape en overgang til et bærekraftig samfunn.

Men teoretisk refleksjon er trolig ikke nok for å få til en varig holdningsendring blant barn og unge. De trenger også praktisk erfaring med naturen de skal jobbe for å beskytte. Her er det godt gammeldags norsk friluftsliv som må til -fysisk og mental aktivitet i naturen. Filosofen Arne Næss sa en gang at han neppe kunne utformet sin dypøkologi hvis han ikke hadde tilbrakt så mye tid i naturen som han gjorde. Poenget er at varig holdningsendring til naturen ikke skapes i klasserommet alene; naturopplevelser bør derfor være et aktivt virkemiddel i undervisningen. Ut i skogen, opp i trærne!

Alle gode krefter - bli med!

Vi trenger å tenke helt nytt om energibruk og forbruk av jordas begrensede ressurser. Hvordan skal vi mobilisere alle gode krefter for å sette morgendagens borgere i stand til å møte og løse de utfordringene de globale klimaendringer ganske sikkert vil gi? Å få klima og energipolitikk inn i fagplanene på skolen er i alle fall et godt skritt på veien.

KILDE: UTDANNINGSDIREKTORATET