Utlevering av Krekar vil skade rettsstaten

Det er få igjen av oss som kan takke Sveriges respekt for asylretten for våre liv. Høyreleder Erna Solberg mangler respekt for tredelelingen av vår statsmakt når hun vil påvirke påtalemyndighetene og domstolene til å utlevere mulla Krekar.

Publisert: Publisert:

PÅ FLUKT: Sverige viste oss under krigen hvordan folkerettens asylvern skal praktiseres, skriver Edvard Vogt. Den gang ble vi kalt terrorister, vi ble reddet fra en sikker død ved å flykte over grensen. Bildet viser et norsk ektepar på flukt under krigen. Foto: SCANPIX

  • Professor Emiritus
  • Edvard Vogt

Høyres leder Erna Solberg har vunnet mange stemmer for sitt parti ved sine iherdige forsøk på å få Krekar utlevert til en sikker død i Irak. Regjeringen har hittil hatt tilstrekkelig respekt for folkeretten og for norsk rettssikkerhet til å motsette seg hennes krav.

Krekar forteller i sin meget leseverdige bok «Med egne Ord» (Aschehoug 2004), både om sitt arbeid for selvstendighet og demokrati i Kurdistan, som leder av det verdikonservative kurdiske parti Ansar-al-islam der, og om sin senere mer begrensede politiske virksomhet under asyl i Norge.

Amerikanske CIA har imidlertid valgt å alliere seg med et annet kurdisk parti, og har konstruert usannsynlige og for lengst motbeviste historier om den religiøse og nasjonalistiske Krekar som en slags «missing link» mellom kurdernes fiende, sekularisten Saddam Hussein, og den panarabiske al Qaida. Førstestatsadvokat Grimstad har deretter kompromittert den norske rettsstat ved sitt enorme og totalt mislykkede arbeid i Irak, Nederland og Norge for å «bevise» CIAs påstander og få Krekar dømt og utvist.

Farvel til tredelt statsmakt

Stortingsrepresentanten Solberg har sett det som sin oppgave å forandre de enkeltvedtak som det kompetente forvaltningsorgan har foretatt, og å påvirke påtalemyndigheten og domstolene ved å fremstille Krekar, en tidligere leder av et av Høyres søsterpartier i Midtøsten, det verdikonservative kurdiske parti Ansar al-Islam, som en fare for Norges sikkerhet.

Dette på tross av at rettssikkerheten i Norge bygger på grunnlovens tredeling av statsmakten. Stortingsrepresentanter er lovgivere og skal ikke ha den innflytelse over forvaltningen og rettssystemet som Solberg tiltar seg.

Fører samme krig

Ved sine aksjoner mot Krekars asylrettigheter fortsetter Erna Solberg Saddam Husseins krig mot motstanderne av sin totalitære og sekulære enhetsstat. Ved å kriminalisere Krekars politiske arbeid, kriminaliserer hun også de landflyktige norske partiledere som under krigen i Norge fortsatte sitt politiske arbeid fra Sverige og England.

Muligheten for at brudd på folkeretten kan bli straffet eller hevnet, er noe både en Saddam Hussein og en Erna Solberg må finne seg i. Saddam er allerede blitt dømt til døden for sine påståtte folkerettsbrudd. Solberg bør da kunne tåle at den som hun her truer på livet, tillater seg å informere henne om at hun etter islamsk rett kan bli straffet om hun blir hovedansvarlig for at en asylberettiget blir utvist og drept.

Norsk likvidasjonspraksis

Krekar kunne også ha henvist til norsk rett. Under og etter vår egen frihetskamp ble mange nordmenn dømt til døden for medvirkning til at jøder og frihetskjempere ble overlevert til tortur og sikker død hos deres fiender.

Under krigen fikk jeg selv i oppdrag å likvidere en nordmann som hadde overlevert norske frihetskjempere til tortur og død hos tyskerne. Jeg nektet å utføre oppdraget. Vedkommende ble dømt og henrettet tre år senere. Om Krekar blir drept, er det ikke sikkert at det kurdiske rettssystem bruker like lang tid.

Advarsler skal straffes

I stedet for å takke Krekar for den betimelige advarselen, bruker Solberg den som et nytt grunnlag for en utvisning av ham. Informasjonen om at islamsk lov krever dødsstraff for den som rettsstridig overleverer en asylberettiget til tortur og død, anmelder hun som en straffbar trussel.

Det er fare for at denne oppkonstruerte straffesaken «tilfeldigvis» kan bli tildelt en inkompetent dommer. På dette uvanlige området finnes det slike. En straffedom kan da gi hjemmel for en utvisning som resulterer i at Krekar blir drept.

Vi som var terrorister

Sverige viste oss under krigen hvordan folkerettens asylvern skal praktiseres. Dessverre er det få igjen av oss som den gang ble kalt terrorister, og som ble reddet fra en sikker død ved å flykte til Sverige. Det var sjeldne unntak fra svensk flyktningpolitikk når enkelte lokale svenske embetsmenn, landsfiskalene, overleverte norske flyktninger til Gestapo.

Slik Krekar advarer Solberg i dag, kan vi gå ut fra at de som ble utlevert og drept advarte landsfiskalene (stedlig politi, red. anm.) om at deres medvirkning til drap var straffbar. I de tilfeller hvor disse landsfiskaler ble stillet til ansvar, var det ingen av dem som var freidige nok til å påstå at asylsøkernes advarsler var trusler som ga et rettslig grunnlag for å nekte dem asyl.

Sverige handlet korrekt

Bortsett fra disse meget få overgrep, var den svenske behandling av de norske flyktninger korrekt. Ved en anledning i april 1945 var jeg sammen med jussprofessor Kristen Andersen til stede under en samtale om svensk asylrett mellom den svenske statsråd Möller og den norske Høyre— leder byfogd Harald Gram. Samtalen fant sted i Möllers hjem i Stockholm.

Statsråd Möller var en som hadde hovedansvaret for å administrere de norske flyktningenes asylrett i den svenske regjeringen. Den ga oss blant annet rett til militærtrening i Sverige og til å vende tilbake til Sverige etter oppdrag i Norge.

De visste om våre oppdrag

Möller kjente Grams sønn, Gregers, og visste at han med moralsk støtte fra sin far ofte hadde reist fra sitt asyl i Sverige til militære oppdrag i Norge. Uten at han hadde innvendinger, visste Möller også at jeg selv på dette tidspunkt deltok i forberedelsen av et militært oppdrag i Norge.

Oppdraget ble for øvrig avlyst da det en uke senere ble klart at krigen nærmet seg slutten. Jeg reiste i stedet tilbake til Norge i en av de norske infanteribataljoner som med Möllers godkjennelse var blitt utdannet i Sverige.

Takk til Sverige

Statsråd Möller fortalte oss blant annet at enkelte tyskvennlige svenske politikere forgjeves hadde forsøkt å få den svenske regjering til å innskrenke de norske flyktningers rettigheter. Deres argument var ikke at de norske flyktningers virksomheter var folkerettsstridig, men at de utfordret det militært overlegne Tyskland og derved truet Sveriges nasjonale sikkerhet.

Vi som kan takke Sveriges respekt for asylretten for våre liv, er nå så få at Solberg ikke behøvde å frykte våre stemmer. Valgtaktisk var hennes utspill vellykket. Det hun og vi alle bør se som en trussel er ikke islamsk lov, men den skade som en rettsstridige utlevering vil påføre den norske rettsstat.

Er det historieløst av Erna Solberg å ville utlevere mulla Krekar? Si din mening under!

Publisert: