Vi trenger kvinnelige imamer

En kvinnemoské med kvinnelige imamer er første skritt på veien mot å bryte menns monopol på tolkninger av islam.

FOR ALLE, IKKE BARE MENN: Et av målene våre er at vi i fremtiden kan åpne en moské for alle med både kvinnelige og mannlige imamer. Men akkurat nå trenger vi en kvinnemoské med kvinnelige imamer, skriver Sherin Khankan. Arkivfoto: Scanpix Heiko Junge / NTB scanpix

  • Sherin Khankan

**I etterkant av** id-feiringen i Grieghallen i Bergen i september, har debatten rast. Skal vi tolerere at kvinner og menn slippes inn gjennom forskjellige innganger, eller bryter det med våre verdier om likestilling mellom kjønnene? Men debatten om likestilling og integrering av muslimer handler om mer enn separate innganger.

SHERIN KHANKAN PRIVAT

I januar 2016 åpner Danmarks første kvinnemoské med kvinnelige imamer i København. Flere muslimske kvinner sier at de lengter etter et rom som er deres, hvor de kan be med andre kvinner, ha muligheten til å utfolde seg og ikke defineres av menn. De ønsker også samtaler med kvinnelige imamer om juridiske, religiøse, eksistensielle og åndelige spørsmål og dilemmaer. Imamer har ikke alltid utdannelse i islamsk vitenskap, og det fører ofte til problemer når islam tolkes i en konkret sammenheng. Ofte hører vi utsagn som bunner mer i patriarkalske tradisjoner enn islamsk teologi.

I den nye gruppen Femimam med kvinnelige imamer settes det krav til utdannelse, ledelse av bønn og evnen til å fungere som sjelesørger, det vil si evnen til å møte andre mennesker med raushet, åpenhet og toleranse. For en imam er ikke bare en person som leder bønnen for andre og holder talen (khutbaen) i moskeen hver fredag.

Danske imamer er også med på å definere islam i Danmark. De er altså ansvarlige for hvordan islam oppfattes av folk flest. Kvinnelige imamer vil kunne bidra til å bryte med forestillingen om at islam er en kvinneundertrykkende religion.

Det vil også bli vanskeligere for islamkritikere å hevde at Koranens innhold i seg selv virker undertrykkende når de ser muslimske kvinner ta ordet med nettopp Koranen som frigjørende referanseramme.

Les også:

Les også

- Strengere i Grieghallen enn i Mekka

Den nye moskeen med kvinnelige imamer bygger på ideen om at den som har kunnskap, bør opplyse andre. Vi er med andre ord opptatt av kunnskap og ikke diskusjoner om kjønn eller om kvinner bør lede bønn for menn og kvinner.

Bønnen handler om Allah — alle tings opphav. Poenget er at det ikke finnes noen omvei til Allah. Veien går gjennom medmennesket, og det krever mye raushet, tålmodighet, følsomhet og ikke minst interesse for hva som er viktig for det enkelte mennesket. De klareste tegnene på at et menneske bærer islam i hjertet, er nettopp vennlighet og sjenerøsitet.

Jeg ønsker et oppgjør med ideen om kjønnene som komplementære størrelser, det vil si ideen om at kjønnene har spesifikke karakteristika, temperament og bestemte roller her i livet. Kvinnelige imamer vil kanskje i større grad enn mannlige være opptatt av sentrale spørsmål om kvinners rettigheter. Og kvinnelige imamer vil levere nye fortellinger om islam i Europa, spesielt fortellingene som handler om kvinner i islam.

Det innebærer også en avpolitisering av religionen med større fokus på Koranens åndelige dybder.

Vi trenger å bryte det mannlige monopolet på fortolkningen av Koranen og de mannlige fortellingene om islam. For noen muslimske kvinner innebærer en nylesning av Koranen et oppgjør med ideen om kjønnene som komplementære størrelser, en kritikk av polygami som legitim praksis, og et større fokus på kvinners rettigheter teologisk og politisk. Det innebærer også en avpolitisering av religionen med større fokus på Koranens åndelige dybder.

Målet med kvinnelige imamer er også å imøtekomme et nytt behov hos unge muslimer i Europa. Femimam har for eksempel gjennomført en av de første interreligiøse islamske vielser i Europa - mellom en troende kristen mann og en troende muslimsk kvinne. En vielse som 96 imamer hadde sagt nei til siden brudgommen ønsket å bevare sin kristne identitet.

Les også:

Les også

«Andersland bør stå opp for verdiane ho seier at ho står for»

Fredagstalen i den nye moskeen med kvinnelige imamer vil være inspirert av en modernistisk tolkning av Koranen. Vi ønsker også å gjenopplive muslimske fortellinger og tradisjoner om store kvinneskikkelser i den islamske historien. En av dem heter Rabia al-Adawiyya (døde i 801) som sammen med andre muslimske lærde laget fundamentet for sufismen, islams åndelige visdomslære.

Rabia al-Adawiyya er et eksempel på en udogmatisk kvinnelig muslim, som legger grunnlaget for en ny vei for muslimer som innebærer et oppgjør med noen troendes hang til absolutte motsetninger. Rabia al-Adawiyya er et forbilde for mange kvinner i dag, og hun har mye å gi aktive muslimer i Vesten, selv om hun naturlig nok ikke var opptatt av muslimers situasjon som minoritet i vestlige samfunn.

Rettferdighet og likhet kan ikke overleve i en patriarkalsk struktur.

Rettferdighet og likhet kan ikke overleve i en patriarkalsk struktur. Likhet skal sikres overalt også i den religiøse sfære som moskeen er. Ideen om fastlagte familieroller og komplementære roller finnes ikke i Koranen.

Koranen snakker om kjønnene som likeverdige partnere. Begrepene «hustru» og «ektemann» og den patriarkalske strategien finnes ikke i Koranen. Det er derfor ikke snakk om bestemte roller i Koranen. Menn og kvinner har begge plikt til å søke og formidle kunnskap. På samme måte argumenterer Femiman og andre kvinnelige imamer i verden for ideen om at kvinnelige imamer er endel av den islamske historie, tradisjon og islamsk teologi.

Jeg vil ikke legge skjul på at jeg ønsker en moské for alle, men så lenge alt skapes i et fellesskap, er den enkelte nødt til å bøye seg for flertallet. Og hvis hensikten er å lytte til behovene som muslimer har i Danmark i dag, er det viktig å glemme sine egne behov. Man kan ikke være brobygger hvis man brenner alle broene bak seg.

Les også:

Les også

- Alle tros- og livssyn skal behandles likt

Poenget er at det er mulig å skape forandring uten å skape splittelse. En kvinnemoské med kvinnelige imamer er første skritt på veien mot å bryte menns monopol på tolkninger av islam. Det er første skritt på veien mot tydelige kvinnelige sjelesørgere som kvinner kan henvende seg til, mot kvinnelige imamer på sykehus og i fengsler, og mer fokus på kvinners rettigheter. Det er første skritt på veien mot nye fortellinger om islam og den koranske tanken om kvinner og menn som åndelige likeverdige partnere.

Moskeen vil være åpen for alle i forbindelse med gjesteforelesninger, koranopplesning og koranmøter. Men de få timene hver fredag samles bare kvinnene. Det er mulig å gjøre uten at det betyr at man er for segregering.

Et av målene er at vi i fremtiden kan åpne en moské for alle med både kvinnelige og mannlige imamer. Men akkurat nå trenger vi en kvinnemoské med kvinnelige imamer.

Og til dem som forsøker å redusere den nye kvinnemoskeen som bare en halvhjertet revolusjon, sier vi: Uansett om det er snakk om en kvinnemoské eller blandet moske, vil kvinnelige imamer revolusjonere menns monopol på offentlige fortolkninger av islam og patriarkatet.