Vil du ha en jobb i fremtiden?

Vi vet at 1 av 5 jobber slik vi kjenner de i dag, mest sannsynlig blir borte de nærmeste tiårene. Hvilken kompetanse kreves av fremtidens arbeidstakere?

Publisert Publisert

KUNSTIG INTELLIGENS: Maskiner vil i stadig større grad ta over valg i arbeidslivet, fordi maskiner gjør bedre og mer stabile valg enn mennesker. Foto: Scanpix

  • Dag Rune Olsen
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Det har trolig aldri vært vanskeligere å spå utviklingen i arbeidsmarkedet, for arbeidslivet endres hurtigere enn noen gang. Likevel er det nettopp dette spørsmålet statsråder fra OECD-landene ønsker å besvare når de møtes til OECD Skills Summit den 29. og 30. juni i Bergen.

Dag Rune Olsen

«Det er ikke de sterkeste artene som vil overleve, heller ikke de mest intelligente, men de som er mest mottakelige for endring», sa Charles Darwin. Det var neppe utdanning eller arbeidslivets kompetansebehov Darwin hadde i tankene. Like fullt kan det være nyttig å ha med seg dette perspektivet når utdanning for et ukjent arbeidsliv skal planlegges. Endringer i arbeidslivet er ikke et nytt fenomen. Det blir godt illustrert av Thomas H. Davenport og Julia Kirby i en artikkel fra Harvard Business Review i juni 2015, som presenterer det de kaller de tre æraene av automatisering. I den første ble hardt og manuelt arbeid erstattet av maskiner. I den andre tok maskiner over mer rutinepregede operasjoner. I den tredje vil maskiner i stadig større grad ta over valg, fordi maskiner gjør bedre og mer stabile valg enn mennesker.

De argumenterer for at man heller enn å spørre hva som blir det neste som erstattes av maskiner, bør en spørre om hvilke bragder vi kan oppnå ved hjelp av de mulighetene denne utviklingen gir. Det som er sikkert er at det vil bli avgjørende med digital kompetanse, og ikke minst teknologiforståelse. Vi må være i stand til å forstå og ikke minst til å jobbe sammen med maskiner.

  • Relatert sak: — Vi må lære oss å omgås roboter.

En solid universitetsutdanning gir et godt grunnlag for å tilpasse seg kompetansebehovet til et ukjent, fremtidig arbeidsmarked. Analytiske ferdigheter, evne til å løse sammensatte problemer samt kritisk og metodisk tilnærming er alle generiske ferdigheter som en universitetsutdanning gir. Og det er nettopp denne type kompetanse som arbeidsgivere setter stor pris på hos våre kandidater, viser Kompetanse 2020, en undersøkelse blant arbeidsgivere som har ansatt kandidater utdannet ved Universitetet i Bergen.

I tillegg blir studentene våre presentert for utfordringer som lærer dem å lære seg selv. Det omtales som meta-læring og er viktig forutsetning for livslang læring og tilpassing til et skiftende arbeidsliv. Kompetanse 2020 avdekket imidlertid at våre kandidater hadde liten erfaring med de arbeidsformene vi typisk finner på de fleste arbeidsplasser. Det har vi tatt på alvor og i undervisningen inngår prosjektarbeid, arbeid i grupper og oppgaver i samarbeid med arbeidslivet i økende grad. Vi vet at sosiale ferdigheter er viktig i et arbeidsliv under endring og at disse må inngå i de generiske ferdighetene våre studenter tar med seg inn i arbeidslivet.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) sin Kandidatundersøkelse for 2015 som nylig ble lagt frem viser blant annet at det er en «mistilpasning, det vil si de jobber ufrivillig deltid eller har jobber hvor utdanningen ikke oppfattes som relevant, blant masterstudenter i Norge. Denne mistilpasningen varierer mellom ulike utdanninger. Blant humanister svarer nær 1 av 3 at de er «mistilpasset» et halvt år etter avlagt eksamen.

Jeg tror statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet har et poeng når han peker på fordommer og manglende forståelse av hvilke ferdigheter humanistisk utdanning gir. Her må vi jobbe systematisk for å øke forståelsen av hvilken kompetanse de ulike utdanningene representerer og hvilke muligheter de bringer for arbeidslivet. Dette var også tema da jeg i april deltok jeg på et toppmøte i regi av EU for ledere i utdanningssektoren og departementsledere.

I tillegg til den generiske kompetanse som en universitetsutdanning gir, er det viktig å styrke samspillet mellom akademia og arbeidslivet. Til tross for at dette har vært et uttalt mål fra kunnskapsmyndighetene viser NIFU-undersøkelsen at man ikke har lykkes helt. Jeg tror at mer praksis i utdanningene er en måte å sikre dette samspillet på. En annen er kunnskapsklynger, der UiB samler sine forsknings- og utdanningsmiljøer med aktører fra næringsliv og offentlig sektor.

Et eksempel på en slik klynge er Media City Bergen, der våre utdanningsmiljøer innen media samles med aktører fra mediebransjen, med et mål om mer praksisnær utdanning, økt innovasjon og verdiskapning i samarbeid med en bransje med stort behov for reorientering og nytenkning. Vi tror også at det er nyttig at aktører utenfor akademia bidrar til selve utformingen av studiene, slik man for eksempel har gjort med den nye sivilingeniørutdanningen i havbruk og sjømat. Gjennom slike tiltak bygger vi ned avstanden mellom akademia og arbeidslivet. Trolig vil dette gjøre arbeidslivet bedre i stand til å forstå hvilken kompetanse utdanningen gir, samtidig som akademia får bedre innsikt i hvilken kompetanse som trengs.

Om OECD-statsrådene gir oss svaret på hvilken kompetanse fremtidens arbeidsliv fordrer, er noe usikkert. Jeg ser uansett frem til en bred diskusjon om hvilken kompetanse Norge trenger. Ikke minst er jeg opptatt av at politikere, arbeidsliv og akademia må sette seg sammen for å drøfte morgendagens kompetansebehov.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Når sist så du en stillingsbeskrivelse for tømrer som bygger utenfor tegningene?

  2. Uber er ikke delingsøkonomi

  3. Med fremtiden på konferanse

  4. La barna programmere

BT anbefaler

– Eg trur vi er heldige om vi får halde fram til helga

Studentar fryktar dei ikkje får fullføre fadderveka.

LES SAKEN