Fotballrepublikken Bergen

Kongen er i Bergen rett som det er, men i fotballens verden er Bergen i ferd med å bli en selvstendig republikk for godt.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 19 år gammel

Hans Hognestad

Gary Armstrong

Mai i Bergen er synonymt med festspill og folkefester som på ulike måter er vevd inn i patriotiske følelser. I en moderne, populærkulturell sammenheng er det på Stadion det er tydeligst at byen e' Bergen og laget e' Brann. På den ritualiserte 16. mai-kampen på Brann stadion synges Bergenssangen med størst patos. Spørsmålet er om denne sangen også er den mest relevante i Bergen dagen etter?

Over hele verden virker fotball drivende for ulike manifestasjoner av lojalitet og følelser knyttet til sosiale og kulturelle identiteter. Patriotisme assosieres med brusende følelser og manifestasjoner av lojalitet og identitet på måter som kan virke etnisk, religiøst og nasjonalt ekskluderende. I idrett er patriotisme ofte knyttet til nasjonalisme og uttrykk for nasjonale identiteter. Samtidig er det i idretten mange eksempler på at lokale lojaliteter heves over og kontrasteres nasjonale referanserammer.

Historikeren og bergenseren Matti Goksøyr har hevdet at de historiske betingelsene for identitetsdannelse i Bergen har bidratt til å skape en konservativ patriotisme tuftet på en internasjonal heller enn en nasjonal orientering. Byen er lukket inne blant de syv fjell og har i århundrer vært mer orientert mot havet og internasjonal handel enn mot det norske innlandet. I middelalderen ble Bergen et av de viktigste handelssentrene for hanseatene. Gudstjenester ble holdt på tysk i Mariakirken så sent som i 1868 og inskripsjonene på de gamle gravstøttene rundt kirken Den hanseatiske innflytelsen dannet grunnlaget for oppblomstringen av et dominerende borgerskap i byen som er godt synlig den dag i dag gjennom navn som Rieber, Friele, Mohn, Mowinckel, Fosswinckel, Meltzer og Konow. Under den dansk-norske unionstiden ble Bergen etter hvert den nest største og viktigste byen etter København. Etter oppløsningen av unionen ble mye makt flyttet østover. Stortinget ble lagt til Christiania, og i løpet av 1830-tallet var innbyggertallet i den nye hovedstaden større enn i Bergen. Som en fleipete kommentar til det gamle ordtaket om at bergensere ikke er fra Norge, sa Thomas Hylland Eriksen derfor en gang at bergensere siden har følt seg som en del av unionen Danmark-Tyskland.

Hva er Bergen? Hansa, Holberg, Bull, Grieg, Bryggen, Ulriken, Fløyen og buekorps er blant de tradisjonelle bergens-ikonene. I en moderne sammenheng er det likevel ingen steder der en bergensk identitet er så emosjonelt ladet og autentisk manifestert som på Brann stadion. Sportslig sett har klubben i tidligere tider vært utfordret av bydelslag som Djerv og Hardy (1930-årene) og Varegg og Årstad (1950-årene), men posisjonen som hele Bergens lag ser ikke ut til å ha vært truet siden klubben vant sitt første Norgesmesterskap i 1917. Brann står i et ikonisk forhold til byen på måter som i norsk sammenheng kun kan sammenliknes med den posisjonen Rosenborg har i Trondheim.

Bergen er kjent som «Borgerskapets by». Dette reflekteres i den historiske sammensetningen av styremedlemmer i Brann og har ført til at klubben ofte er blitt omtalt som en «sosseklubb». Like fullt har klubben blitt et bergensikon som samler støtte på tvers av sosiale klasseskiller, fra alle bydeler og langt ut i «Strileland». Dette merkes dersom man er i Bergen 16. mai. «Alle» ytrer seg om Brann denne dagen, selv om man aldri har satt sine ben på Brann stadion. Å mene noe om Brann er synonymt med å mene noe om Bergen. For dem som drar til Brann stadion levnes det liten tvil om hvor man er. Stadionet i Fridalen ligger plassert under det erkebergenske landemerket Ulriken og er farget i rødt og hvitt. Den nyeste Hansa-tribunen, bygget i 1998, kan leses som en manifestasjon av det symbiotiske forholdet mellom klubben, byen og det lokale ølet supporterne inntar på Fotballpuben på kannibalsk vis. Å drikke en Hansa er som å drikke Bergen. Hansa bryggerier har vært inne som sponsor for Brann helt siden 1920-tallet.

16. mai har siden 1982 vært fast dato for ligafotball på den norske fotballkalenderen. Særlig i Trondheim og Bergen er dette dagen da sportslige prestasjoner i kampene forut betyr mindre enn ellers. Man er garantert et stort publikum uansett. Og godt er det for et av lagene. Kun en gang de siste 20 årene har Brann ikke spilt 16. maikamp på Brann stadion. Utenforstående som opplever bergensere synge Bergenssangen med høyre hånden på brystet vil skjønne at den kollektive bergenske psyken ikke er helt som andre psyker. De siste årene har denne sangen blitt et fast innslag før kamper på Brann stadion. Sangen blir ellers gjerne fremført i stunder da den bergenske stoltheten skal bruse. Da festspilldirektøren våget å droppe fremføringen av denne sangen ved åpningen av Festspillene for et par år siden, ble det som kjent så mye leven at den ble tatt inn i igjen ved neste festspillåpning.

Bergenssangen er over 200 år gammel, skrevet i 1791 av Johan Nordahl Brun, poet og senere biskop i Bergen fra 1798 til hans død i 1816. Interessant er det at Nordahl Brun også skrev den første norske nasjonalsangen, For Norge K i æmpers Fødeland , på 1770-tallet, da han var del av den norske nasjonalromantiske eliten i København. I tillegg var han opprinnelig trønder. Går vi drøye to århundrer frem i tid vil kombinasjonen nasjonalistisk bergensborger med trønderske aner fremstå som en noe nær umulig kombinasjon. Blant bergensfotballens fotfolk snakker vi høyst sannsynlig med en person som hater Norges hovedstad, Norges Fotballforbund og er likegyldig til alt annet enn Brann og klubbfotball. Bergensere reiser ikke til Oslo for å se landslaget. En undersøkelse gjennomført i 2000 blant supportere av engelske fotballklubber viser at anglofilien står sterkere i Bergen enn andre steder i landet, mens interessen for landslagsfotball er påfallende svak. Bjarte Hjartøy kjører taxi og har to ulike røde og hvite skjerf i sidevinduene. Han deler fotballhjertet sitt i 50 prosent Brann, 49 prosent Middlesbrough og 1 prosent landslaget. Dette tilsier at det er noe i den gamle spøken om bergenseres forhold til nasjonen. Like fullt tar de fleste Brann-supportere av seg røde og hvite gevanter fra den 16. for å ikle seg bunader og annen finstas dagen etter.

Tidligere leder av Brann Supporter Team, Rune Bakervik, sammenliknet den sosiale prestisjen knyttet til det å sitte i styret i SK Brann med det å sitte i 17. mai-komiteen i Bergen. I begge tilfeller dreier det seg om posisjonering i forhold til institusjoner som på ulikt vis markerer et felles bergensk etos. Noen vil hevde at 17. mai over hele Norge har et mer lokalt enn et nasjonalt innhold. Mens feiringen i Oslo involverer kongen og samlende nasjonale symboler, er det ordførere og lokale celebriteter som dominerer 17. mai-feiringene i resten av landet. Samtidig er det visse trekk ved 17. mai-feiringen i Bergen som er annerledes enn andre steder. Det er høyere flosshatter og lengre sløyfer. Mer pomp og prakt. Lite taler for at hovedtaleren inkluderer resten av nasjonen i måten han sier «gratulerer med dagen, bærgænsære». I Bergen heter 17. maitoget «hovedprosesjonen», med en militær orden først for gradvis å bli mer og mer karnevalsaktig der regien er preget av å vise frem et bergensk kulturelt og etnisk mangfold, deriblant S.K. Brann, heller enn symboler på nasjonal enhet.

Når føler bergensere seg som nor d menn? Det skjer kanskje først de gangene Norge kommer til Bergen, i kraft av et kongebesøk eller en viktig fotballandskamp? Kongen er i Bergen rett som det er, men i fotballens verden er Bergen i ferd med å bli en selvstendig republikk for godt. Brann har ikke hatt en profilert landslagsspiller siden Kniksen på 60-tallet, og siste landskamp på Brann stadion var en 0-0 kamp mot Ungarn i oktober 1990. Kort tid etter trakk Ingvar Stadheim seg som landslagssjef og en scientist øst for vannskillet overtok. Mens resultatene er blitt bedre siden den gangen har følelsene for Norge kjølnet i Den anglogermanske fotballrepublikken Bergen.

Publisert
BT anbefaler

De har kjempet om Bergen i snart to år. Nå er det bestemt hvem som får bli.

Kommunen har nå bestemt hvilke tre selskaper som får dele byen mellom seg de neste to årene.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Front mot front-kollisjon på Austevoll

  2. Buekorps marsjerte før begravelsen til Julianna (13)

  3. I Bergen brenner streikeviljen blant lærerne, ifølge Utdanningsforbundet

  4. Bergensk kulturaktør har kjøpt denne øyen

  5. – Bergen sentrum er omgjort til et eneste stort utested

  6. Gutt bitt på vei til skolen: – Meld fra til politiet om du ser en løs hund