Over hele verden er det stadig populært å bo i byer, ikke minst for å få seg en jobb. Mye av verdiskapningen har sitt opphav her, men det samme har også store deler av verdens klimautslipp. Dermed er byer en sentral arena for å redusere nettopp klimagassutslipp.

I Norge har vi en byutviklingsmodell som forsøker å imøtekomme dette, men i mange land som står for en langt større andel av verdens klimautslipp, står ikke bærekraftig byutvikling øverst på agendaen. India har verdens tredje største utslipp av klimagasser. Dette vet de indiske styresmaktene godt, men de vil ha økonomisk vekst før klimakamp får førsteprioritet. Samtidig er det nettopp i land som India løsninger på våre felles klimautfordringer må utvikles, og da er byene sentrale.

Les også: Frank Rossavik:

Ifølge en ny WHO-rapport ligger 12 av verdens 25 mest forurensede byer i India. I Norge slås det alarm om det blir mer svevestøv enn 50 mg/m3, og i 2011 var det gjennomsnittlige målet i Bergen på 19 mg/m3. I Indias hovedstad Delhi var gjennomsnittet på 286 i samme år og på de verste dagene kunne verdiene overstige 1000. Selv ikke på Danmarks plass en stille og kald vinterdag har man vært i nærheten av å måle slike verdier.

Selv ikke på Danmarks plass en stille og kald vinterdag har man vært i nærheten av å måle slike verdier.

At Delhi er en av verdens mest forurensede byer, merker man fort. Etter en dag ute i byen er man skitten i huden og man kjenner det i halsen. Da Barack Obama besøkte Delhi i fjor ble det slått stort opp at den forventede levealderen hans ble redusert med seks timer etter tre dagers opphold i byen.

Luftforurensningen er ikke noe nytt i Delhi. Byen har en stor og voksende befolkning, fyring med både kull og ved er vanlig, og i mangel på skikkelig søppeltømming brennes mye av søppelet inne i byen.

I 1995 besluttet Indias høyesterett at alle nye kjøretøyer i Delhi skulle gå på blyfri bensin, og i 1998 fulgte de opp med at alle offentlige transportkjøretøyer skulle begynne å bruke naturgass. Dette førte til at luftkvaliteten bedret seg kraftig, men løsningen viste seg å være kortsiktig. I løpet av få år førte veksten av motorkjøretøy til at svevestøvet vendte tilbake. Dette skyldes ikke bare økt kjøpekraft, men også en bevisst politikk for å tilrettelegge for bilisme.

Utvikling er et paradoks i et land hvor kun de færreste kan drømme om å ta bilen til jobben.

Mens det stadig jobbes for å få plass til flere biler — som kun den øvre middelklassen har råd til - er det knapt noen satsning på kollektivfelt eller sykkel- og gangveier. Nå foretrekker stadig flere å kjøre bil for å unngå ubehaget fra den farlige luften. Da kan man rulle vinduene opp, skru på aircondition og lukke forurensningen ute. Så mens privatbilismen øker blir det stadig mer tidskrevende for folk flest å komme på arbeid. Trafikken står stille og luften tærer på helsen til de som prøver å komme fram, for nå er luften igjen så dårlig som den var på midten av nittitallet. Denne utvikling er et paradoks i et land hvor kun de færreste kan drømme om å ta bilen til jobben.

Les også:

Dårlig luftkvalitet er ikke bare ubehagelig, den dreper. Ifølge WHO dør omtrent 1,5 millioner indere av luftveisinfeksjoner relatert til luftforurensning hvert år. Luftforurensning dreper faktisk flest indere, nest etter hjertesykdommer. Mange ønsker seg derfor bedre og renere luft. Det har blitt en stadig vanligere del av middelklassens morgenritualer å orientere seg om kvaliteten på dagens luft. Men situasjonen kommer til å bli verre før den blir bedre. Som de fleste regjeringer i India har den nåværende regjeringen som mål å sikre økonomisk vekst og økt velstand, noe som fører til økt energiforbruk. Indias statsminister Narendra Modi har gjort det klart at han ikke har planer om å stramme inn på verken CO2— eller andre utslipp.

Den økte bevisstheten omkring problemet også blant dem med makt, har derfor så langt knapt ført til tiltak som kan bedre situasjonen. Statsministeren har foreslått noen symbolske tiltak, som å gjøre søndager om til sykkeldager og slå av gatelys når det er fullmåne. Slike forslag til små «grønne løsninger» har fått miljøbekymrede indere til å riste oppgitt på hodet.

Den indiske forurensningen er et globalt problem. Selv om hver enkelt inder etterlater seg et relativt lite økologisk fotavtrykk, så fører den enorme befolkningen til at India har verdens tredje største utslipp av klimagasser på rundt fem prosent. Og dette kommer nok til å øke: De siste årene har mange millioner indere beveget seg opp i middelklassen, og når stadig flere indere får bedre kjøpekraft, ønsker de seg en levestandard som inkluderer strøm hele dagen, motorsykkel eller en liten bil, og også gjerne kjøleskap og klimaanlegg. Kombinasjonen av befolkningsvekst, den økte kjøpekraften til den voksende middelklassen, og de fattiges drøm om et bedre liv med tilgang til strøm, fører samlet sett til en enorm økning av landets energibehov.

India har verdens tredje største utslipp av klimagasser. Deres forurensning er et globalt problem.

De færreste indere ønsker - forståelig nok - å redusere sitt eget energiforbruk for at, for eksempel, vi i Norge skal kunne fortsette med vårt rekordhøye forbruk som er omtrent ti ganger høyere enn Indias målt pr. innbygger. For dem kommer miljøsak ofte i direkte motsetning til fattigdomsreduksjon. Og da er det kanskje ikke så rart at økonomisk vekst blir prioritert.

Les også:

Hvordan skal vi i deler av verden som på mange måter har vunnet kampen mot ekstrem fattigdom forholde oss til dette? Er det rike land i vest som bør redusere sine utslipp selv om det går ut over forbruk og velstandsnivå vi er vant til? Bør fokuset ligge på å tilrettelegge for økonomisk vekst utenfor våre grenser? Og kan vi oppnå en økonomisk vekst som monner slikt at politikere i land som India kan vinne valg ved å vektlegge omstilling og et grønt skifte?

En ting er sikkert, om ikke vi viser omstillingsevne og ikke bare omstillingsvilje, er det liten grunn til å tro at India vil det.

Og her kan land som Norge gå foran og bidra til å finne løsninger. Vi har ressursene til å utvikle og prøve ut ny teknologi og dermed gjøre overgangen til mer miljøvennlige løsninger enklere for andre land. Vår livsstil bidrar også til å påvirke internasjonale livsstilstrender. Men ikke minst har vi en viktig rolle som investorer og forbrukere av produkter produsert i land som India. Valgene våre kan være med på å påvirke det vanskelige valget mellom mer eller mindre miljøvennlige løsninger i landene vi forholder oss til som både forbrukere og investorer.