**Trond er 18 år.** Han har hatt en problematisk oppvekst preget av rus og kriminalitet. Foreldrene klarte ikke å ta vare på ham, og det endte med at han ble flyttet til en barnevernsinstitusjon. Det siste året har Trond og en gruppe jevnaldrende jobbet med revy om å bo på institusjon. Noen av ungdommene er født i Norge. Noen kommer fra krigsherjede land. Enkelte bor på barnevernsinstitusjon, mens andre er over 18 år og er i fasen hvor de skal øve seg på å stå på egne bein. Felles for alle er at de bærer på erfaringer som er vanskelige å leve med uten hjelp. Arbeidet med revyen gir rammer for støtte, fellesskap og identitetsarbeid.

I tillegg til ungdommene er to voksne med i arbeidet med å lage revyen. Den ene er instruktør med bakgrunn som lærer og dramaforfatter. Den andre er musikkterapeut. Musikkterapeuten arbeider også individuelt med enkelte av ungdommene. Sammen med de voksne skriver ungdommene sangtekster og dramainnslag til revyen som skal settes opp på en av byens scener, en rockeklubb en kveld i desember.

Les også:

Ungdommene bruker tekstene til å ironisere over egen tilværelse og til å uttrykke følelser de ellers har problemer med å sette ord på. Med publikum i salen, får ungdommene anledning til å si hva de synes er viktig til byens politikere, personer som jobber i barnevernet og ikke minst til viktige andre i eget nettverk.

Deltakelse i musikkrelaterte prosjekter, kan utgjøre en betydningsfull ressurs i ungdoms integrering. Tilhørighet til ulike fellesskap er noe vi kvalifiserer oss til gjennom den vi er og hva vi gjør. At ungdom faller utenfor venneflokken, utdanningsløpet, arbeidslivet, primærfamilien eller muligheten til å etablere eget familieliv, er forbundet med risiko. Det er alvorlig både i et samfunnsperspektiv, et familieperspektiv og for den enkelte ungdom.

Integrering og kvalifisering til fellesskapet står sentralt i fagfeltet musikkterapi slik dette er utviklet som praksis— og forskningsfelt ved GAMUT, Griegakademiet ved Universitetet i Bergen. Musikkterapi brukes blant annet i integrering av mindreårige enslige flyktninger. Et annet formål er å hjelpe unge mennesker til deltakelse og selvstendighet i overganger mellom å bo på barnevernsinstitusjon og skulle flytte på egen hybel.

Unge som bor på barnevernsinstitusjon flytter gjerne for seg selv mye tidligere i livet enn ungdom som bor hjemme. Å flytte for seg selv krever kompetanse. På den praktiske siden handler det blant annet om å kunne balansere et personlig budsjett, beherske aktiviteter som å lage mat, vaske klær og holde boligen i orden. Det krever også kompetanse til å mestre relasjoner til for eksempel samboer, huseier, naboer, arbeidsgiver, kolleger, utdanningsinstitusjoner eller arbeidskontor. Det er langt fra gitt at unge besitter de praktiske, sosiale og emosjonelle ferdighetene som trengs for å kunne mestre en selvstendig tilværelse.

Musikkaktiviteter i fellesskap med andre ungdom og voksne, som for eksempel revygruppen til Trond, kan gi rammer for å lære seg nødvendige «lifeskills». Det øves på mye mer enn gitarspill og revytekster. Samtalene mens man rigger opp og ned utstyr, matpausene og samarbeidet når det skal ryddes opp før lokalet forlates, kan gi retning og støtte i viktige veivalg i livet.

Les også:

I et prosjekt kan relasjonen mellom musikkterapeuten og ungdommen være langvarig. Det kan ha verdi i et helhetlig behandlingstilbud med flere yrkesgrupper. Musikkterapeuten kan delta i fagmøter der ungdommens tilbud drøftes og planlegges, og på denne måten representere kontinuitet i en situasjon hvor ulike hjelpere kan oppleves som lite sammenhengende. På lengre sikt kan musikkterapeuten bli en viktig brobygger for deltakelse på andre livsområder, for eksempel som referanse når ungdommen skal søke jobb.

Nasjonal og internasjonal forskning viser at ungdom som har vært under omsorg av barnevernet og mottar hjelp også etter fylte 18 år, kommer bedre ut når det gjelder utdanning, inntekt, uførepensjon og dødelighet enn de som ikke har fått det. FN anbefaler at disse ungdommene får en støtteperson som kan bidra i planlegging og prosessen mot selvstendighet. Å spille sammen i band eller delta i revygruppe kan være en ressurs i dette arbeidet.

Bortsett fra et lite, men voksende miljø i Bergen, hovedsakelig initiert som et samarbeid mellom Griegakademiet og Aleris Omsorg, og etter hvert også i Oslo og Trondheim, benyttes musikkterapi i liten grad innenfor barnevernets virksomhet. Bufdir og Bufetat er interessert i musikkterapi, men har foreløpig ikke valgt å etablere egne stillinger til musikkterapeuter. Det er en utfordring at musikkterapi anvendes i så vidt liten grad i forebyggende arbeid både i skole, barnevern og på andre samfunnsinstitusjoner. Dette til tross for at effekten av musikkterapeutisk behandling er dokumentert innen flere praksisfelt, særlig psykisk helsevern og rus.

Effekten av musikkterapi som behandling i arbeid med ungdom er dokumentert i evidensbasert forskning gjort ved GAMUT, Griegakademiet. Musikkterapi kan fremme ungdommers motivasjon, utvikle sosiale relasjoner og forståelse av eget følelsesliv.

Musikkterapi gir bedre kommunikasjon, gjensidighet, mindre foreldrestress og større evne til å tolke barnet.

Evidensbasert forskning gjort i Danmark viser at musikkterapi for vanskeligstilte familier har en signifikant effekt for barnets utvikling, familiens samspill, samt tilknytning mellom foreldre og barn. Musikkterapi gir bedre kommunikasjon, gjensidighet, mindre foreldrestress og større evne til å tolke barnet. Gjennom musikkterapi forbedres barnets evne til sosial lek, samt foreldrenes engasjement i barnet.

Musikkterapi er anbefalt av Helsedirektoratet i nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser og i rusbehandling. Musikkaktiviteter er en ressurs med stort potensial i integrering av ungdom som står i fare for å havne utenfor.

Konsekvensen av at barnevernet ikke bruker musikkterapi er at samfunnet går glipp av en god mulighet til å fremme vanskeligstilte barns og unges helse og oppvekstvilkår. Vi har ikke råd til å la denne muligheten gå fra oss, det har i hvert fall ikke de barna og ungdommene dette gjelder.

For Trond var deltakelse i revygruppen avgjørende. Slike musikkprosjekter bør prioriteres når offentlige ressurser skal fordeles.