Alle har en psykisk helse

KRONIKK: Med ujevne mellomrom dukker det opp i mediene: Voldshandlinger og drap begått av personer med alvorlige psykiske lidelser. Med dette kommer også diskusjonen om hvorfor det skjedde og hva vi kan gjøre for å hindre at det skjer igjen.

Publisert Publisert

PSYKISKE LIDELSER: Innenfor fagmiljøene er det nå en bred enighet om at «de» faktisk ikke er så forskjellig fra «oss».

  • Marius Veseth

Dette er naturlige, betimelige og viktige spørsmål. Problemet oppstår imidlertid når samfunnsdebattanter går inn i diskusjonen på måter som bidrar til å hemme heller enn å fremme hensiktsmessige endringer. Jeg vil derfor forsøke å løfte frem noen andre måter å tenke rundt alvorlige psykiske lidelser, vold og hjelpeapparatet på som kan bidra til å bevege diskusjonen i en konstruktiv retning.

Drap og vold

I debattene som følger av fryktelige hendelser som drap og voldsutøvelse synes det lett å glemme at de fleste som begår alvorlige voldshandlinger ikke har alvorlige psykiske lidelser, og at de fleste som har alvorlige psykiske lidelser ikke begår alvorlige voldshandlinger. Videre er det slik at siden personer med alvorlige psykiske lidelser utgjør en relativt liten andel av befolkningen, så vil deres del i voldsstatistikken være svært liten.

Internasjonal forskning fremhever også at sannsynligheten for at en person med en alvorlig psykisk lidelse blir offer for vold er vesentlig høyere enn sannsynligheten for at en person med en alvorlig psykisk lidelse utøver vold. Således er det viktig å understreke at stereotypiske beskrivelser av sammenhengen mellom alvorlige psykiske lidelser og alvorlig voldsutøvelse er betydelig overdrevet.

«Bomber blant oss»

Med bakgrunn i denne kunnskapen ligger det et stort potensial for å krenke og støte mennesker med psykiske lidelser, gjennom eksempelvis å omtale dem som «mikroterrorister» (VGs Frithjof Jacobsen i en kommentar i februar 2013) eller "bomber blant oss" (advokat Carl Bore i en kronikk tidligere denne måneden på NRK Ytring).

Det er også slik at det ikke bare er lite vitenskapelig belegg for slike beskrivelser av personer med alvorlige psykiske lidelser, men de skaper også en unødvendig og uheldig redsel i samfunnet. Svarene som Jacobsen og Bore gir på problemene knyttet til alvorlige psykiske lidelser, vold og hjelpeapparat, bærer også preg av dette. Mens Jacobsen beskriver overvåking og hyppigere varsling til PST fra helsearbeidere som mulige løsninger, fremhever Bore på sin side sterkere tilsyn og redusert terskel for tvangsmedisinering. Begge deler er velmente råd som jeg frykter heller vil være til hinder enn hjelp for både samfunnet og personer med alvorlige psykiske lidelser.

Vekst og positiv utvikling

I min doktoravhandling undersøkte jeg hva som kjennetegner erfaringer av vekst og positiv utvikling ved bipolar lidelse, en psykisk lidelse som sammen med schizofreni og andre psykoselidelser gjerne grupperes blant de alvorligste. Studien er basert på dybdeintervjuer med mennesker som har opplevd positiv utvikling i en kontekst av å slite med psykiske plager.

Deres fortellinger viser hvordan de utfordringene som personer med bipolare lidelser møter og de strategiene som de nyttiggjør seg av, er svært like de utfordringer og strategier som mennesker som ikke strever med en psykisk lidelse opplever og anvender. Jeg undersøkte også disse personenes opplevelser av prosessen av å oppdage at det de slet med var en bipolar lidelse. Her uttrykte mange at det tok lang tid før de fikk behandling og hjelp, og ofte enda lengre tid før de fikk en behandling de opplevde som hjelpsom.

«Men da er jo alt slutt»

Det fremgikk videre at for mange var det særlig utfordrende å bli fortrolig med tanken på seg selv som alvorlig psykisk lidende. En av de sentrale utfordringene for personer med alvorlige psykiske lidelser i dag er at for få får tilgang til, eller velger å ta imot, effektiv terapi, omsorg og hjelp på et tidlig tidspunkt. Her gjøres det en viktig jobb mange steder i landet gjennom informasjonsarbeid og lavterskeltilbud for å legge til rette for rask og god behandling. Krenkende og stygge karikaturtegninger der disse menneskene beskrives som farlige og ukontrollerbare vil imidlertid kunne føre til ytterligere heftelser i prosessen med å gi dem adekvat hjelp og støtte.

«Sinnsyk galdning»

Når veldig mange ikke kan identifisere seg med de bildene som tegnes opp av psykiatriske pasienter og tikkende bomber, vil de heller ikke oppsøke hjelpeapparatet når de kanskje trenger det som mest. Vi står således i fare for å kunne støte disse personene bort fra helsevesenet heller enn å komme dem i møte. For når man ikke opplever seg som «sinnssyk» eller kjenner seg igjen i beskrivelser av en «galning» som man finner i blogger eller kommentarfelter i nettavisene, vil man jo tross alt ikke be om hjelp fra det psykiske helsevernet heller. «Det er jo for de andre, de som ikke er sånn som meg».

Tidlig inngripen

Det vi trenger, er økt fokus på tidlig inngripen, på å invitere heller enn å tvinge personer inn i god behandling, og på å løfte frem gode rollemodeller som selv har opplevd det å slite og det å bli bedre. For det er slik at det er langt flere som opplever bedring ved alvorlige psykiske lidelser enn det man tradisjonelt har antatt. Mange opplever betydelig reduksjon i plager, og mange klarer å leve gode og verdige liv på tross av sine symptomer.

Og når alt kommer til alt så tyder mye på at disse personenes selvforståelse er i større overensstemmelse med forskningen enn hva de stereotypiske antakelsene som tidvis preger debatten har vært. Innenfor fagmiljøene er det nå en bred enighet om at «de» faktisk ikke er så forskjellig fra «oss».

Psykiske helseplager

Mennesker med alvorlige psykiske lidelser er således ikke annet enn akkurat dette; mennesker, som viser seg å ha psykiske helseplager. Den kjente amerikanske psykoanalytikeren Harry Stack Sullivan, som arbeidet mye sammen med personer med alvorlige psykiske lidelser, sa det allerede tidlig på 1900-tallet: «Vi bør anta at alle er mye mer menneskelig enn noe annet». Jeg mener at denne grunnsetningen ikke bare bør gjelde i behandling, men også i samfunnsdebatter knyttet opp mot personer med alvorlige psykiske lidelser.

Diskuter kronikken i kommentarfeltet under!

Publisert