Det nye regjeringskvartalet bør ikke bare være en intern Oslo-sak. Si hva dere syns, folkens.

Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

VINNERUTKASTET: Urbis’ utkast er interessant. Jeg tror en av grunnene til at det vant, er det dristige pyramideformede bygget som lener seg inn mot Høyblokken. Trekanten tvinger frem assosiasjoner til fjell og natur, noen av landets fremste fysiske særtrekk, skriver Frode Bjerkestrand. Team Urbis / Statsbygg / Statsbygg

Staten har bestemt seg. Team Urbis’ prosjekt «Adapt» skal utgjøre fremtidens nye regjeringskvartal. Her er massiv blokkbebyggelse, grønne tak og en markeringssterk pyramide. Meningene er voldsomme, men utelukkende i Oslo, tydeligvis.

Den umiddelbare debatten er preget av klassisk hovedstadsprovinsialisme. De Oslo-baserte mediene og politikerne raser og koker over forslaget som om det skulle være en lokal byggesak.

Sett fra gateplan i Oslo sentrum er reaksjonene riktignok forståelige. Oslofolk skal leve med byggene hver eneste dag. Men når den norske staten skal bygge splitter nytt kvartal for sitt eget maktapparat, bør det være et nasjonalt anliggende hvordan det skal se ut og fungere.

Det er ikke likegyldig for folk i Hammerfest, Steinkjer, Florø, Etne og Flekkefjord hvordan vår fremste bastion arter seg, hvilke signaler det sender til hele landet og resten av verden.

Les også

TERRORISTEN: Dette skjedde i Regjeringskvartalet.

Regjeringskvartalet skal bygges som et nytt symbol på det norske folkestyret, på det tilgjengelige, åpne og inkluderende demokratiet.

Høyblokken og tilliggende herligheter skal representere oss alle. Da kan ikke vi som bor et stykke unna, fraskrive oss ethvert ansvar for å påvirke det endelige resultatet.

En annen faktor er like viktig. Den eneste grunnen til at Norge skal få et nytt regjeringssete, er bomben og drapene den 22. juli 2011. Hele landet ble sønderknust den dagen, og regjeringskvartalet vil for alltid være forbundet med det verste angrepet på demokratiet siden annen verdenskrig.

På grunn av det tragiske bakteppet, vil regjeringskvartalet også ha internasjonale øyne på seg. Hvordan Norge håndterer byggesaken, og hvilke signaler nybyggene utstråler, vil bli tolket som symbol på hvordan en nasjon som vår forholder seg til sine aller verste traumer.

Les også

ERNA SOLBERG: – 22. juli vil alltid være forbundet med frykt, fortvilelse og sorg.

Man kan gjerne si at jeg roper høyt i den dype skogen nå, siden prosessen allerede er kommet et godt stykke på vei. Men selv om Statsbygg har kåret en vinner, er det langt fra den fiks ferdige løsningen som foreligger.

Utkastet skal til politisk behandling og utmattende runder i byråkratiet. All erfaring med norske byggesaker tilsier at dette vil drøye.

Det skal godt gjøres at det faktisk står ferdig om ti år, slik ønskedrømmen er nå. Det betyr at det er rikelig tid til å diskutere, finregne og avsløre både svakheter og sterke sider ved vinnerdesignet.

Urbis’ utkast er interessant. Jeg tror en av grunnene til at det vant, er det dristige pyramideformede bygget som lener seg inn mot Høyblokken. Trekanten tvinger frem assosiasjoner til fjell og natur, noen av landets fremste fysiske særtrekk.

Den tunge raden av høyblokker på andre siden av Høyblokken, er definitivt mindre spenstige, og står som en diger berlinmur mot Youngstorget og det østlige Oslo.

Les også

KOMMENTAR: Forhåpningskvartalet.

Mye av kritikken handler om mangelen på inviterende vrimlearealer for fotgjengere, og om at prosjektet vil bli et steindødt palass for statsbyråkrater.

Umiddelbart virker innsigelsene treffende. Men tegningene ser ikke så avvisende ut, spesielt parkområdet nord for pyramiden kan bli en idyll. Kanskje det er for tidlig å være bastant her.

Debatten om alt fra design og arkitektur til byggehøyde og tilgjengelighet er for viktig til å overlates til hovedstadens indre kultursirkel. Jeg vil derfor utfordre arkitekter, utbyggere og godtfolk fra sør til nord til å vurdere det de ser, gjerne i kommentarfeltet under her, på Facebook og i andre fora.

Samtidig sender jeg en spesiell utfordring til mine kolleger i andre mediehus om å hive seg på, fra Fædrelandsvennen og Adresseavisen til han høylytte politiske redaktøren i Nordlys.

Regjeringskvartalet er det største byggeprosjektet i nyere norsk historie, og det skal rotfestes i statsbudsjett og offentlige penger.

Du, jeg og alle sammen skal ha eierskap til dette. Det bør vi ta alvorlig.