Ridder av god formidling

Professor Frank Aarebrot er en kontinuerlig forelesning. Han har gjort nasjonen en tjeneste.

Publisert Publisert
  • Frøy Gudbrandsen
    Sjefredaktør i BT
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Denne teksten ble skrevet i forbindelse med Frank Aarebrots siste forelesning ved UIB i vår.

Nær sagt alle har et forhold til Frank’en. Mitt begynte i 2002, da han som sensor sovnet under min muntlige eksamen. Jeg hadde kontroll, frem til han brått våknet opp: «Kan du sammenligne høyesterett i USA og Tyskland?» spurte han. Kunne du ikke sove litt til, tenkte jeg.

Men om jeg skal trekke frem én person som har motivert meg til å lære, lese og prøve å forstå verden, må det bli Aarebrot. Jeg er ikke alene om det.

Mandag holdt han sin siste offisielle forelesning ved Universitetet i Bergen. SampolFrank, som han heter på Twitter, er blitt 70 år. Han pensjonerer seg etter 40 år ved Institutt for sammenlignende politikk.

På forelesningen mandag buldret han til studentene: «Dette er høyaktuelt, folkens! Hva pokker er det som skjer?» Han hadde forklart hvordan partiene ble dannet i 1800-tallets Europa, og gått gjennom den banebrytende og forhatte skillelinjemodellen til statsviterlegenden Stein Rokkan.

Det er nettopp slik han viser sitt talent, igjen og igjen: Han får studentene til å forstå at de gamle teoriene er høyaktuelle.

Han får oss til å se lyset. Vi forstår at bøkene er viktige. At valgsystemer kan være forskjellen på krig og fred. Vi forstår plutselig hvorfor noen synes diktatur er best. Hvordan alt henger sammen med alt. At det er en forbindelse mellom ulven på Hedmark og Versailles-traktaten, som går via Torshavn på Færøyene til partiet Syriza i Hellas.

SISTEREIS: Mandag holdt professor Frank Aarebrot sin siste offisielle forelesning ved Universitetet i Bergen. Foto: Elias Dahlen

Les også

Frank Aarebrot holdt sin siste forelesning på UiB

ILLUSTRASJON: MARVIN HALLERAKER

Institutt for sammenlignende politikk, der jeg tok min doktorgrad, har frem til nå hatt Frank’en. Andre fag, skoler og universiteter har sine unike, briljante formidlere. Slike som vekker lysten til å lære hos helt unge, ferske studenter som har forvillet seg til universitetet uten å vite hvorfor.

Aarebrots virke som professor har vært minst like viktig utenfor universitetet. Han er kjent for å ta telefonen overalt og når som helst. Fordi journalistene vet at han til alle døgnets tider leverer en overskrift, er han også den hyppigst siterte forskeren i norske medier. Han stiller opp for alle, og holder foredrag for velforeninger, senioruniversiteter og lokkallag av ymse slag.

Mannen er en vandrende forelesning, og underviser den han til enhver måtte ha fremfor seg, det være seg på toget eller utenfor Sørensens tobakk på Torgallmenningen.

Aarebrot har en ekstrem breddekunnskap og kjenner historien til hver stein her på kloden. Det vil si, han gjør ikke det, men han har alltid en relevant anekdote klar. Han kan fortelle om stolen du sitter på og brødskiven du spiser.

Ja, noe av det han kommer med er upresist. Som student var det en uskreven regel at detaljene i Aarebrots forelesninger måtte sjekkes mot pensum. Han treffer imponerende godt med årstallene, kanskje bare et år eller to før eller etter. Men heller en engasjerende foreleser som sier Natos artikkel syv når han mener artikkel fem, enn en tørrpinn som aldri bommer på noe.

Det er nettopp de mange anekdotene og ekstremt lange linjene i Aarebrots beretninger som gjør at enkelte blir provosert. Historikere og andre eksperter på noe av det han respektløst sveiper innom, vil protestere og si «Men det var da ikke akkurat sånn det skjedde!»

Nei, kanskje ikke.

Noen ganger husker studentene mer av alle historiene utenfor pensum, enn det de må svare for på eksamen. Vikinger som bar skipet sitt over Danmark og ble tørste underveis og sørget for at en by ble dannet der. Fekteteknikker på 1500-tallet. På hans siste forelesning denne uken, fortalte han om borgerskapet som rettet kanonene mot demonstranter.

  • I august 2015 hadde BT dette portrettintervjuet med Frank Aarebrot
Les også

Frank Aarebrot kan ikke huske noen gang å ha kjøpt et klesplagg. Det er så mye annet han husker på.

Hemmeligheten bak hans fremragende formidling er nettopp omveiene, som viser glimt av livet modellene forsøker å forklare.

Studentene sitter igjen med en forståelse de ellers ikke ville fått. Følelsen av å faktisk ha lært noe, å ha sett en ny sammenheng. Følelsen av å ha forstått noe viktig, kan være forskjellen på å se på studiet som meningløst eller meningsfyllt.

I tillegg har Aarebrot snakkegleden, humøret, entusiasmen, temperamentet.

Og den uendelige kunnskapen, som får oss til å kjenne at det finnes uendelig med kunnskap å boltre seg i.

Uten ansatte som evner å motivere og vekke læregleden, er lærestedene for de få. Universitetene må kunne tenne gnisten i studentene for at de skal lese videre. Aarebrot har en unik gave, og har som foreleser vært en gave for Universitetet i Bergen.

Frank’en er unik, men han er tross alt en av mange briljante forelesere. Han har sin særegne stil, andre forskere sprer like mye kunnskap med en annen. Men å forelese etter Aarebrot er langt verre enn å hoppe etter Wirkola.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Frank Aarebrot holdt sin siste forelesning på UiB

  2. Frank Aarebrot kan ikke huske noen gang å ha kjøpt et klesplagg. Det er så mye annet han husker på.

  1. Frank Aarebrot
  2. Stein Rokkan