Solidaritet der de er

Aps migrasjonsutvalg har vært gode på solidarisk innpakning av en strengere linje.

NY POLITIKK: Onsdag la innvandringspolitisk talsperson Masud Gharahkhani frem forslag til ny migrasjonspolitikk i Arbeiderpartiet. Lise Åserud, / NTB scanpix

I går la Aps migrasjonsutvalg frem sitt forslag til en etterlengtet ny migrasjonspolitikk. Forslagene varierer mellom det urealistiske, åpenbare og halvveis nye, ispedd en del endringer Ap tidligere har stemt ned. Like fullt: Vedtar Aps landsmøte disse forslagene, staker det ut en langt tydeligere retning for deres innvandringspolitikk enn hva vi har sett de siste par årene.

Men først la meg oppsummere min tolkning av utvalgets visjon for fremtidens migrasjonspolitikk: Bare et lite antall menneskerettighetsforkjempere skal i fremtiden få asyl i Norge. Alle øvrige flyktninger og migranter skal sendes hjem eller til nærområdene. Norge skal ta imot flyktninger også i fremtiden, men disse skal plukkes ut av FN. Antallet skal bestemmes gjennom en harmonisk og sosialdemokratisk prosess, der kommuner, staten og FN deltar.

Les også

Ein invitasjon til sentrum

I tillegg skal Norge gjenreise en posisjon som en humanitær stormakt, gjennom å gi fem milliarder kroner årlig til landene der flyktninger flest oppholder seg, fortrinnsvis til gründere og ulike arbeidsmarkedstiltak.

Hvis noen andre enn menneskerettighetsforkjempere forviller seg til Norges grenser, skal de sendes enten hjem, til omsorgssentre for enslige mindreårige eller til et annet land de passerte på veien. Disse landene vil gladelig ta imot disse flyktningene og migrantene, fordi Norge betaler godt for seg.

Menneskesmuglere vil etter hvert gi opp sin virksomhet og heller fokusere på sosialt entreprenørskap. Jeg mistenker at utvalget glemte å legge til punktet “Ap vil skape fred i verden”, men jeg oppfatter utvalget dit hen at det også er intensjonen.

Les også

Ny politisk venstrebevegelse skal samle skuffede tyske velgere

Kanskje er det urettferdig å harselere med et oppriktig forsøk på å utvikle ny politikk. Men jeg føler utvalget legger opp til det, når de bruker ord som “solidaritetspott” om det som i Frp heter “hjelpe dem der de er”.

Noen av de tydeligste innstrammingene utvalgsleder Masud Gharahkhani la frem, er muligens bevisst vage. Et eksempel er ønsket om at det skal skilles mer mellom dem som er utsatt for det utvalget kaller «individuell forfølgelse» og dem som flykter fra generelt farlige forhold i hjemlandet. Sistnevnte mener utvalget at kan få bli midlertidig i landet, men de skal ikke få hente familien hit. Å si nei til familiegjenforening er et av de mest effektive tiltakene for å holde asylsøkerne unna.

Nøyaktig det samme forslaget stemte Ap ned da det ble fremmet i forbindelse med flyktningkrisen (som Ap nå kaller migrasjonskrisen). Men det er nye tider nå. For det første har Sverige vedtatt noe liknende. I tillegg brer nok en erkjennelse seg i Ap om at sosialdemokratenes gjenopplivelse neppe skjer med en liberal asylpolitikk.

Migrasjonsutvalgets forslag (som nesten utelukkende handler om asyl) er en ny og strengere linje for Ap, men mye minner om regjeringens politikk i en sosialdemokratisk retorisk innpakning. Regjeringens politikk er allerede at det skal være en sammenheng mellom antall asylsøkere og antall kvoteflyktninger, tett på det Ap nå foreslår. Utvalget ønsker en mer effektiv returpolitikk, til tross for den massive ressursbruken på dette allerede. Norge er det europeiske landet som returnerer flest til Afghanistan - i absolutte tall.

Les også

Personkabalen kan avgjøre valget for Ap og Høyre i Bergen

I kategorien urealistisk finner vi forslaget om at Ap vil styrke sårbare stater, fred- og forsoningsarbeid, langsiktig utviklingshjelp for å forhindre at flere legger ut på flukt. Det er både riktig og mulig å støtte slike stater, men forventningene til at norsk innsats skal hindre at folk flykter bør kanskje være dempet.

Men det er antagelig mulig, i samarbeid med andre land, å bidra til at færre drar til Norge. En av grunnene til at så mange syriske flyktninger begynte å se mot Europa i 2015, var de begredelige og håpløse forholdene i Syrias naboland. Flyktninger trenger ikke bare mat og et tak, men muligheten til å skape seg et liv der de er. Å styrke FNs høykommissær for flyktninger, og andre organisasjoner som hjelper flyktninger, er fornuftig i seg selv fordi deres arbeid er underfinansiert.

Men i tillegg er det et godt grep for å hindre ukontrollerte flyktningstrømmer. Det minner til forveksling om det statsminister Erna Solberg sa da hun tok initiativ til en giverlandskonferanse for Syria i 2015. Men det gjør naturligvis ikke noe om Ap sier det igjen nå.

Les også

Italia frykter flere migranter etter blodig kaos i Libya

Det vesentlige og nye blant Aps forslag, er ønsket om å få på plass avtaler med land flyktninger har passert på veien. Tanken er å få på plass avtaler tilsvarende den EU fikk med Tyrkia, som sikrer at syriske flyktninger kan sendes tilbake dit. Utvalgsleder Masud Gharahkhani nevnte i går ingen enkeltland, og dette er muligens en løsning for den neste flyktningkrisen i Europa.

Hvor vanskelig er det å få dette til? Veldig. En ting er å få stater til å ta tilbake sine egne borgere. Det er neppe lettere å få stater til å ta imot flyktninger og migranter med et annet hjemland. Men hvem vet, er solidaritetspotten stor nok, er sikkert det meste mulig.

Aps utvalg mener de nå har funnet frem til forslag som samler, ikke splitter Norge. En ting er sikkert: Så lenge målet er færrest mulig asylsøkere til Norges grenser, er det en smal sak å samle sammen et flertall i Stortinget.