Fyrverkeriet bør ikke skygge for fremsynet

Bergens 950-årsjubileum bør også handle om hvordan byen skal overleve de neste hundreårene.

Publisert:
Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

HURRA FOR BERGEN: Stirrer du for lenge inn i festfyrverkeriet, er det lett å miste fremsynet. Bergen må huske å skifte briller av og til, skriver Frode Bjerkestrand. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Bergen er både en by og en sjelstilstand som jevnt over er høy på seg selv. Så spørsmålet er:

Trenger virkelig denne byen en kjempefest for å feire 950 år med bystatus?

Debatten om jubileet neste år er i ferd med å putre seg varm, etter at BA skrev leder om saken forrige helg. Både avisen og en del prominente bergensere raser mot byrådets lave ambisjoner for jubileet.

Jeg føler meg 950 prosent som bergenser selv, men ser ikke så svart på det.

Les også

Vil ha 700 år gammel bok tilbake til Bergen

Ifølge byrådet skal verdiene for jubileet være identitet, demokrati og bærekraft. Det er store ord, som omsettes i nokså moderate aktiviteter.

Blant postene er dyrking og fortæring av lokal mat, vandringer og lokale arrangement, spredt tynt utover hele kommunen.

Året skal åpnes med en egen lyskunstfestival. I tillegg kommer en kulturminnefestival for barn og en Clean Shore-festival («Ren strand-festival»). Dessuten skal det lages en ny sang til byen. Totalt sett virker programmet åpent, moderne, grønt og raust og fint.

Men opplegget er for pinglete for enkelte erkebergenske herrer. «Det er helt åpenbart at vi skal feire det», sier finansmann Thorstein Selvik. FNB-leder Trym Aafløy er «i harnisk», og vil starte kronerulling.

«Vi bergensere er vant til store markeringer midt i sentrum. Da holder det ikke med fire fakler på Landås», sier tidligere Høyre-ordfører Herman Friele til BA.

Jeg frykter at slike bastante krav fra bakrom, bystyre og kjegleklubb bare er med på å forsterke inngrodde fordommer om Bergen.

De som sier at vi er gode på høytider, men elendige på hverdager, kan få rett. At vi feirer våre fasader og symboler, mens Torget blir til ørken og Bryggen til flis. At all denne jubalongen er nok et forsøk på å sminke en litt sliten museumsgjenstand.

I verste fall virker jubileumskravene ekskluderende på dem som tilfeldigvis ikke har en oldemor fra Skuteviken.

Men aller mest frykter jeg at de skaper inntrykk av en by som helst skuer inn i egen navle, istedenfor å løfte blikket.

Les også

Bryggen 40 år som verdensarv

Jo da, det gjør seg med party, fyrverkeri og moro. En folkefest skrur alltid selvtilliten opp noen hakk – for en stund.

Og jeg er sikker på at lyskunstfestivalen blir fin, og at Festspillene og andre arrangører har noen fine 950-triks i programmet sitt for neste år.

Men det hadde vært fint om Bergen samtidig kunne bruke året til å innlede en større samtale om fremtiden. Om hvordan byen skal håndtere de overgripende utfordringene som plager byen i dag, og som vil være enda mer til bry i fremtiden.

Litt ydmykhet i snublebrusen gjør seg alltid.

Her er tre utfordringer vi gjerne kan bruke 2020 til å debattere og fundere over, og som vi i BT gjerne kan være med på å løfte:

Den splittede byen. Kommunevalget i høst bekreftet en ting vi snakker for lite om: Bergen er en splittet by.

Byen har et lite sentrum og en stor periferi, og få ganger er interessemotsetningene mellom dem blitt tydeligere enn i årets valgkamp.

Kampen for eller mot bompenger, Bybanen, kollektive løsninger og gigantiske veiprosjekter vil prege prioriteringsdebattene i tiårene som kommer, uten tvil.

Spørsmålet er hvordan Bergen skal bli en grønn og vennlig gå-by, når folk bor i Åsane, jobber på Sandsli og spiller fotball på Sotra.

Regnbyen drukner. Bergen er bratt, vill og vakker, og spesielt værutsatt. Hvordan det ser ut her om hundre år, er vanskelig å forestille seg.

Men den siste rapporten fra International Energy Agency i Paris viser at verden gjør en elendig jobb med å kutte klimautslipp.

Det vil føre til betydelige skader på natur og bebyggelse, og Bergen slipper neppe unna. Også denne regionen bør snakke høyere om hvordan håndtere mer regn og mer vind, og om vi er godt nok skodd til å møte villskapen.

Hovedstadskomplekset. Bergen bakser i skyggen av Oslo, men må se at store deler av statens ressurser går til en overvektig hovedstad, i en raskere oppstigende spiral.

Dessuten er tidens synkende fødselstall illevarslende for Bergens ambisjoner om å vokse som bo-, nærings- og kulturregion.

Nye bergensere må nødvendigvis komme tilflyttende fra andre steder dersom byen skal ha nok skattebetalere til å oppfylle sine ambisjoner. Da bør Bergen bli både smartere, åpnere og rausere.

Les også

Ein fattigare byfest

Skal Bergen håndtere disse utfordringene, må byen bli mer enn en festforestilling med egne kommunegrenser.

Bergen må i mye større grad bli en raus, konkurransedyktig og attraktiv del av en større region, der du ikke trenger skarre på r-en for å være en del av noe større.

Stirrer du for lenge inn i festfyrverkeriet, er det lett å miste fremsynet. Bergen må huske å skifte briller av og til.

Jubileumsåret er en fin anledning til å gjøre akkurat det.

Publisert: