Katolsk slankediett

Publisert Publisert
  • Asbjørn Kristoffersen

Tomme kveitekaloriar, piska krem, sjokksøtt melisdryss, saftig syltetøybløyte. Syndig feitt, syndig godt.

Fastelavnsbollar, den einaste, protestantiske levninga etter katolske før-faste-utskeiingar. Først fastelavnssøndag, så blåmåndag, med halv-svelting i påvente av fullstappa buk på feitetysdag. Så startar førti dagars faste på full mage på oskeonsdag. Ein slankediett utprøvd i to tusen år før lavkarbo og suppekurar. Katolisisme er sikraste utvegen for jojo-slankarar.

Gode katolikkar veit dessutan alt om kjøtskam. Kjøt er haram i fastetidene. Men fisk er halal, og tørrfisk var ein gong katolsk snadder. Katolikkane berga Bergens økonomi (og norsk handelsbalanse) i hundretals år. Til gjengjeld heldt bergensarane fast på somme katolske fastetradisjonar lenge etter reformasjonen.

Enno finst det gamle folk som hugsar heiteveggar: Varme bollar, serverte i fastelavnsdagane, med smelta smør og sukkermjølk. Eit henfare bergensk alternativ til fastelavnsbollane. Fastelavnsris syng også på siste verset. Bjørkeriset skal vera ein før-katolsk- og før-seksuelt-frislepp-tradisjon. Pisking skulle fremja fertiliteten. Så det, så.

Førti dagars fastekur før påske (søndagane er fastefri, heldigvis) ville fått fart i brutto nasjonalprodukt, og gjort innhogg i brutto nasjonalt julemagemål. Nordmenn er ein av dei feitaste folkestammane i Europa. Ei skive med gulost og ei med fårepølse og ei gulrot til formiddagsmat er fortidsminne. Romaskin på soverommet og tinderangling i Lofoten er oftast fantasifoster.

Faste er klimakur. Mindre forbruk. Mindre promping. Mindre energi til fordøying av tungtygd biff. Når du bremsar matsluk og shoppingsluk, lyt du finna på anna tidtrøyte. Faste er kur for sindets vederkvegelse. Det katolske idealet er at du skal finna større rom for både for din eigen andelege tarv og for dine medmenneske i fastetidene. Det norske idealet er bli slank, om så kiloane må fastast bort. Men først fastelavnsbollane.

Publisert