Du deltek no i eit gigantisk eksperiment

Me har aldri vore betre rusta til å takle fysisk avstand. Men er videosamtalar nok for eit menneske?

Publisert Publisert
  • Gerd Margrete Tjeldflåt
    Kommentator

Kan det å snakke over internett erstatte det å faktisk treffe kvarandre? Det veit me enno ikkje, men det er etter alt å dømme betre enn ingenting. ILLUSTRASJON: Marvin Halleraker

iconDenne artikkelen er 67 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt livesenter for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til livesenteret

Kvar morgon startar eg dagen på møte med kollegaene mine, for å diskutere kva me skal skrive om denne dagen.

Litt seinare snakkar mange av oss igjen. Av og til litt om noko me skriv, men nokre gonger berre om livet.

Fredag ettermiddag hadde me til og med quiz før me tok helg.

Mykje er som vanleg, sjølv om ingenting eigentleg er det. Me sit i kvar vår stove spreidd utover byen, og det skal me gjere lenge. All kontakt me har no, er anten på chat eller videosamtale.

Ingen veit nøyaktig kor lenge dette vil vare, men det blir i alle fall til etter påske. I desse vekene skal det aller meste av vår omgang med omverda skje digitalt.

Det som er bra, er at me aldri har vore betre rusta til å takle fysisk avstand enn no. Takka vere godt internett og ny teknologi, kan dei aller fleste av oss ringe kvarandre og sjå kvarandre når som helst og kor som helst.

Den uvanlege situasjonen har også sett fart på kreativiteten. Arbeidsplassar har digitale kaffipausar, kollegaer arrangerer digital fredagspils og venner et middag og spelar brettspel over Facetime.

På denne måten unngår mange av oss å bli fullstendig sosialt isolerte.

Slik ser eit møte på kommentaravdelinga i Bergens Tidende ut for tida. All kontakt med kollegaer er no over internett. Foto: Skjermdump

Men er det godt nok? Kan det å snakke over internett erstatte det å faktisk møtast for å vere saman?

Det korte svaret er at me ikkje heilt veit. Det finst lite og inga forsking på effektane av akkurat dette, hovudsakleg fordi me aldri har vore i ein liknande situasjon før.

Noko veit me likevel:

Mangel på sosial kontakt kan vere veldig skadeleg, ikkje berre mentalt, men også fysisk.

Varig sosial isolasjon gir auka risiko for depresjon og angst, men òg for demens og hjarte- og karsjukdommar. Det er i verste fall dødeleg.

Perioden me er inne i no, vil ikkje vare evig. Men for dei som frå før slit med fysisk eller psykisk sjukdom, vil det å bli meir isolert likevel vere svært negativt.

Særleg vanskeleg vil det vere for dei som sto utanfor arbeidslivet allereie, som ikkje føler dei har nokon å ringe, og som no blir ekstra isolerte heime.

Ingenting kan dessutan fullt ut erstatte fysisk kontakt.

Nærkontakt er eit heilt grunnleggande behov for alle menneske. Spedbarn kan døy dersom dei ikkje får nok av det. Like ille er det ikkje for vaksne, men det å vere fysisk borti andre, er framleis eit heilt grunnleggande behov. Det frigjer mellom anna hormonet oksytocin, som gjer oss rolege.

Me kommuniserer med heile oss, og mykje av dette går tapt over internett. Til dømes er det å lukte kvarandre viktig for å oppleve at me er nær, seier psykolog og professor emerita Fanny Duckert.

Les også

Nei, dette blei ikkje sjekkeappens høgtid likevel

Likevel – er både ho og andre fagfolk eg har snakka med, einige om at det å snakke saman over internett, er betre enn ingenting.

Særleg videosamtalar, for jo fleire sansar me kan bruke, jo betre er det. Dette vil forsterke den positive effekten.

Det strir imot alt me har lært ikkje å oppsøkje andre menneske. Særleg når me opplever noko som opprører oss, og det gjer me alle i desse dagar. Men å kunne snakke med andre om det, vil i det minste hjelpe.

I tillegg trekk fleire fram at innstillinga vår er viktig. Kjenner me oss isolerte mot vår vilje, som om me var i fengsel, vil det vere meir skadeleg enn om me forstår og aksepterer situasjonen.

Det kan også vere forskjell i den psykiske belastinga mellom oss på heimekontor, og dei som er ute på jobb i helsetenesta og andre kritiske funksjonar. Medan mange heime må fylle dagane, gjer helsearbeidarane utvilsamt meiningsfylt arbeid. Dette kan vere positivt for deira psykiske helse, sjølv om dei er utsett for meir risiko, seier professor Gro Mjeldheim Sandal ved Universitetet i Bergen.

Me er alle med på eit gigantisk sosialt eksperiment. Ved Universitetet i Bergen har dei allereie starta å undersøkje dei psykiske reaksjonane på koronakrisa.

Enno veit me ikkje korleis sosial distanse vil påverke oss, men dei neste vekene vil me garantert lære mykje. Både om våre sosiale behov, og om kor god teknologien eigentleg er.

Publisert
  1. DEBATT

    – Ikke la hverdagen bli som før

  2. ØKONOMI

    McDonald's har tatt 167 ansatte tilbake fra permittering. Se hvilke andre bedrifter som tar tilbake permitterte.

  3. INNENRIKS

    Hareide varsler nye flyregler: Kravet om tomme midtseter kan forsvinne

  4. NYHETER

    Appen er lasta ned 1,5 millionar gonger. Så langt har under ti personar fått varsel om smittefare.

  5. LOKALT

    Magne gikk tom for strøm – ble nektet på bussen

  6. DEBATT

    – Det er derfor sosialismen aldri har fungert, og aldri vil fungere

Les mer om dette temaet

  1. Nesten éin million nordmenn bur åleine. Vi har aldri budd så åleine som no.

  2. «Du må jobbe. De vil hoppe i sofaen. Du må levere. De må bæsje.»

  3. Nei, vi treng ikkje å la fleire døy for å redde økonomien

  4. – Me trudde me var usårlege. No skal me lære at ingen er det.

  1. Koronaviruset
  2. Sosiale nettverk
  3. Kommunikasjon
  4. Koronaviruset
  5. Karantene