Staten har ikke alltid rett

Tillitssamfunnet må ikke gjøre oss så servile at vi slutter å stille spørsmål ved store inngrep i friheten vår.

Publisert Publisert

Samtidig som myndighetene ber om flere unntaksregler, rakner økonomien. Ikke på grunn av viruset, men på grunn av tiltakene som blir satt i verk. Trenger regjeringen egentlig enda flere fullmakter, spør politisk redaktør Eirin Eikefjord. Foto: Lise Åserud

  1. Leserne mener
iconDenne artikkelen er 17 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt livesenter for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til livesenteret

Onsdag ettermiddag orienterte statsminister Erna Solberg og justisminister Monica Mæland (H) om at regjeringen rigger en ekstraordinær kriselov.

Loven åpner for å sette gjeldende lover til side, uten at Regjeringen må gå til Stortinget. Det betyr enda større makt til å gjennomføre aggressive tiltak.

Dette skjer samtidig som hele landet er innestengt i egne hjem. De som bryter forbudet mot å reise på egne hytter, kan risikere å bli straffet og bøtelagt.

Vi har en regjering som vil oss vel, og motivet er godt.

Men det finnes grenser for stat, og den må vi også diskutere.

Les også

Morten Myksvoll: USA har eit stort handikap i møte med koronaviruset: seg sjølv

Samtidig som myndighetene ber om flere unntaksregler, rakner økonomien.

Livsverk ryker, bedrifter sliter, folk blir massepermittert.

Vi står overfor den høyeste arbeidsledigheten siden krigen. På fem dager fikk Nav 45.000 søknader om dagpenger. Tallet stiger for hver dag.

Ikke på grunn av viruset, men på grunn av tiltakene som blir satt i verk.

Det kan tenkes at det inngripende opplegget vi nå er pålagt, er tvingende nødvendig for å få bukt med pandemien.

Dette handler dessuten om dugnad og solidaritet med de svakeste. Vi må hindre smitte nå.

Samtidig skal vi ikke se lenger enn til Sverige for å finne helt andre løsninger.

Den svenske Folkhälsomyndigheten har valgt en strategi som tar sikte på at det svenske folket skal opparbeide seg flokkimmunitet mot koronaviruset.

Hvordan kan vi vite at det er vår stat som har rett?

Hvor godt er det faktiske grunnlaget for å sette hele landet i husarrest og la økonomien synke som en stein?

Onsdag 11. mars satt statsminister Erna Solberg fortsatt stille i båten. «Vi kan ikke sette hele Norge i karantene», sa hun til Stortinget. Det burde være nok å vaske hendene.

To dager senere ble folk nærmest halt tilbake til hjemmekarantenen før de rakk å pakke skiboksen. Før helgen var omme, ble de som dro til fjells truet med forbud, straff og sivilforsvar.

I ekstraordinært statsråd mandag 15. mars ga regjeringen seg selv vide hjemler til å vedta forbud mot å dra på hyttetur.

«Dette er for å få ting til å fungere, det er ikke for å tilta oss nye maktområder i vårt samfunn», sa statsminister Erna Solberg (H) på pressekonferansen onsdag ettermiddag. Foto: Ørn E. Borgen

Jussprofessor Benedikte Høgberg ved UiO minner om at hvis unntakshjemler skal tas i bruk, gjelder det fortsatt krav om aktsomhet og forholdsmessighet og forbud mot virkning tilbake i tid.

Dette er jusspråk for et sentralt poeng: Det skal være høy terskel for store inngrep i folks frihet. Unntakslover må begrunnes godt.

De fleste strekker seg langt nå, og forsøker å ta gode valg for seg selv og sin familie i en krevende tid.

Handlet hyttefolket så galt at seks måneders fengsel er en rimelig konsekvens?

Trenger regjeringen egentlig enda flere fullmakter? De kan fortsatt utrette veldig mye med raskt arbeid i Stortinget.

Les også

Direkte: Koronautbruddet i verden

Vi er et land med høy tillit til staten.

Det er på veldig mange måter bra, men det har en ulempe. Folk kan bli numne og sløve og servile overfor statlige tiltak.

Når vi stoler så blindt på at myndighetene vil oss vel, er det fort gjort å glemme at systemene våre må rigges for å unngå maktmisbruk og med tanke på en helt annen stat enn den vi har nå.

I sånne situasjoner kan vide unntakslover være farlige. I alle situasjoner har det demokratiske utfordringer.

I Sør-Korea bruker myndighetene avansert sporingsverktøy for å lete opp smittebærere. Når alt dette er over, kan de fort føle seg fristet til å bruke samme fremgangsmåte til å bekjempe kriminalitet.

Også her til lands er personvernet under stadig press fra nye og effektive politimetoder. Vi må ikke sove.

Les også

Ny episode av Koronapodden: – Dere i Norge er der vi var i Kina for to måneder siden

«Dette er for å få ting til å fungere, det er ikke for å tilta oss nye maktområder i vårt samfunn», sa statsminister Erna Solberg (H) på pressekonferansen onsdag ettermiddag.

Det er ingen grunn til å tvile på statsministeren. Det som skjer er likevel prinsipielt problematisk.

Vi blir pålagt svært inngripende tiltak nå. De virker nødvendige for å håndtere pandemien, og alle må gjøre alt de kan for å redusere smittefaren.

Men å stille kritiske spørsmål ved det som skjer, gjør oss ikke til landssvikere.

Publisert