Strømstøtten må skrotes. Du bør heller få din del av arvesølvet rett i lommen.
Det energipolitiske kinderegget som alle økonomer elsker, men bare ett parti på Stortinget snakker om.
- Stig Arild PettersenGjestekommentator i Bergens Tidende
KommentarDa strømprisene smalt i været i fjor høst, viste den duggferske regjeringen seg faktisk som imponerende handlekraftig.
Strømstøtteordningen, som har blitt utvidet flere ganger, dekker nå mesteparten av regningen din. Totalt vil staten pøse ut over 40 milliarder kroner i strømstøtte i år.
Ordningen har funket godt som et strakstiltak. Men den er både dypt urettferdig og lite bærekraftig.
Fordi støtten er koblet til forbruk, er det de som bruker mest strøm – stort sett de rikeste blant oss – som får mest. De som har minst penger og bruker mindre strøm, får mindre.
Nå vil alt fra økonomer og fagforeningsfolk til miljøvernere og kraftbransjen selv at strømstøtten skrotes. Det finnes nemlig et mye bedre alternativ: din del av overskuddet rett i lommen.
Ny strømpristopp i hele Sør-Norge
Rødt og Fremskrittspartiet er de mest radikale stemmene i strømprisdebatten. De argumenterer for makspris på strøm, fordi «vannkraften er arvesølvet vårt».
Det siste har de rett i: Vannkraften er som arvesølv å regne, fordi den stammer fra naturen som er vår felleseie. Vi har avgitt natur til fordel for fornybar kraftproduksjon.
Lenge fikk vi betalt i form av billig strøm. Når Europa omstilles til fornybart og Putin struper gasstilførselen, er tiden med billig strøm forbi. Men løsningen er verken makspris, dagens strømstøtte eller å stoppe eksporten.
I stedet bør hver og én av oss få en kontantutbetaling fra staten hver måned strømmen er dyr. Du bestemmer selv om du vil bruke pengene på strømregningen, enøktiltak, fritidsaktiviteter for barna eller sydenferie.
I praksis vil det fungere slik:
Som med makspris tar man utgangspunkt i en «akseptabel» pris på strøm for norske forbrukere, for eksempel 50 øre. Dette er en «egenandel» som betaler for produksjon og investeringer, og gir grunnleggende inntekter til stat og kommune.
Når prisen overstiger egenandelen innenfor et prisområde, fordeles overskuddet likt på alle innbyggerne i prisområdet, helt uavhengig av forbruk. Penger rett inn på konto.
En gjennomsnittsforbruker vil få betalt hele regningen over 50 øre, med andre ord akkurat som med Frps forslag til makspris. De som bruker over gjennomsnittet vil få samme summen, men den vil utgjøre en mindre del av strømregningen deres.
Bruker man mindre, sitter man igjen med et «overskudd». Dermed vil det alltid lønne seg å bruke mindre strøm enn gjennomsnittet.
Støtte til varmepumpe skapte kok: – Det er faktisk ganske vilt nå
Kombinert med kraftige støtteordninger til enøktiltak som varmepumper, solcellepaneler og etterisolering, vil dette bidra til storstilt strømsparing i de tusen hjem. Det vil redde natur fra nedbygging.
De aller fleste vil få mer penger utbetalt med denne ordningen enn de får med dagens strømstøtte. Derfor er det god grunn til å tro at den vil være populær blant folk flest.
I tillegg slipper vi å bekymre oss for eksport og prissmitte fra utenlandskabler. Høyere strømpriser vil faktisk føre til at man får utbetalt mer. Det vil også sette en effektiv stopper for debatten om bedre kraftoverføring mellom dyre og billige prisområder i Norge.
Økonomene kaller en slik ordning for «fordeling av ressursrente» eller grunnrente.
Og skal man dømme etter et vell av kronikker og intervjuer de siste månedene, er de alle enige om at dette er den uovertruffent beste måten å hjelpe folk i møte med de ekstreme strømprisene.
«Regjeringens strømpakke skuffer både samfunnsøkonomisk, klimapolitisk og fordelingsmessig. En betingelsesløs utbetaling av samme sum til alle – en kompensasjon for det grønne skiftet – ville vært bedre», skrev UiS-professor Ola Kvaløy i DN allerede i desember.
Erling Moxnes, professor emeritus ved UiB, forklarte på svært pedagogisk vis her i BT nylig hvordan dette er en god ordning for både folk og samfunn:
«Mens makspris tilslører skjevfordeling og økte kostnader, er overføring av ressursrente det enkle og tydelige tiltaket demokratier trenger for å unngå berettiget misnøye og konflikt», skrev han.
Andre tilhengere strekker seg fra Energi Norges administrerende direktør Knut Kroepelien og tidligere fagforeningskjempe Rolf Utgård til rektor ved Universitetet i Stavanger og redaktøren i nettavisen Energi og Klima.
Konklusjonen er at i motsetning til dagens strømstøtte er fordeling av ressursrente både effektivt, rettferdig og bærekraftig.
Økte overskudd i næringslivet – til tross for dyr strøm
Så langt har løsningen fått oppsiktsvekkende lite oppmerksomhet blant politikerne.
Bare Miljøpartiet De Grønne har dette som sin primærmodell. Men da Une Bastholm forsøkte å forklare den under partilederdebatten i Arendal nylig, ble resonnementet effektivt ødelagt av en forvirret Fredrik Solvang i uvanlig dårlig form.
MDG bør gjøre et nytt forsøk på å få flere med på laget, for dette er den virkelige løsningen på strømkrisen for «vanlige folk».
For regjeringen kan den være et skikkelig kinderegg: De kan redde natur, folks lommebøker og egen oppslutning på én gang.
