Sykkelstrategi med sukker på

Kommunens nye sykkelplan er ambisiøs og svært nødvendig.

  • Frode Bjerkestrand
    Frode Bjerkestrand
    Kommentator i BT
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 12 år gammel
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

DER FLYR DEN. Kommunens avdeling for klima, miljø og byutvikling har sendt planen «Sykkelstrategi for Bergen 2010 – 2019» ut på høring, som en drøm på lysegrønne vinger. Den kommer garantert til å bli forsøkt skutt ned når den skal behandles før nyttår.

For planen inneholder til dels oppløftende vyer. Sykkelstrategien betyr et holdningsskifte til sykkel og sykling, og det kan se ut som om kommunen selv ønsker å gjøre slutt på byens klamme kjærlighetsforhold til bilen.

Kan det være mulig?

GRUNNEN TIL tvilen er at Bergen er og blir en bilby. De siste 40 årene er det meste av infrastrukturen planlagt ene og alene ut fra bilens behov. Det har gjort Bergen passe forstoppet, sur og umedgjørlig.

Bygging av sykkelstier og andre tiltak som gjør livet lettere for syklister har noen ganger vært sett på som hår i grøten av både bevilgende og utførende veimyndigheter. Sykkelsatsingen i Bergen har vært stuntpreget, usammenhengende og til dels halvhjertet. Rapporten beskriver hvordan Bergen er dårlig tilrettelagt for sykling, med «manglende anlegg, anlegg som er foreldet og anlegg som ikke er gode nok for syklistene».

MEN VÆRET DA? Det høljer og slapser og blåser hele året, bergensvær er alt for ondskapsfullt for sykling, heter det i standard bergensk ordlyd.

Det er en myte. Statens vegvesens analyser av data fra Meteorologisk institutt viser at Bergen faktisk ikke har spesielt dårligere sykkelvær enn Trondheim og Stavanger. De to byene har likevel markant høyere sykkelandel. Ni prosent av alle reiser i Trondheim foregår med sykkel, syv prosent i Stavanger. Bergen kan skilte med ynkelige tre prosent.

Klimaforliket i Stortinget i januar 2008 satte ti prosent sykkelandel som mål innen 2019. Bergen ble spesielt nevnt som et sted med høyt potensial for mer sykkelbruk.

SELVFØLGELIG BLIR DET IKKE billig. Strategiplanen er historisk ambisiøs. Prisen for et nytt og tjenlig nett av sykkelstier lyder på minimum 40 millioner i året, maksimum 100 millioner i året. Dette kommer sikkert til å få en del politikere og planleggere til å hånflire godt. Men de bør sette latteren i halsen. Undersøkelser viser at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt for Bergen å bruke mye penger på å bygge sykkelveier, skal vi tro sykkelplanen.

Biltrafikken i Bergen økte med tre-fire prosent årlig fra 2002 – 2007. Alle med middels fantasi klarer å forestille seg hvordan trafikken i Bergen vil se ut om ti-tyve år, dersom denne veksten fortsetter.

Og vi trenger bare minne om hvor mye som er brukt på bilveibygging i Bergen fra 2002 til 2008: 2,9 milliarder kroner.

Det er syklistenes tur nå.

Publisert
BT anbefaler

141 boliger i Bergen ble solgt for mer enn ti millioner

Nær dobling i antall storsalg i fjor. Se boligtoppen her.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Ny smitterekord i Bergen: – Venter fortsatt økning

  2. Vet for lite om tiltakene. Nå vurderer de å endre loven.

  3. Gjennom møkkete vinduer kan en skimte forfallet. Nå vil de gjenreise perlen.

  4. 141 boliger i Bergen ble solgt for mer enn ti millioner

  5. Rushet går som normalt

  6. – Ingenting tyder på at terror­isten løslates med det første