Oppdrettsnæringen trenger ikke sex appeal. Den trenger å betale skatt.

Lakseoppdrettere må belite seg på skatt og bærekraftig drift. Omdømmearbeid for å få næringen til å fremstå «sexy» er et blindspor.

Oppdrettsnæringen er upopulær. Det enorme lobbyapparatet er i ferd med å gjøre vondt verre.

Publisert Publisert

Noen timer før Frp åpnet landsmøtet sitt denne helgen, måtte partileder Sylvi Listhaug forsvare at nestleder Terje Søviknes også jobber som lobbyist for oppdrettsnæringen.

Allerede senere samme dag endret Søviknes denne arbeidsavtalen etter sterk kritikk.

Så gikk han tilbake til landsmøtet og stemte for at de samme oppdretterne skal betale mindre skatt.

Frp er ikke alene om å ha politikere med slike dobbeltroller.

Høyres mulige byrådslederkandidat i Bergen, Eivind Nævdal Bolstad, er kommunikasjonssjef for oppdrettsgiganten Mowi.

I 2019 skrev BT om hvordan flere Høyre-politikere på Vestlandet jobber for oppdrettsnæringen. Også nasjonalt er apparatet for å påvirke politikerne stort.

– Jeg har aldri sett en så sterk og massiv lobby, sa professor Karen Helene Ulltveit-Moe i 2019. Hun utredet forslaget om å ilegge næringen grunnrenteskatt.

Bransjen førte en intens kamp mot forslaget, som endte med å bli stemt ned i Stortinget.

Ulltveit-Moe har trukket paralleller til hvordan det ville gått dersom internasjonale oljeselskaper hadde hatt et liknende lobbyapparat den gang Norge fant olje.

Når laksebransjen betaler så mange politikere at det blir spekulert i om det er udemokratisk, er omdømmearbeidet på feil spor.

Et alternativ kan være å spørre seg hvorfor lakseoppdrett er blitt så upopulært i utgangspunktet. Lakseoppdretteres notoriske motvilje mot å betale skatt er et godt sted å begynne.

Les hele saken med abonnement