Knefall for de krenkede

Når selveste New York Times ser ut til å la seg true til taushet, er det et fryktelig signal å sende ut.

Illustrasjon: Marvin Halleraker

Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

I februar 2017 lanserte New York Times en ny kampanje, for å fremme seg selv som fornuftens stemme i en verden som så ut til å drukne i støyen fra Trump, populisme, sosiale medier og den moralsk krenkede mobben.

Slagordet gikk sånn: «The Truth Is More Important Than Ever» («Sannheten er viktigere enn noen gang»). Denne uken bestemte avisledelsen at karikaturtegningen skal fjernes fra avisen for godt.

Slik undergraver New York Times sitt eget fagre slagord, og skaper samtidig bekymring for avisens prinsipielle ryggrad og ytringsfrihetens kår i USA.

Beslutningen knyttes til en episode i april i år. Da publiserte den internasjonale utgaven av avisen en tegning av president Donald Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Førstnevnte fremstilt som blind med jødisk hodeplagg, og sistnevnte som presidentens førerhund.

Reaksjonene var svært sterke fra Israel og jødiske organisasjoner, og New York Times beklaget på det sterkeste.

Les også

Hør debatten om det omstridte stykket «Ways of Seeing»

Tegningen var hentet fra et syndikat som leverer stoff til flere større aviser, og var laget av den portugisiske tegneren Antonio Moreira Antunes i avisen O Espresso.

At tegningen kunne oppfattes som antisemittisk, og at avisen beklaget, var ikke overraskende. Men at New York Times skroter karikaturen som sjanger permanent, har sjokkert mange.

New York Times har på mange måter vært en fyrtårn for god og kritisk journalistikk mot makthaverne i USAs skrøpelige demokrati. Avisen har også stått fremst i forsvaret for den liberale rettsstaten, der ytringsfriheten har stått helt sentralt.

Når selveste New York Times ser ut til å la seg true til taushet, er det et fryktelig signal å sende ut, på et virkelig dårlig tidspunkt.

Også fordi satirikere med penn lever farligere enn noen gang, fire og et halvt år etter massakren mot Charlie Hebdo i Paris.

Les også

Kjellermennesker

Avgjørelsen i New York Times kan skape en farlig presedens. I verste fall vil flere medieeiere bruke eksempelet fra New York til å drive selvsensur, dersom hylekoret blir for støyende.

Religiøse og politiske pressgrupper vil helt sikkert bruke avgjørelsen for alt den er verd.

Dette er en trist bekreftelse på at selveste New York Times setter hensynet til de krenkede foran maktkritikk.

Avisenes karikaturtegninger har en lang historie. Selvfølgelig kan også tegneren bedrive overtramp, sik alle journalister kan gjøre. Men som sjanger fungerer den som et presist, satirisk stikk mot politisk eller økonomisk maktmisbruk eller hykleri.

På sitt beste skjærer den gjennom tåkeprat og avslører kjernen i maktens bedrag eller forfengelighet.

Slik kan den være mer avslørende enn tusen ord. Karikaturtegningen er fremdeles viktig.