Å svikte et barn

Angelica (13) ble så tynn at hun døde, moren nektet henne hjelp. Tragedien i Valdres handler ikke om dobbeltstraff mot en lidende mor, men barns rettssikkerhet.

Publisert: Publisert:
Eirin Eikefjord
Kommentator i BT

Foto: Marvin Halleraker (illustrasjon)

Folk som satt i konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig kunne plutselig få hjertestans. De avmagrede kroppene klarte ikke å holde på varmen lenger, og når kulden kom, kunne de dø av det.

Det var det som skjedde med Angelica Elisabeth Lem Heggelund.

Mens tidlige nyttårsraketter varslet at 2016 snart skulle komme, rykket ambulansefolk ut til Beitostølen i Valdres. Klokken 19.43 fant de en 13 år gammel jente på en familiehytte. Moren hadde isolert henne der siden begynnelsen av oktober.

På nyttårsaften veide Angelica 21,7 kilo, og hadde sluttet å puste. Legene gjorde alt de kunne for å gjenopplive henne. Det var nytteløst.

Angelica var blitt så tynn at hun døde av det. Nå er moren dømt for grov mishandling.

Les også

Aktor tvilte seg bort fra drapstiltale i Valdres-saken

Det kan fremstå hjerterått at en mor som har mistet sin eneste datter også skal sone en fengselsstraff på tre år. Som om døden ikke er straff nok.

Dommen fra Valdres tingrett feier effektivt vekk slike motforestillinger.

Camilla Heggelund Hovd ville kanskje det beste for barnet sitt, men hun gjorde det ikke.

Dommen forteller om en mor som bevisst hindret at datteren fikk livsnødvendig helsehjelp. En mor som manipulerte, løy og meldte flytting for å unngå utidig innblanding fra leger, rektorer og barnevern. En mor som visste nøyaktig hvor livsfarlig spiseforstyrrelsen anoreksi er, men som likevel isolerte sin avmagrede datter på en hytte i fjellheimen i flere måneder, for å skjule hvor ille det sto til.

Morens forsvarere, Aasmund Sandland og Turid Bugge, har varslet at saken blir anket. Hvis moren blir dømt, vil alle foreldre med anorektiske barn risikere straff hvis barnet dør, argumenterte forsvarerne under rettssaken.

Dette resonnementet avfeier Valdres tingrett kontant. Det er svært sjelden at foreldre holder alvorlig syke barn unna helsevesenet i så lang tid at de dør av det. «Uten en merkbar strafferettslig reaksjon i et slikt tilfelle, ville barn være fratatt den rettssikkerhet de har krav på», oppsummerer tingrettsdommer Pål Prestesæter.

Saken handler ikke om å gi en lidende mor dobbelstraff, men å markere alvoret i foreldreansvaret. Moren ble ikke dømt for at datteren døde av en farlig sykdom, men for grov omsorgssvikt.

Et mindreårig barn er avhengig av sine foreldre. Foreldreansvaret innebærer å sørge for livsnødvendig helsehjelp. Angelica var i betydelig livsfare i lengre tid. Dette handler ikke om en kortvarig feilvurdering. Moren hadde god mulighet til å iverksette tiltak for å unngå at datteren døde, argumenterer retten.

Detaljene i saken stiller moren i et svært grelt lys. Hun halte ut tiden for legekontroller, og ba datteren manipulere vekten ved å gå med vekter, drikke store mengder Pepsi Max og gå i løse klær.

Moren skapte et inntrykk av at det var datteren som hadde legevegring. Men da Angelica hadde vondt i magen, mistet hår og var bekymret, ba hun moren kontakte lege flere ganger. Hun tilbød seg til og med å betale selv.

Idiot! Hypokonder!, svarte moren. «Du blir tatt om du viser deg på et legekontor». «Da slipper vi aldri fri».

Dommerne reagerer også på den nedsettende tonen til moren, og at hun flere ganger truet med å ta sitt eget liv.

«Hvorfor kaller du meg jævla dritt hele tiden?!», spurte Angelica i en tekstmelding. Moren truet med å legge seg ut i snøen om natten og kjøre utenfor veien. «Jeg er død når du våkner i morgen». «Din egen feil», skrev hun.

Slike trusler fremstår reelle og skremmende for et barn, mener dommerne. Det er psykisk vold, og alvorlig og gjentatt mishandling.

Påtalemyndigheten vurderte å tiltale moren for drap, og gikk enda lenger i sine påstander. De mener Angelica egentlig døde på et mye tidligere tidspunkt, og at moren fabrikerte tekstmeldinger mellom dem mens datteren lå død på hytten.

Selv om obduksjonen viser tegn til forråtnelse i buken – noe som indikerer et tidligere dødstidspunkt – klarte de ikke å bevise at moren løy om hvor lenge Angelica levde.

«Angelica levde i et regime som var egnet til å skape frykt for nye krenkelser», oppsummerer Valdres tingrett.

Når barn lever i fryktregimer hos sine egne foreldre, skal det offentlige gripe inn. Det skjedde ikke.

Det ble sendt syv bekymringsmeldinger til barnevernet. Den siste ble mottatt fire dager etter at Angelica døde. En måned tidligere konkluderte barnevernet i Valdres med at det ikke hastet med å gjøre noe. I ettertid har barnevernstjenesten fått flengende kritikk, med god grunn.

En del av oppfølgingen fra barnevernet var veiing hos fastlegen hver tirsdag klokken 13. Det skjedde bare fire ganger de siste åtte månedene Angelica levde. For legen var det kanskje utenkelig at en mor bevisst feilrapportere vekt og lurte seg unna oppfølging. Han mistet kontakt med familien i august, uten å melde fra. I ettertid har han fått kritikk av Helsetilsynet.

Angelica ble altså sviktet av flere enn moren. Både media, barnevern og skole lot seg manipulere av morens historier. Mange har et delansvar for at det endte så tragisk.

Saken bør være en vekker. Etater må snakke sammen, på tvers av kommuner. Det skal ikke være så enkelt å lure systemet og manøvrere seg unna offentlig oppfølging.

De fleste saker som gjelder mishandling av barn, involverer grov fysisk vold.

Angelica-saken er et veldig spesielt tilfelle. Det finnes ingen tilsvarende straffesak i norsk rettshistorie. Nettopp derfor er det viktig å statuere et eksempel, på samme måte som domstolen gjorde etter at åtte år gamle Christoffer Gjerstad Kihle ble slått ihjel av stefaren sin.

Dagen før Christoffer døde, viste han moren et stort sår på høyre skulder. Hun visste hva som foregikk. Likevel dro hun på jobb, og lot sønnen være alene med en farlig voldsmann. For første gang ble en mor ble straffet for å svikte sitt viktigste ansvar, nemlig å beskytte barnet sitt.

På samme måte viser Valdres-saken at mishandling ikke må bety slag og spark og overgrep. Angelicas mor trodde kanskje at løsningen på spiseforstyrrelsene var å beskytte datteren mot tvangsinnleggelse og barnevern. Men omsorgsansvaret betyr også en plikt til å handle, og å gjøre det beste for barnet sitt.

Les også

Les også: Beskyttelsens forbannelse

Signalet fra Valdres tingrett er sterkt og viktig: Samfunnet har et ansvar for å beskytte barn når foreldrene mislykkes. Når et barn blir sviktet på det groveste, må det få konsekvenser.

Publisert: