Guttetristessen

Kjønnsforskjellene i skolen er et gammelt fenomen, men problemet er akutt. Løsningene er skudd i blinde.

Stoltenberg-utvalgets rapport om kjønnsforskjeller i skolen er sørgelig lesning, i alle fall for mødre og fedre til små gutter. Marvin Halleraker

Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

Stoltenberg-utvalgets rapport om kjønnsforskjeller i skolen er sørgelig lesning, i alle fall for mødre og fedre til små gutter. Den tegner et dystert bilde av gutters fremtid i det norske samfunnet. De har tregere utvikling av kognitive evner, svakere språklige ferdigheter og dårligere selvregulering enn jenter.

Gutter er gode på romforståelse. Og i gym, da. Og det er liksom det.

Rapporten gir et nøkternt og kjølig inntrykk av hvordan mange gutter bare ikke passer helt inn når de begynner på skolen. Det er som om det er noe feil ved dem, som bør fikses på før første skoledag.

Flertallet i utvalget vil også at skolestart skal kunne skyves på, slik at de som er for dypt inne i leken i barnehagen kan ta det litt mer med ro. Barna skal gjøre seg klare, istedenfor at skolen gjør seg klare for barna slik de er.

Nysgjerrighet, grenseløs fantasi, energi og virketrang er vel like typiske trekk ved små gutter som manglende impulskontroll. Men her handler det tross alt om problemene. Hensikten med en offentlig utredning er ikke å gi en helhetlig beskrivelse av barn.

Les også

Yrkesfag er blitt den «dumme» utdanningen

Det som gjør rapporten virkelig dyster, er noe annet: Den slår fast at man egentlig ikke har peiling på hvorfor guttene henger så langt etter jentene på skolen. Heller ikke hvordan man best løser problemet. Hvordan man løfter alle elevene, kan forskningen gi noen svar på. Men hvordan løfte guttene opp til jentenes nivå?

Der ligger også det utvalget selv konkluderer med at er deres viktigste bidrag: Vi vet altfor lite. Faktisk for lite til å «drive og utvikle barnehager og skolen på en etisk og økonomisk forsvarlig måte».

Utvalget kan ikke annet enn å ta utgangspunkt i kunnskapen som finnes fra før. Medlemmene kan ikke klandres for at forskning og data ikke finnes. Men tiltakene utvalget foreslår for å redusere kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, er stort sett skudd i blinde. Virker de, er det i nærheten av flaks.

Det er et problem for dagens skolegutter, for det haster å få gjort noe. Skolen er neppe mindre tilpasset gutter nå enn den var før. Stoltenberg-utvalget avviser blant annet helt myten om frafallet blant gutter skyldes at det er blitt så mange kvinnelige lærere. Kjønnsforskjellene har trolig alltid vært der, det har bare ikke hatt så store konsekvenser som man antar de vil ha fremover.

Les også

Langhaugen-elever leker med revysjangeren

Skolekarakterer har tidligere hatt begrenset betydning for hvordan det har gått med folk i her i livet. Det er i ferd med å endre seg, mener Stoltenberg-utvalget. Nå holder det ikke lenger å bare komme seg gjennom skolen. Prestasjonene der vil i stadig større grad bestemme sjansene her i livet.

Da blir alle systematiske skjevheter i prestasjoner viktige, og det blir en langt viktigere politisk oppgave å minimere dem.

Ett av forslagene fra utvalget ser ut til å være både enkelt og effektivt. Hvis poengberegningen av fag blir endret, vil noe av forskjellen mellom jenters og gutters karakterer bli visket ut med det samme. I dag teller for eksempel matematikk like mye som fag med langt færre timer, mens språk (der jenter gjør det sterkere) betyr mer. Justerer man på dette, vil guttene komme bedre ut.

Men endrer dette på de grunnleggende problemene i norsk skole? Nei, naturligvis ikke. Guttene lærer ikke mer på skolen av at poengene regnes annerledes.

Derfor er det synd at så mange av de øvrige forslagene er så lite overbevisende.

Les også

I 20 år har skolen vært en talentfabrikk. Det siste stjerneskuddet er blitt en internettsensasjon.

Heldagsskole fra første til fjerde trinn er et eksempel på det. Tanken bak forslaget, er at undervisningen kan spres utover dagen i mindre bolker. For dem som sliter med å holde fokus i mer enn noen minutter av gangen, kan det være en fordel med mange små drypp gjennom dagen.

Men stemmer det? Det vet heller ikke utvalget, som i utredningen drøfter en rekke mulige negative virkninger av et slikt opplegg.

Det samme gjelder ideen om fleksibel skolestart. Utvalget er delt i synet på om det er en god idé. Motforestillingene er tydelige. Det er altså ingen som later som det er en fasit som er lagt frem.

Nå er det liten grunn til å tro at kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) ønsker å innføre en heldagsskole med det samme. Det er en utfordring å lage ny politikk på et felt som er så ribbet for tydelige råd. Fordi det er prekært å finne løsninger på kjønnsforskjellene, er det lett å bli fristet av forlokkende tiltak.

Men gode intensjoner og et håp om at det virker, kan ikke være nok. Guttene fortjener tross alt at kunnskap kommer først.