En politiskandale
Oppklaring av et barnedrap skal ikke være resultat av tilfeldigheter.
- Eirin EikefjordPolitisk redaktør i BT
Denne artikkelen er over åtte år gammelKommentarEn barnedrapsmann kunne sluppet unna.
Selv om det er for tidlig å konkludere, kunne det i sin ytterste konsekvens blitt resultatet hvis hordalandspolitiet hadde fått drive på uten ekstern innblanding.
Monika-etterforskningen har så mange urovekkende momenter at det neppe er noen overdrivelse å kalle den en skandale.
Først og fremst: Det skal mye til for å akseptere en henleggelse når et lite barn dør under mystiske omstendigheter.
Enda verre blir det når spørsmålene formelig står i kø, og politiets svar enten er ulne, ulogiske eller fullstendig fraværende.
Det var ikke slik at ingen ble informert om at et drap kunne ha gått under hordalandspolitiets radar. Halvannet år etter at saken ble henlagt, fikk politiet mulighet til å rette opp fadesen. Hele rekken av polititopper ble varslet om åpenbare feil ved etterforskningen, fra politistasjonssjefen via retts— og påtaleledelsen til politimesteren.
Varsleren ba til og med spesifikt om at åtteåringens 32 år gamle stefar - han som nå er drapssiktet - fikk status som mistenkt.
Men, utrolig nok: Det eneste som tilsynelatende ble utvist av handlekraft i politiledelsen, var å gi varsleren munnkurv.
Hadde det ikke vært for eksternt press og tilfeldig innsats fra én etterforsker, ville Monika-saken endt opp i et arkivskap i Allehelgensgate.
Det er helt avgjørende å komme til bunns i hvilke vurderinger som egentlig ble gjort i politihusets indre gemakker. Siden politiet selv verner seg effektivt mot innsyn og kritikk, kan vi bare spekulere. Handler det om prestisje, ressursmangel eller ønske om å dekke over dårlig politiarbeid?
Det er uansett ingen tvil om at etterforskningen i første runde var mangelfull.
Politiet hadde ingen god forklaring på helt sentrale spørsmål: Hvem var mannen på åstedet? Hvordan - og ikke minst hvorfor - skulle en åtteåring ha kvalt seg selv med et belte etter å ha skåret hull i glasset på inngangsdøren utenfra?
At det kun tok fem måneder fra saken ble gjenopptatt til en potensiell drapsmann ble fremstilt for fengsling, er en sterk indikasjon på at mye burde vært gjort annerledes.
Den store skandalen er likevel ikke slurv og menneskelige feil.
Skandalen er at vi kan ha å gjøre med en politiledelse som bevisst valgte å ignorere klare indikasjoner på at det kunne ha skjedd et drap.
Det må spørres om beslutningene om å henlegge saken og å overse intern kritikk ganske enkelt skyldtes ressursbruk og prosessøkonomi. Og hvis det er tilfelle, er det slik at også andre saker som står i stampe, ikke får stor oppmerksomhet eller krever mye ressurser, blir henlagt på feil grunnlag?
En ting er iallfall sikkert: Monika-saken må granskes grundig.
Under politiets pressekonferanse understreket politiadvokat Asbjørn Onarheim at mistanken mot eks-samboeren bunner i nye DNA-analyser av gamle prøver - med forbedret analyseteknikk som ikke var tilgjengelig under første etterforskningsrunde.
Det er uklart om dette faktisk skyldes ny og banebrytende teknologi, eller om politiet rett og slett bare ba om en grundigere og bedre analyse denne gangen.
Uansett: Ny teknologi gir ingen tilfredsstillende forklaring på den lange rekken av unnlatelsessynder i Monika-etterforskningen.
