Jakten på den beste deg

Den beste utgaven av deg selv finnes trolig et helt annet sted enn i speilet.

Publisert Publisert

Foto: Illustrasjon: Pablo Bernasconi

iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Slik lykkes du med nyttårsforsettene! Bli en bedre utgave av deg selv! Våre beste slanketips!

Sitter du nå mett og relativt fornøyd i godsofaen og filosoferer over hvordan neste år skal bli litt bedre enn dette året? Sove litt mer, begynne å trene, slutte å røyke, treffe venner litt oftere, lese flere bøker, legge mobilen på hyllen, og slanke vekk julekiloene så snart som mulig.

Vi kan gjerne oppsummere dette i livscoachens yndlingssetning: bli en bedre utgave av deg selv.

Forventningen om at vi skal prøve å bli bedre på alle måter er uendelig provoserende. Kampen for å bli bedre gjør oss utilstrekkelige. Å strebe etter det perfekte gjør oss bare mer selvkritiske og selvsentrerte. Er det noe vi ikke trenger mer av i 2017, så er det jaget etter bekreftelser fra mer eller mindre fremmede folk på et eller annet sosialt medium. Vi trenger ikke «å snu fokuset innover» eller se oss selv i speilet for å finne ut hvordan vi kan bli noen millimeter bedre.

Her i vårt lille paradis, hvor arbeidsledigheten fortsatt er relativt lav, hvor gjennomsnittsinntekten er høy, og velferdssamfunnet stort sett passer på oss fra vugge til grav og vel så det. Her har vi det fortsatt så godt at mange av oss vil bekymre oss mest over å måtte utvide beltet etter at julegildet er over.

Les også

Les også: Digital detox

Bare 30 prosent klarer å holde nyttårsløfter. Når vi i optimistisk nyttårsrus planlegger vårt perfekte nye liv, går vi strake veien på nye nederlag. Det vi tror skal gi oss mer energi, blir en nedtur. Følelsen av å ikke klare å bli et bedre menneske i år heller, er ikke god.

Skal vi gi opp? Professor i psykologi Torill Christine Lindstrøm ved UiB mener nyttårsløfter mislykkes fordi det som oftest dreier seg om ting vi egentlig ikke har særlig lyst til. Dersom det var noe vi virkelig ville, behøvde vi ikke gi oss noe løfte om å gjøre det.

Dessuten har vi en tendens til å forsøke å endre mange ting på en gang. Det nytter for eksempel ikke å ha en plan om å «gjøre mer gøy» eller «bli litt sprekere».

Det må være så konkret som det er mulig: gå på fjelltur hver mandag kl. 17 (hvis du har hodelykt). Gå på kino første fredag i måneden. Hvis ikke planen er så konkret, ryker den.

Derfor må vi selvsagt slutte med alle nyttårsforsetter som bare gir oss enda mer dårlig samvittighet. Hvis du vet at du ikke kommer til å lese ti bøker før påske, så dropp hele planen. Har du ikke tenkt å trene tre ganger i uken hele året, så ikke gi deg selv dårlig samvittighet når du vet at du ikke kommer til å klare det. Da er det mye bedre å planlegge å trene en gang i uken.

Det skader selvsagt ikke å gjøre opp status ved slutten av året. Det ligger i vår natur å strebe etter forbedring og fremskritt. Det er det som har ført verden fremover, generasjon for generasjon. Men om vi kan gjøre det på en litt mindre selvpinende måte, vil det også være et fremskritt.

I stedet for å love oss selv at vi skal bli bedre på det som strider litt mot den vi egentlig er, kan vi planlegge å gjøre mer av det vi faktisk har lyst til. Sjansen for å lykkes er altså mye større.

I stedet for å bla formålsløst rundt på mobilen i hver eneste ledige stund, går det an å bruke den til å ringe en venn eller venninne for å slå av en prat. Kanskje til og med planlegge å være mer sammen med noen gode venner. Det som er så bra med gøye ting, er at det er mulig å slå flere fluer i et smekk. Være med gode venner samtidig som man går på et bergensfjell eller over Vidden. Sliter du med barnevakt? Ta med ungene. De klarer det, du må bare beregne litt mer tid. Lover at det er gøy.

Selv vurderte jeg å innføre snopestopp i noen måneder, men lot det heldigvis være. Jeg har ikke lyst. Jeg skal heller spise litt mer lakris. Lakris er knallgodt, og i tillegg skal det være bra å spise dersom man har lavt blodtrykk.

Les også

Seks grunner til at nyttårsforsettene dine går i vasken

Hvis man virkelig mener alvor med å «bli et bedre menneske», er det også mulig å være mindre navlebeskuende. Det går an å bruke nyåret til å bestemme seg for også å gjøre noe for andre. Vi kan rulle oss ut av vår pinnekjøttmarinerte, gode romjulstilværelse og bestemme oss for å bruke energi på en god sak.

Ofte er sosiale medier liksom-perfekte utstillingsvinduer. Men da bildene fra Aleppo rant nedover Facebook-feeden i desember fungerte sosiale medier som vekkelsespredikant for nordmenn med dårlig samvittighet. Min egen nyhetsstrøm rant over av folk som ønsket å gjøre noe. Det er den følelsen vi må huske langt inn i 2017.

Å gjøre opp status er en fin måte å justere kursen på. Lære av feilene vi har gjort, slik at de ikke gjentas. Men i stedet for å finslipe oss selv til å bli tilsynelatende enda litt mer perfekt, er det bedre å bruke litt av tiden i 2017 på å hjelpe noen andre. Det er heldigvis mye det går an å gjøre. Man kan gi et engangsbeløp til en organisasjon som Redd Barna eller Flyktninghjelpen. Man kan invitere en flyktningfamilie på middag. Huske på den i klassen som sjelden inviteres i bursdag.

Mye bedre enn å sitte med hendene i fanget og tenke på alt man burde ha gjort.

Publisert