Tidenes største narkotikakrise, med legen som dealer

En menneskeskapt krise dreper titusenvis av amerikanere hvert år. USAs opioid-epidemi blir bare verre og verre.

Publisert Publisert

NARKOTIKAKRISE: Antall overdosedødsfall i USA er mer enn tredoblet siden 1999. En stor del av forklaringen er misbruk av smertestillende midler, og avhengighet som fører til bruk av heroin og andre stoffer. På bildet er Erika Marble som besøker graven til forloveden, en 28 år gammel tobarnsfar som døde av overdose av fentanyl. Foto: Jim Cole /NTB Scanpix

  1. Leserne mener
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Mens likene ligger i kø utenfor obduksjonsrommet, strømmer pengene inn til den amerikanske legemiddelindustrien. Aldri før har så mange dødd av overdoser i USA.

Montgomery county i den amerikanske delstaten Ohio har litt flere innbyggere enn Hordaland. Mens det i hele Norge er omtrent 260 overdosedødsfall i året, døde 370 mennesker i Montgomery av overdose i fjor.

Les også

– Jeg skyldte 400.000. Det skulle være en hurtig løsning på problemet

Det er ikke det verste tallet. Hvis takten så langt fortsetter, vil tallet for 2017 bli 800 drepte i Montgomery alene. Veksten i overdosetall er enorm, og krisen brer om seg.

Det kalles bare «The opioid epidemic» eller «The opioid crisis», fordi det er opiater og syntetiske opioider, som heroin, oksokodyn, morfin og fentanyl som er mordere.

Litt flere tall: Fra 1999 til 2015 er antall overdosedødsfall blitt mer enn tredoblet. Foreløpige anslag for fjoråret og inneværende år er mye, mye verre. Overdoser er nå den vanligste dødsårsaken for amerikanere under 50 år.

Les også

Streng og urettferdig

Det er den verste narkotikakrisen noensinne. Ingenting tyder på at den vil ta slutt med det første; når man er blitt avhengig av kraftige smertestillende, er det vanskelig å stanse.

Den forrige store narkotikakrisen i USA var bølgen av crack-kokain på 1980-tallet. Den rammet særlig fattige afroamerikanere i byene, og ble håndtert med brutal politimakt.

Nå er situasjonen annerledes. Opioid-krisen herjer mest av alt i rurale strøk, og særlig er det den hvite arbeiderklassen som er ofrene.

SMERTESTILLENDE: USA er det landet i verden som skriver ut mest smertestillende medisiner, som legemiddelet OxyContin. Det har ført til en utbredt avhengighet, som ofte fører til bruk av sterkere stoffer. Foto: Toby Talbot / TT / NTB Scanpix

Selv om årsakene er mange, er hovedforklaringen kanskje det mest ubehagelige med hele saken. Mens mye rusavhengighet kan forklares med med folk som hadde en trøblete oppvekst eller andre problemer, rammer denne krisen mange mennesker som levde et helt vanlig liv før avhengigheten plutselig kom.

En kvinne må opereres, og hun sliter med smerter i etterkant. Legen skriver ut smertestillende tabletter, som OxyContin, Percocet eller Vicodin. Dosen er for høy. Når hun ber legen om en ny resept, får hun det. Dopet kan hun plukke opp på et apotek rett nede i gaten.

Nå er det ikke lenger smerten som blir behandlet, men avhengigheten.

Legen ser at pasienten misbruker pillene, og gjør egentlig jobben sin når han slutter å skrive ut resepten. Men da går hun bare over til noe annet.

Så lenge hun ikke allerede har dødd av overdose av tablettene hun fikk fra legen, prøver hun heroin, som er både billigere og farligere enn de lovlige alternativene.

I løpet av kort tid har hun gått fra en vanlig, problemfri hverdag til et liv som heroinavhengig. Plutselig hjemløs, på desperat jakt etter rusmidler.

Kanskje dør hun av heroinoverdose. Kanskje går hun over til å bruke fentanyl, et syntetisk opioid som kan være opptil 100 ganger kraftigere enn morfin. Det er dødelig i svært små doser.

Før hun har vært i nærheten av en behandlingsklinikk, er hun blitt nok et tall i overdosestatistikken. Og samtidig har hun vært med på å skape en etterspørsel som gjør heroin og fentanyl enda mer tilgjengelig på det ulovlige markedet.

POLITISK KRISESTEMNING: Pam Garozzo holder opp et bilde av sin avdøde sønn, på et møte i Det hvite hus. President Donald Trump har invitert til et møte om opioidkrisen og rusavhengighet. Foto: JONATHAN ERNST / X90178

Dette er et typisk eksempel på hva som har skjedd i USA. Ekstremt vanedannende smertestillende er blitt kraftig markedsført av industrien, og fravær av reguleringer har ført bruken ut av kontroll.

Fremdeles finnes det en utbredt moralistisk holdning om rusavhengige, en beskyldning om at de selv valgte tilstanden – og derfor ikke har krav på hjelp. I disse tilfellene er det umulig å påstå noe sånt. Det er helsevesenet som gjør folk avhengige. Helsevesenet er dealeren.

Langt fra alle som dør er folk som startet med lovlige medisiner, men det gjelder svært mange av dem. USA er med god margin det landet som skriver ut mest smertestillende per innbygger. Én av fire som er i langtidsbehandling med opioider, sliter med avhengighet.

Konsekvensene burde ha vært lette å forutse. Dessverre ble amerikanske leger altfor lenge opplært til å tro at denne typen smertestillende ikke var særlig avhengighetsskapende. Nå har de føderale myndighetene sendt ut brev og bedt leger begrense bruken.

Utviklingen har en selvforsterkende effekt. Nabolag sendes nedover en tragisk spiral. Mer etterspørsel etter heroin og fentanyl, fører til økt tilbud. Dermed havner enda flere på kjøret, også folk som ikke hadde problemer i utgangspunktet.

Særlig ille er utbredelsen av fentanyl, som nå også er i rusmiljøet i Bergen. Lett tilgjengelige, kraftige rusmidler som er vanskelige å dosere, fører til overdoser.

Amerikanerne synes å være rådville. I avisene er det blitt skrevet mange tekster som den du leser nå, som oppsummerer og prøver å skape oppmerksomhet om problemet. Det er drøssevis av featureartikler som forteller hjerteskjærende historier. Mange gode dokumentarer beskriver situasjonen. Stadig publiseres det forskningsartikler om hva som har skjedd.

Det som mangler, er en pågående debatt med faktiske løsningsforslag.

Både Barack Obama og Donald Trump har satt ned utvalg for å takle problemet, og det er en sjelden tverrpolitisk anerkjennelse av opioid-krisen. Men løsningene synes å være langt unna. Ingen kan vedta seg ut av avhengighet.

Selv en større begrensning av bruk av smertestillende, som er nødvendig, vil ikke løse dagens problem. De som nå er avhengige, vil alltid trenge medisinen sin.

I mellomtiden vil likene fortsette å hope seg opp.

Publisert