Slik skal byens maktsentrum bli fint igjen

Det tok 46 år. Men nå kan Bergen få et rådhus og en rådhusplass å være bekjent av.

Publisert Publisert

RÅDHUSKVARTALET: Slik har Bergen presentert seg siden høyblokken sto ferdig i 1974. Men omsider skal det halvdøde Rådhuskvartalet legges på bystyrets operasjonsbord. Foto: Helge Sunde

  1. Leserne mener

Rådhusplassen er gjerne blant de fornemste plassdannelsene i Europas gamle kulturbyer. Bergens variant er en parkeringsplass. Hovedinngangen til byens rådhus ligger i en bakgate.

Slik har Bergen presentert seg siden høyblokken sto ferdig i 1974. Men omsider skal det halvdøde Rådhuskvartalet legges på bystyrets operasjonsbord.

Kommunens planleggere har laget en såkalt mulighetsstudie for hvordan denne delen av byens hjerte kan fornyes og vekkes til liv, både i og etter den kommunale kontortiden.

En modell står for tiden i kommunens lokaler i Kaigaten. Planleggerne har formidlet tanker om og forslag til hva en politisk hjertestarter kan resultere i. Og byens borgere er invitert til å delta i idédugnaden.

Les også

Vil ha nybygg og brannmuseum i rådhuskvartalet

Det vil nok fremdeles ta sin tid før bergenserne får en rådhusplass der de i verdige former kan samles for å hytte med paraplyene mot sine folkevalgte.

Men det første steget er tatt. Sin beskjedne alder til tross, skalv høyblokken såpass i armeringen at den enten måtte rives eller totalrenoveres.

Da vøling ble valgt, fulgte behovet for å få skikk på resten av kvartalet med på lasset.

Bergen har aldri manglet storslåtte planer. Etter bybrannen i 1916 ville bystyret rydde plass for et nytt rådhus, etter forbilde fra København og Stockholm, samt den norske hovedstadens rådhusdrømmer.

I neste omgang kom Erling Viksjøs vinnerutkast fra en arkitektkonkurranse i 1953. Utkastet var tilpasset en reguleringsplan som tilsa at den gamle bebyggelsen mellom Jernbanestasjonen og Vågen skulle rives.

I Rådhuskvartalet var det avsatt plass til en høyblokk, omkranset av lavblokker, en borggård på sørsiden og en halvåpen rådhusplass på nordsiden.

Manufakturhuset, Kretsfengselet og den daværende Hovedbrannstasjonen var ryddet av veien.

Tjue år seinere kom høyblokken og en liten stump av en lavblokk, med kantine, på plass. Og slik gikk nu dagan.

Les også

Vandalane står ved porten

Nå er det duket for at den pussige kantinestumpen kan vike plassen for et nytt, større tilbygg, ifølge planleggerne.

De ser for seg at det blir plass til en ny, romslig foajé mellom høyblokken og Manufakturhuset, med inngangsparti vendt om den nye rådhusplassen og mot de gamle bygningene på andre siden.

Ny kantine kan det også bli i tilbygget.

Ettersom Rådhuset får henimot dobbelt så mange arbeidsplasser som før etter omkalfatringen, blir den nåværende kantinen uansett i minste laget.

Mer vidløftige planer tilsier dessuten at det kan bli reist et stort nybygg bak Manufakturhuset, etter riving av tidligere Sentrum Folkets Hus i Allehelgens gate.

Et slikt nybygg kan ha undergrunns tilgang til en ny foajé og kantine og andre felles bekvemmeligheter.

MANUFAKTURHUSET: Mer vidløftige planer tilsier dessuten at det kan bli reist et stort nybygg bak Manufakturhuset, etter riving av tidligere Sentrum Folkets Hus i Allehelgens gate. Foto: Leif Gullstein

Kommunen ønsker å samle flest mulig av sine kontoransatte i Rådhuskvartalet. Full kommunal integrering på sokkelesten blir det likevel ikke plass til.

I stedet for riving og nybygg, bør kommunen vurdere å overta Politihuset i Allehelgens gate, når det blir fraflyttet.

Tidligere Folkets Hus skal visstnok ikke tilfredsstille dagens krav til kontorarbeidsplasser, men gjenbruk er den beste miljøpolitikken.

Den åpne, skjermede og solvendte parkeringsplassen mellom Manufakturhuset og Allehelgens gate kunne dessuten blitt en etterlengtet lekeplass midt i sentrum. Mange drømmer om noe sånt.

Og den rivningstruede bygningen kunne sikkert egne seg som barnehage. Parkeringshus under den åpne tomten ligger alt inne i mulighetsstudien.

I Rådhuskvartalet finnes dessuten en enestående ansamling gamle bygninger for offentlige institusjoner:

Det gamle Rådhus fra midten av 1500-tallet, med fangehull og dårekiste for psykiske pasienter. Hagerupgården, bygget som et av landets mest påkostede private paleer, siden embetsmannsbolig, fra 1705.

Videre har vi fengselet og brannstasjonen og Gamle Tinghus fra siste halvdel av 1800-tallet. Her er Magistratgården, et administrasjonshus, fra 1700, Manufakturhuset fra 1743, arbeidshus og tukthus. En eventyrlig bygningsarv.

Les også

Slik så det ut før rådhuset

Brannstasjonen og fengselet står ubrukte. Brannstasjonen er vedtatt brukt til brannmuseum, bare pengene mangler. Innlemming av fengselets luftegårder i museet, og et glasstak over, ville gitt et unikt galleri for vising av hvordan Bergen er formet av tallrike bybranner.

Bruk av fengselet er fremdeles i det blå, tretti år etter at det ble fraflyttet. I andre byer er gamle fengsler populære hotell og ungdomsherberger.

Denne muligheten ble naturligvis også luftet i Bergen etter tømmingen, og den koker kanskje fremdeles i den kommunale kålen.

Og nå skal det altså komme en ny plan. Denne gangen uten modell fra København og Stockholm og Oslo. Lykkeligvis.

Publisert