Ånden som går

#Metoo-oppgjøret er en studie i etterpåklokskap.

«VIDDET I TRAPPEN»: I boken «Takk for dansen, kvinneblikk på LO» skriver Turid Lilleheie og Oddrun Remvik om tafsing, trakassering, latterliggjøring og sexkjøp. En av dem hevder at tidligere LO-leder Yngve Hågensen kløpet henne i baken under en middag i 1994. Nå angrer hun på at hun ikke sa skikkelig fra.

To tidligere forbundsledere har tatt oppgjør med gubbeveldet i LO.

I boken «Takk for dansen, kvinneblikk på LO» skriver Turid Lilleheie og Oddrun Remvik om tafsing, trakassering, latterliggjøring og sexkjøp.

Rumpeklaskene har tydeligvis sittet løst i Landsorganisasjonen. Remvik beskylder til og med tidligere LO-leder Yngve Hågensen for å ha kløpet henne i baken under en middag i 1994. («Hvis jeg har gjort det, så husker jeg det iallfall ikke»)

Hun skal ha sett stygt på ham. Nå angrer hun på at hun ikke reagerte kraftigere.

Franskmennene har et nokså dekkende uttrykk for denne tilstanden: L’esprit de l’escalier.

«Viddet i trappen» henspiller på alle de slagkraftige svarene du ikke kommer på før etterpå. Først når du står der i trappen, kommer de giftige onelinerne rennende. Da er det for seint.

Viddet i trappen. Trappeånden. Ånden som går. En irriterende form for etterpåklokskap. Alle de syrlige kommentarene vi brant inne med.

Mye av #metoo-oppgjøret er litt sånn.

«Det jeg skulle sagt» er til og med tittelen på en fersk håndbok mot seksuell trakassering, hvor forfatterne Hannah Helseth og Anja Sletteland foreslår vittigheter du kan bruke.

«Jeg gir deg 7,5 for den rumpa der». «Jeg gir deg minus 7,5 for å være en mannssjåvinist». Sånne ting.

Forfatterne som takker LO for dansen har vært ute av systemet siden 2002 og 2010. En åpenbar innvending mot boken er at det er litt seint å komme drassende med gammelt agg (selv om de «insisterer på å gjøre det med et smil om munnen»).

«Jeg ville ha slått armen bort og sagt høyt og tydelig: Dette finner jeg meg ikke i. Det var det jeg skulle gjort den gangen», sier Oddrun Remvik om rumpeepisoden med sjefen.

Nå er det for seint. Men kvinnene har fått en ny sjanse.

«Jeg er overrasket over at to så aktive og positive damer har klart å få så mye surhet inn mellom to permer», sier Yngve Hågensen til Dagbladet. Hvis de ikke har fått noe positivt ut av alle årene i LO «så er det faen ikke bare vår skyld».

Aktive og positive damer? Som får ta ansvar for egen trivsel i et tafsete gubbevelde?

Den kommentaren bør ikke stå ubesvart. Det er ingen grunn til å stå og nøle i trappen.