Forført av bokstaver

Forkortelser er intern sjargong. Å beherske dem, viser at man er på innsiden.

ROCK & LOL: Den yngre garde kommuniserer ofte med forkortelser, og LOL, TBH og seff er noe også jeg kan finne på å inkludere i en tekstmelding eller e-post, skriver professor Anne Lise Fimreite. Her er et eksempel på bruk av forkortelser, fra den nå nedlagte Rock ’n’ LOL-festivalen i Os. Foto: Silje Katrine Robinson

  • Anne Lise Fimreite
    Bergenser og professor
Publisert:

Som universitetsansatt omgås jeg mange unge mennesker. For å gjøre inntrykk på dem, hender det at jeg forsøker meg med deres uttrykksform. Den yngre garde kommuniserer ofte med forkortelser, og LOL, TBH og seff er noe også jeg kan finne på å inkludere i en tekstmelding eller e-post.

Ungdomsspråket endrer seg raskt, og mine anstrengelser for å være på, blir gjerne møtt med smil, skuldertrekning eller lett hoderysting. Det som var gangbart og kult, er avleggs og kleint omtrent når jeg tar uttrykkene i bruk.

Forkortelser er ikke noe som er enestående ved dagens ungdomsspråk. Sammentrekninger og symbol er avdekket i eldgamle manuskript, og finnes i alle språk. Et studieopphold i England tidlig på 1990-tallet, ga meg en brutal leksjon i hvor utfordrende det kan være å følge akademiske innlegg, delta i sosiale sammenhenger, ja enda til lese aviser når forkortelser dominerer budskapet. Det å ikke vite hva POWs var, ga få bonuspoeng på puben.

Les også

– NSB vurderer namnebyte. Det er berre å bu seg på det verste.

Noen forkortelser er etter hvert mer innarbeidet i språket enn ordene de er en sammentrekning av. Pub er ett eksempel på det. EØS og SAS er andre eksempler på betegnelser der forkortelsen er gjengs språkbruk. Langt fra alle vet hva betegnelsene forkorter, men de har et nokså klart meningsinnhold for de fleste.

Offentlig og faglig debatt er også spekket med forkortelser. Jeg bruker daglig med største selvfølgelighet bokstavkombinasjonene NPM, KMD og SDG, og tenker at alle vet at de betyr New Public Management, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og bærekraftsmål.

Eksemplene over viser et av forkortelsenes store fortrinn: Å skrive ut ord er plasskrevende. Forkortelser er en måte å spare både tid og papir på. Dessuten gir det nærmest bråstopp i setningen å skulle uttrykke for eksempel hele departementsnavn. Forkortelser gir ofte mer flyt i språket enn å bruke fulle betegnelser.

Les også

– Det kan jo være en fin erfaring for Per Sandberg å gå på Nav.

Men forkortelser har helt opplagte ulemper når det gjelder å skape klar og entydig kommunikasjon mellom mennesker. Bokstavkombinasjoner kan bety noe innen en virksomhet, og noe helt annet i andre sammenhenger og kontekster. I min verden kan for eksempel KMD også være forkortelsen for Fakultet for kunst, musikk og design – noe ganske annet enn departementet med ansvar for kommunereform, avbyråkratisering og effektivisering. Kommunikasjon på tvers blir fort utfordrende når forkortelser utvikles til et internt språk.

Slike sjargonger har positive sider. De kan fungere både klargjørende og forenklende. Men kan også virke forvirrende, kompliserende og kontrollerende, og vanskeliggjøre samtaler og formidling av budskap.

Hvor omfattende og ekskluderende forkortelser kan være, merker man best som nykommer. Nye medarbeidere, styrerepresentanter og tillitsvalgte møtes ofte av en bokstavflom. Selv sitter jeg i styret ved et dansk universitet. Lang fartstid fra den norsk universitetsverden og hyppige opphold i Danmark til tross, dette har ikke vært uten utfordringer når det gjelder forkortelser. Hvem kunne vite at VIPene og TAPene som fikk så mye omtale da årsbudsjettet skulle vedtas, var noe så enkelt som vitenskapelig og teknisk-administrativt personell.

Les også

– «Visjonar» og «verdiar» er ein sjukdom

Heldigvis har noen mot til å si fra. En nytilsatt avdelingsdirektør ved vårt universitet hadde etter første dag på jobben, mer enn 40 ukjente bokstavkombinasjoner på blokken sin. Hun våget å presentere listen for oss andre. En av våre studenttillitsvalgt tok ordet i universitetsstyret og avslørte for hele ledelsen og andre styremedlemmer, at det var mye i sakspapirene som hadde gått ham hus forbi fordi fremstillingen la til grunn ubegripelige sammenstillinger av bokstaver.

Det er ikke helt hverdagslig å komme med slike innrømmelser. Heller enn å avsløre min uvitenhet for mine danske styrekollegaer, brukte jeg Google.

De fleste virksomheter av noe størrelse investerer mye i kommunikasjon. En liste over de mest brukte forkortelser er billig, og bør være minstekrav i effektiv intern kommunikasjon. Mange kunne også hatt mye å tjene på å legge en slik liste på sine hjemmesider. At noe så enkelt vies så lite oppmerksomhet, gir grunn til å spørre om det faktisk er noe annet som ligger bak.

Forkortelser kan gi et overtak. I møtesammenheng gir de blant annet mulighet til kjapt å gå videre etter en kort forklaring på hva bokstavene står for. Mens dette fordøyes, beveger argumentasjonen seg raskt et annet sted. Det kan dermed ligge så vel makt som kontroll i forkortelsene.

Det litt ekle med forkortelser, er jo at de fort blir dagligtale for alle som vil vise at de er innvidde og hører til. At jeg, godt voksne menneske både tar til meg og prøver å bruke ungdommens begrep er et litt komisk eksempel på det. Men eksempler florerer også fra mer seriøse sammenhenger og med langt større rekkevidde enn litt humring fra studentene. Utenfrablikk må til for å avsløre dette – og noen som tør å si fra.