En uakseptabel rolleblanding

En tillitsvalgt kan ikke ta betalt for å påvirke eget parti. Det gjorde Sylvi Listhaug, og det er skremmende at partilederen sier det er «uproblematisk».

LOBBYIST: Som First House-ansatt tok Sylvi Listhaug et oppdrag for Norges idrettsforbund. Hun hjalp forbundet med å påvirke Frp i OL-saken, samtidig som hun selv var sentralstyremedlem i partiet. Den rolleblandingen kan ikke partiet akseptere, skriver Mathias Fischer. Berg-Rusten, Ole / NTB scanpix

Mathias Fischer
Kommentator i BT.

I romjulen må Sylvi Listhaug (Frp) ha sendt en takk til Ap-nestleder Trond Giske. Takket være hans eskapader ble innvandringsministerens førjulsskandale raskt glemt.

Så her er en påminner, for nyheten om Listhaugs upassende rolleblanding kan ikke bli forbigått i stillhet.

I 2013 var Listhaug ansatt i det oslobaserte PR- og lobbyselskapet First House. Hun var samtidig vara til Stortinget og medlem av partiets sentralstyre.

Mens hun vekslet mellom dagjobben og fritidsvervet, fikk First House et oppdrag fra Norges idrettsforbund.

Dette ble først kjent i desember, kun fordi idrettsforbundet ble presset til å offentliggjøre regnskap og kvitteringer. Forbundet brukte til sammen ti millioner på PR-byrået, noe av det for hjelp til krisehåndtering, noe for hjelp til å lobbe politikere og påvirke velgere i kampen for å få OL til Oslo.

En av kvitteringene som Dagbladet publiserte, viser utvetydig at Frp-politikeren tok betalt for å hjelpe forbundet med å påvirke hennes eget parti. Hun fakturerte for 28,5 timer for følgende arbeid:

  • Arbeid med utkast strategi Frp
  • Justering strategi i Frp
  • Møte gjennomgang Frp strategi
  • Arbeid med liste over fylkeslag Frp
  • Arbeid med strategi Frp
  • Kundeteammøte med Johanna per telefon
  • Ferdigstillelse presentasjon Frp og OL

Nøyaktig hva som ligger i dette, er ikke helt åpenbart. Men man kan tenke seg frem til noe.

Her er det snilleste tenkte scenarioet: «Strategi Frp» kan være et standarddokument som er noenlunde likt for alle partier, med en anbefaling om hvordan gå frem for å påvirke ulike deler av partiene. «Liste over fylkeslag Frp» er kanskje bare å finne frem det som finnes lett tilgjengelig på nett, med navn og telefonnumre til fylkesledere. «Presentasjon Frp og OL» kan bety at hun har lagt inn noen animasjoner på en Powerpoint.

Og så vil det være formildende hvis hun ga beskjed til partileder Siv Jensen om at oppdraget fra idrettsforbundet innebar å hjelpe til med å påvirke Frp.

Men her er et verre scenario: «Strategi Frp» kan være et skreddersydd dokument, basert på innsideinformasjon om hvem i partiet som mener hva, hvem som er mest påvirkelige, hvordan man kan overbevise hver av dem. «Liste over fylkeslag Frp» kan være en oversikt basert på samtaler med medlemmer landet rundt, der Listhaug personlig har kartlagt hva folk mener. «Presentasjon Frp og OL» er kanskje en presentasjon som Listhaug har laget og som idrettsforbundet holdt for hennes partikollegaer.

Og så tyder det meste på at hun faktisk ikke fortalte partilederen noe om hva jobben for idrettsforbundet handlet om.

Det er i den verste tolkningen at First House kommer best ut. Hvis de var ute etter å gi kunden valuta for pengene, er det akkurat sånn de ville gjort det.

Listhaugs fortid som First House-Sylvi fikk mye oppmerksomhet da hun ble landbruksminister i 2013. Store deler av Presse-Norge mente at hun burde offentliggjøre kundelistene fra tiden som lobbyist, så det var åpent for alle når hun måtte erklære seg inhabil. Matministeren hadde blant annet gjort oppdrag for Rema 1000. Men listene ble ikke offentliggjort.

Den gangen handlet det imidlertid om tidligere oppdragsgivere fra en tidligere jobb, og hvordan det potensielt kunne påvirke henne i den nye jobben. Det ville ikke være interesser som sto opp mot hverandre, bare en frykt for at tidligere interesser kunne påvirke.

Det som kom frem nå, er langt mer alvorlig. Hun var definitivt i en interessekonflikt.

Siv Jensen burde selvsagt reagert kraftig. Som partileder burde hun være mer opptatt av å beskytte integriteten til partiet og partiledelsen enn å skjerme Listhaug fra kritikk.

Men da hun ble spurt ut på NRKs Politisk kvarter, sa Jensen at «dersom man er åpen om det og passer sin habilitet, så mener jeg det er uproblematisk».

Listhaug sa selv til Dagbladet at hun erklærte seg inhabil i alle spørsmål om OL både i partiet og regjeringen, «og opptrådte ryddig i alt som hadde med denne saken å gjøre».

Det er en selvfølge at hun skal erklære seg inhabil. Men svarene til Jensen tyder på at Listhaug aldri sa spesifikt hva hun jobbet med, at hun jobbet for OL-kampanjen og at en del av jobben var å påvirke Frp. Slik det fremstår, ga Listhaug kun beskjed om at hun hadde idrettsforbundet som kunde – ingenting mer.

Resten av partiet visste trolig ikke noe om dette. Fylkesledere og andre tillitsvalgte kan ha snakket om OL-saken med Listhaug og trodd at de kun snakket til en partikollega, ikke også en lobbyist.

Det burde gå på tilliten løs.

Sylvi Listhaug var den første som gikk rett fra lobbybransjen til Kongens bord. Hun er også den foreløpig siste.

Men spør man de stortingsrepresentantene som ikke ble gjenvalgt i høst om hvem som sendte den første tekstmeldingen dagen etter valget, nest etter mamma, vil mange av dem svare at det var et PR-byrå.

Svingdøren mellom lobbyisme og politikk er ille nok i seg selv.

Listhaug er urørlig, både i regjeringen og i eget parti. Uansett hvor mye press som kommer utenfra, vil verken Siv Jensen eller Erna Solberg kaste Listhaug. Men denne saken er for viktig til å glemme.

Ingen partier bør igjen akseptere at høytstående tillitsvalgte kombinerer vervet med lobbyisme.