Høyre er for Erna-avhengig

Alt går tilsynelatende bra i Høyre. Men et parti som vegrer seg for å begeistre og provosere, løper en risiko.

STÅR STERKT: – Erna Solberg er fortsatt Høyres beste argument. Men det er for sårbart, særlig når de sentrale politikerne for øvrig så sjelden evner å begeistre, mener Frøy Gudbrandsen. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Publisert:

Høyre i regjering er definisjonen på flinkis. Solide, trygge statsråder som står opp om morgenen og gjør jobben sin. Monica Mæland. Jan Tore Sanner. Bent Høie. Ine Eriksen Søreide. Anniken Haugli. Nikolai Astrup. De lager ingen skandaler, de roter det aldri til for sjefen Erna Solberg.

Flinkt og stødig fungerer i Høyre. Velgere generelt setter pris på ro og orden, og misliker stridigheter og bråk. Muligens er det enda mer slik for høyrevelgere. Erfaringen fra kollapsen i Bergen i 2015 tyder på det.

Nå ligger Høyre omtrent på valgresultatet fra 2017 på meningsmålingene, noe som er rimelig bra etter snart seks år i regjering.

Hvorfor da endre på suksessoppskriften? Fordi det å gå i ett med tapetet i frykt for å provosere noen kan ha sin pris på sikt.

Friske utspill er ikke Høyres greie. Enda mindre nå enn før. Når Solberg endelig har klart å samle fire partier i regjering, er det i alle fall ikke Høyre som skal få båten til å gynge.

Les også

Jens Kihl: – Kvifor går det galt når KrF snakker om abort, Høgre snakker om formuesskatt eller MDG snakker om landbruk?

Det er en utbredt frykt i partiet for at utspill skal bli for skarpe. Slik det står til nå, er den frykten ubegrunnet. Det er uendelig mye å gå på.

Når Høyre er mest opptatt av å være limet, blir resultatet at Frp og venstresiden setter dagsorden. Da ender Høyre opp med a) å holde kjeft for å unngå gå måtte ta avstand fra samarbeidspartneren, eller b) diskutere politikk på venstresidens premisser.

Selvsagt må borgerlig side ha gode svar på saker som venstresiden mobiliserer kraftig på for tiden. Ulikhet, fattigdom, og «velferdsprofitt». Men det er ikke nok å løpe etter med gode svar.

Et lim setter rett og slett ikke dagsorden. Skal man flytte opinionen, som for øyeblikket ser ut til å skli sakte over mot venstresiden, og særlig den ytre delen av den, må man være hakket mer skarp i kantene enn Høyre er nå.

Les også

Solberg stilt til veggs om rekordhøye strømpriser

Den eneste fliken av engasjerende utspill fra Høyre den siste tiden, sto Torbjørn Røe Isaksen for. Han fremstår ikke like full av iver nå som da han var fersk kunnskapsminister, men han har det åpenbart i seg.

Gjennom en utblåsning på Facebook (opprinnelig skrevet av Hordalands stortingsrepresentant Tom Christer Nilsen), fikk han høyrefolk til å kjenne hjertet slå:

«Når jeg ser angrepene på næring etter næring, er det på tide å spørre: Hva skal vi faktisk leve av i dette landet? Ikke industri, det er så skittent og gammeldags. Ikke skog og trevirke, den må fredes.» Og så videre.

Høyrefolk simpelthen elsket det. «Det er første gang på lenge jeg har sett retorikk fra Høyre som det svinger litt av», sa en høyrepolitiker til meg etter å ha lest det.

Mange, inkludert Venstre-leder Trine Skei Grande, ble skikkelig provosert. Men er det ikke slik hvis man skal begeistre noen, at noen nødvendigvis blir provosert også?

USYNLIG: – Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) er nesten usynlig i den norske offentlige debatten. Det er ganske uforståelig, skriver Frøy Gudbrandsen. Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix (Arkiv)

Erna Solberg er fortsatt det aller beste argumentet Høyre har. Hun er en populær statsminister og står usedvanlig sterkt i partiet. Men i Høyres risikoanalyse før valget, bør de også ta med følgende: Hva hvis hun tabber seg ut?

Blir Solberg på en eller annen måte svekket, er det et alvorlig problem for Høyre. For per i dag, har de ingen andre som begeistrer og lokker velgere.

Det er sårbart. Solberg fikk i manges øyne en ripe i lakken som følge av Listhaug-gate. Den er kanskje glemt og glattet over nå, men slikt kan fort skje igjen. Hvis det er én person i regjeringen nå som kan komme på å si noe uheldig og for sleivete, så er det faktisk sjefen selv.

Litt som Norge er for oljeavhengig, er Høyre for Erna-avhengig. For å bøte på det, trenger partiet flere ben å stå på. Jada, hun skal være partileder lenge. Men det trengs noen flere som kan inspirere, og ikke bare være skikkelig flinke.

Les også

Debatt: Høyre minner om Ulrik i «Parterapi»

Det finnes opptil flere stortingsrepresentanter som klarer å sparke fra seg og som ser verdien av tydelige, lett provoserende utspill. Det er en mulighet partiet kan utnytte bedre, for å si det forsiktig.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide er nesten usynlig i den norske offentlige debatten. Det er ganske uforståelig. Hun er langt friskere enn man kan få inntrykk av, i den noe distanserte posisjonen hun har tatt.

Høyre har det altså i seg. Men det spørs om partiet vil. Og tør.