Krigen som kom hjem

President George W. Bush har gjort krigen mot terror til amerikansk innenrikspolitikk. Derfor gir trøbbel i Irak trøbbel for Bush i neste ukes mellomvalg til Kongressen.

  • Georg Øvsthus
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 15 år gammel
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Det er en huskeregel at amerikanske valg avgjøres av innenrikspolitikk. Skillet mellom uten— og innenrikspolitikk er uklart, men Irak dreier seg om amerikanernes sikkerhet, ifølge Bush. Dermed blir krigen innenrikspolitikk, og valgkamptema i neste ukes mellomvalg til Kongressen.

Valget dreier seg om å finne de beste representantene og senatorene, men fungerer også som en meningsmåling om den sittende presidenten. Partifellene til en populær president vil utnytte sjefens posisjon. Er presidenten upopulær, vil de fortelle velgerne at de kun skal tenke på sin utmerkede kandidat til Representantenes hus eller Senatet. Det er ikke presidenten de skal stemme på.

Den banale tommelfingerregelen er at en populær president hjelper sitt parti, mens en som er upopulær skader det. Enkelte delstater får en nøkkelrolle fordi utfallet er særs uvisst, og kan påvirkes av lokale forhold, kandidatene og reklamekampanjer.

Sex er ikke nok

Republikanerne fikk en sex-skandale i denne valgkampen da representanten Mark Foleys forhold til unge gutter ble avslørt. Det utløste mistanke om at republikanernes ledere i Kongressen visste om det, men dekket over.

Så kan man peke på at Bill Clinton i sin tid fikk Monica Lewinsky å svare for. Forskjellen var at USAs økonomi hadde en oppgangstid uten like da demokraten Clinton var president. Han var en suksess. Siden USA gikk godt, ble sex med Monica en krise for ekteskapet med Hillary, ikke for USAs velgere. Og Hillary laget ikke bråk. Hadde Clinton vært ansett som en politisk fiasko da han ble tatt med buksene nede, hadde sex-historien forsterket dommen. Nå ble den en bisak. Her var ingen allmenn, negativ dom å bekrefte.

Bush er på sin side ille ute i Irak. Sex-skandale i hans eget republikanske parti var det han ikke trengte i tillegg. Republikanerne som angrep Clinton på vegne av den offentlige og private moral i USA, har fått problemer med sin egen moral i Kongressen.

En president som står fast

Bush har bedt om å bli bedømt som en leder i krig. Mot terror, og for familieverdiene, og andre verdier. Amerikanerne dømmer følgelig om Irak og sier at Bush ikke får det til. Han svikter som leder. Republikanerne kan verken skryte av krigen eller moralen.

Når både utviklingen i Irak og verdiene fusker, må republikanerne få velgerne til å glemme den nå avgåtte representanten Mark Foley så vel som Irak. Krigen, personlig økonomi, familien, skole og helse. Det er mye som opptar amerikanerne. Bush går til motangrep ved å snakke om ekteskapet mellom mann og kvinne. Det er truet av domstoler som åpner for ekteskap mellom homofile. Igjen mobiliserer republikanerne på verdier i en valgkamp. Om Irak kan ikke Bush si annet enn at det ser vanskelig ut, og at man må finne på noe lurt.

Et poeng ble en tabbe

Bush fikk litt hjelp før mellomvalget av utfordreren i siste presidentvalg, John Kerry. Han fortalte amerikansk ungdom at de kan de bli sittende fast som soldater i Irak dersom de ikke studerer iherdig nok. Kerry stemplet USAs soldater som dumme, svarte Bush.

Kerry kunne ha belyst en sosial deling, et skille mellom militaria og akademia. I stedet liknet han en russer som hånlig sier at bare idioter blir soldater og havner som tapere i Tsjetsjenia: De smarte ordner seg. Kerry lot Bush få tilbake patriotisme-temaet, som lyktes etter 11. september 2001, og da Bush ble gjenvalgt.

Nå har Kerry beklaget, og sagt at han ikke vil drive mer valgkamp for demokratene i 2006. Republikanerne må imidlertid fortsatt slite med Bush, som trenger mer enn en tabbe fra Kerry for å komme ovenpå i USA. Og Irak. Republikanere som vil overleve i Kongressen kjemper for seg selv denne gang. Bush, som er avhengig av at republikanerne beholder flertallet i Kongressens to kamre, stoler på sin gamle valgkampgeneral, Karl Rove, som i motsetning til norske næringsministere har en verktøykasse, for grovsmeder.

Demokratene leder i meningsmålingene. Republikanerne skal være flinkere til å stemme. Men Bush har ikke gjort dem ivrige.

Publisert

Les mer om dette temaet