Borgerlig klimakrise

Om regjeringen ryker, betyr det tapt troverdighet for hele den borgerlige siden i norsk politikk. Men det kan også sikre dem nytt flertall.

Publisert Publisert

KASTET KORTENE: Trine Skei Grandes Venstre har fått mest oppmerksomhet gjennom budsjettbråket, men Frps krav er en like viktig forklaring på situasjonen regjeringen nå er i. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

  1. Leserne mener
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Når de borgerlige partiene ikke evner å bli enige om statsbudsjettet året før stortingsvalget, kaster de samtidig trumfkort i hendene på Jonas Gahr Støre. De gjør det for lett for ham å fremstille samarbeidspartiene som en gjeng som ikke engang vet hvilken retning de skal styre landet i.

Dersom styringsdyktighet veier tungt ved neste års valg, er de langdryge og dramatiske budsjettforhandlingene et dårlig utgangspunkt for fortsatt borgerlig regjering.

Særlig er dette et nederlag for statsminister Erna Solberg (H). For dem som mener at landet best styres av politikere til høyre for midten, er det håpløst at partiene ikke er i stand til å finne en felles vei fremover.

Men når partiene strever med å komme frem til en løsning, handler det ikke først og fremst om dårlig regjeringsledelse eller mislykkede strategier.

Problemet er avstand i sakene som er viktige for hvert enkelt parti.

Les også

Venstre bryter budsjettforhandlingene

Selv om vi vanligvis forholder oss til den økonomiske høyre-venstre-aksen i politikken, er andre akser også avgjørende.

Frp på den ene siden og KrF og Venstre på den andre står på hver sin ytterfløy i minst to saker som blir stadig viktigere: Klimasaken og innvandring. Senterpartiet står eksempelvis langt nærmere Frp i begge enn Venstre og KrF.

Selvsagt må Venstre sitte igjen med noe konkret i klimasaken etter å ha vært regjeringens støtteparti i fire år. Partiet ble i fjor også lovet at endringer i skatter og avgifter skulle gi betydelige reduksjoner i klimautslippene. Om ikke regjeringen holder det løftet, er det ikke rart den ryker.

Den såkalte bilpakken, der økte drivstoffavgifter nulles ut av pendlerfradrag og lavere bompenger, er blitt oppfattet som en ren hån mot det løftet.

Jada, for KrF også, men regjeringen har litt flere måter å tilfredsstille Knut Arild Hareide på. Bistand og familie er saker som nok veier like tungt for deres velgere som klima.

Inntil videre er også Hareide i en litt mindre akutt situasjon enn Venstre-leder Trine Skei Grande. Venstre har i hele år ligget rett over sperregrensen på fire prosent på målingene. Partiet utfordres kraftig fra Miljøpartiet De Grønne.

Mister Venstre sin troverdighet som klimaparti, kan det også miste en rekke stortingsmandater.

Les også

Tungt budsjettansvar på KrFs skulder

Den høye tilstrømmingen av asylsøkere i 2015 har gjort klima enda viktigere for Venstre, fordi gjennomslagene i asylpolitikken har druknet i de brede forlikene i Stortinget. Norsk asylpolitikk har som følge av dem aldri vært strengere. Da er det nærmest umulig for KrF og Venstre å fremheve det som for et par år siden var store seire, som mer liberal politikk for asylbarn.

Venstre har fått mest oppmerksomhet gjennom budsjettbråket, men Frps krav er en like viktig forklaring på situasjonen regjeringen nå er i.

Frp har gått fra en oppslutning på 16,3 prosent i valget til nå rundt 14 prosent på målingene. Det er en rekke rasjonelle grunner til at Frp skal stå på sitt og la regjeringen ryke.

Å gi etter for det som gjerne oppfattes som små fillepartier, er det siste partiet trenger.

Det er mulig å drive en langt mer rendyrket, populistisk og klassisk Frp-valgkamp utenfor regjering. Selv om de bryter normene for hvordan statsråder opptrer i en valgkamp, blir Per Sandberg, Sylvi Listhaug og Siv Jensen hemmet av at de er statsråder. Slippes de fri, kan det gagne partiet i valgkampen.

Les også

KrF-kilder: Alt tyder på at vi står sammen med Venstre

Selv om Listhaug har sin heiagjeng og opplever noe i nærheten av en helgendyrkelse i sine kretser, er det verd å merke at hun ikke har gitt partiet noen boost på målingene. Kanskje kan en frittgående versjon av henne klare det bedre.

For man skulle virkelig tro partiet hadde klart å mobilisere en del velgere på fjorårets flyktningkrise, men det har ikke skjedd. Stortinget sto samlet bak de mange innstrammingene, noe som gjorde at Frp ikke klarer å ta æren for at det i år knapt finnes noen asylsøkere. Strengt tatt er det heller ikke Stortingets fortjeneste, men det er en annen sak.

Selv om borgerlig side som helhet taper troverdighet på at regjeringen ryker, gjelder ikke det Frp. Partiet har allerede vist at det er i stand til å sitte i regjering og at det har kompetente politikere som kan gjennomføre partiets politikk.

At KrF og Høyre med letthet kan bli enige, hjelper med andre ord lite når de to øvrige partiene har så sterk interesse i å stå fast på sitt.

Om Solberg vil fortsette som statsminister, er hun nødt til å finne ut hvordan et klimaparti og et parti som gir blaffen i klimakutt kan forenes. Håpet om at regjeringen skal vare frem til nest høst, avhenger altså av at hun i løpet av de neste dagene klarer en umulig oppgave.

Publisert