Parallellsamfunn

Det er ikke unikt for Tysfjord at et helt samfunn legitimerer grove overgrep mot barn.

Marvin Halleraker

Pitcairn er den siste gjenværende britiske kolonien i Stillehavet. Det lille øysamfunnet er mest kjent som etterkommere etter mytteriet på Bounty. I flere århundrer har øyen tiltrukket seg eventyrere, skipbrudne, landsforviste og svovelpredikanter.

Men de er ikke mange, de som har tatt den lange sjøveien fra New Zealand eller Tahiti, karret seg oppover vulkansteinene fra Bounty Bay, og dyrket bananer og bønner for å livnære seg.

Pitcairn har stort sett vært fullstendig avsondret fra siviliasjonen. Ingen havn, ingen flyplass, ingen TV, ingen radio. Det kunne gå månedsvis mellom hver gang et skip la til. Befolkningstoppen kom i 1937, med 233 innbyggere.

Øysamfunnet var preget av adventistene som slo seg ned der, og utviklet strenge moralkoder. Offentlig berøring, dans og alkohol var forbudt. Men bak den fromme fasaden skjulte det seg en grotesk overgrepskultur som skulle ryste Her Majesty’s empire langt inn i grunnvollene.

ØDE: Pitcairn er den siste gjenværende britiske kolonien i Stillehavet, og har stort sett vært avsondret fra siviliasjonen. Befolkningstoppen kom i 1937, med 233 innbyggere. / TT / NTB Scanpix

I 1996 sendte en far formell klage til britiske myndigheter: Hans elleve år gamle datter var blitt voldtatt av en mann som var dobbelt så gammel, ifølge saken «Trouble in Paradise» i Vanity Fair.

To politimenn ble sendt til øyen for å undersøke. Det var øyboernes første kontakt med en ordentlig justismyndighet. Politifolkene skjønte raskt at ting ikke var som de skulle på Pitcairn.

En kvinne fortalte at hun ble kneblet og voldtatt som elleveåring, av to brødre. «Ingen kvinne på Pitcairn er fylt 12 år og fortsatt jomfru», sa en annen.

Disse vitnemålene ble starten på «Operation Unique», som avdekket at øysamfunnet hadde utviklet seg til en gedigen overgrepskult, gjennom flere generasjoner.

Sexleker blant små barn var sosialt akseptert. Jenter ble voldtatt og misbrukt fra de var ti–tolv år. Det var regnet som et slags kulturelt trekk.

Slanguttrykket «Wanta bike?» var ingen uskyldig motorsykkeltur, men en seksuell invitasjon det var umulig å takke nei til.

«Etter en stund sluttet jeg å si nei. Det var ikke noe poeng», sier en kvinne om en oppvekst med voldtekter og ufrivillig sex til Vanity Fair.

De britiske politifolkene oppsøkte hver eneste kvinne som hadde levd på Pitcairn de siste 40 årene. 31 menn ble beskyldt for grove overgrep. 30 av sakene var definert som voldtekt etter engelsk lov. Alle ofrene var mindreårige jenter.

Til sammenligning hadde øyen omlag 50 fastboende på den tiden.

Så lenge ting skjedde på privat grunn, var alt greit etter det lokale regelverket.

DØMT: En av mennene som ble dømt for gjentatte overgrep var Pitcairns borgermester Steve Christian. Her er han foran den provisoriske rettssalen sammen med sin forsvarer Paul Dacre høsten 2004. TVNZ / TT / NTB Scanpix

Hendelsene på Pitcairn er ekstreme. De har likevel noen likheter med de 151 overgrepssakene som er rullet opp i Tysfjord kommune i Nordland de siste årene.

I juni 2016 fortalte «Liv» om seksuelle overgrep fra sin egen far og elleve andre menn. Hun ble voldtatt jevnlig fra hun var ni til hun fylte 19. At faren ble fengslet, gjorde bare saken verre, ifølge VG-saken «Den mørke hemmeligheten». Hun ble fritt vilt.

SYNDENES FORLATELSE: Tysfjord-saken omfatter nå 82 fornærmede og 92 mistenkte. Tilgivelse og syndenes forlatelse har hindret åpenhet om det som har skjedd, mener politimester i Nordland,Tone Vangen. Meek, Tore / NTB scanpix

Det viste seg at «Liv» var en del av Norges mest omfattende overgrepssak. Nå har politiet registrert 82 fornærmede og 92 mistenkte. 43 av sakene gjelder voldtekt, 40 saker handler om seksuell omgang med barn under 14 år. Det yngste offeret var fire år, den eldste er 75, ifølge NRK. Sakene ble fortiet i flere tiår.

Les også

Politiadvokaten: Det yngste offeret i Tysfjord var fire år gammelt

Tysfjord-sakene har tilknytning til både det lulesamiske miljøet og den læstadianske menigheten. Tilgivelse og syndenes forlatelse har hindret åpenhet om det som har skjedd, mener politimester Tone Vangen. Når gjerningsmannen ble tilgitt av det religiøse miljøet, var saken over.

Man skal være forsiktig med å forklare grove overgrep med etnisk tilhørighet. Samtidig er det uredelig å underslå at det er en sammenheng mellom lukkede, sekteriske miljøer og overgrepskulturer.

Les også

Politiet: Tilgivelse og syndenes forlatelse har vært hinder for åpenhet

Kombinasjonen av britenes berøringsangst og utviklingen av et parallellsamfunn er åpenbart deler av forklaringen på Pitcairns forkvaklede sexkultur.

Det er forskjell på en øde øy i Stillehavet og en liten norsk kommune. Men noen av de samme mekanismene har fått utspille seg. De er begge små, lukkede samfunn, hvor storsamfunnets rett og moral er fortrengt av en alternativ praksis.

Overgrep er blitt akseptert og bagatellisert av lokale lederskikkelser. Ofrene har ikke hatt noe sted å melde fra. Når slikt får skje i flere generasjoner, blir det etterhvert en slags normal.

MENIGHETEN: Tysfjord-sakene har tilknytning til både det lulesamiske miljøet og den læstadianske menigheten. Meek, Tore / NTB scanpix

Les også

Lulesamisk senter: - Har vært mange barrierer mot å fortelle

«Operation Unique» førte med seg store kvaler for britene.

Storbritannia hadde ignorert diverse henvendelser om å håndtere «moralsk forfall» på øyen, og hadde latt «kulturproblemet» fortsette i over et århundre, skriver Vanity Fair. Det var en ekkel form for pragmatisme: Øysamfunnet trengte de barna det kunne få.

«Her Majesty’s Government kan havne i gapestokken for sine unnlatelsessynder», advarte Pitcairns guvernør på New Zealand. Myndighetene trengte en plan.

Men kanskje det ikke var noen løsning å fengsle halve befolkningen? Amnesti ble foreslått, etter inspirasjon fra oppgjøret med Apartheid i Sør-Afrika.

Til slutt ble saken så betent at den havnet hos daværende statsminister Tony Blair. Tilfeldigheter ville at Patricia Scotland hadde ansvaret for oversjøiske territorier på den tiden. Hun var ekspert i barnerett, og hadde bare to ord å si om saken: Ingen amnesti. Slik ble det.

RETTSSAK: Aktor Simon Moore da han ankom Pitcairn for å føre overgrepssaker mot syv menn, mer enn halvparten av øyens mannlige befolkning. TVNZ / TT / NTB Scanpix

Sakene ble etterforsket i full bredde. Rettssakene ble et kultursjokk for alle parter. Britiske dommere ble seilt inn, i full mundur og hvite parykker. De tiltalte kledde seg opp i shorts og flip-flops.

I 2004 ble seks av mennene dømt til flere års fengsel. Underveis startet flere kvinner et opprør. De syntes britene og deres rettssystem reagerte for strengt.

Tysfjord-komplekset er fortsatt under etterforskning. Politimesteren i Nordland har beklaget at de ikke håndterte påstandene om overgrep bedre. Med god grunn.

Sakene avdekker et systematisk svik mot jenter og kvinner som har fått oppveksten ødelagt. Det er utrolig at ingen grep inn.

En jente fra Pitcairn mistet jomfrudommen som tiåring. Moren konfronterte mannen på vei inn vinduet hennes. Raseriet hennes skyldtes ikke at han var en gammel mann og at hun var et barn. Moren var sint fordi mannen var gift, ifølge Vanity Fair.

Slik får voldtekt av barn passere som normalt. Slik går det til at hele samfunn fungerer som overgrepsapologeter.

Både på Pitcairn og i Tysfjord var jentene tvunget til å akseptere det de ble utsatt for. De visste ikke om noe annet.

Kilder: Opplysningene om Pitcairn-saken baserer seg på artikkelen «Trouble in Paradise» i Vanity Fair.