Bergen trenger litt beskyttelse

Den nye reiselivsdirektøren har en viktig oppgave: Å hindre at bransjen hans gjør permanent skade.

DINOSAURTURISME: Mens resten av den vestlige verden snakker mer og mer om øko-turisme, har cruiseveksten bidratt til å svekke Bergens omdømme, skriver Frode Bjerkestrand. Foto: Marita Aarekol

Publisert:

Anders Nyland trenger all hjelp han kan få. I forrige uke ble den tidligere BA-redaktøren og PR-rådgiveren ansatt som ny direktør for Bergen Reiselivslag, og er dermed utnevnt til fremste selger av det turistindustrien kaller «produktet» Bergen.

Begrepsbruken er til å få angst og allergi av. Å redusere verdens vakreste syvfjellsby og Norges mest heimstadkjære bybefolkning til masseturismens hyllevare, kan være provoserende for alle som bor her.

Forgjenger Ole Warberg satt i stillingen i hele 22 år. Han gjorde etter alt å dømme en god jobb for de 400 medlemsbedriftene i Reiselivslaget. Om han maktet å prioritere miljøet og moderniseringen av Bergen som reisemål godt nok, er jeg usikker på.

Den ensidige satsingen på invaderende, mindre lønnsom og lite bærekraftig cruiseturisme har provosert en del av lagets egne medlemmer, ikke minst dem som driver i langsiktige og sårbare næringer som hotellbransjen.

Les også

NYE TAKTER: Bergen avviser 15 cruiseskip.

Mens resten av den vestlige verden snakker mer og mer om øko-turisme, har cruiseveksten bidratt til å svekke Bergens omdømme.

Reiselivslaget har bare byen til låns for sine kunder, men har hatt en tendens til å oppføre seg som om det eier den. De siste årene har belastningen på kulturarv og bymiljø skapt slitasje og konflikter.

Så Anders Nyland trenger gode råd. Tillat meg å komme med noen forslag.

1. Samarbeid bedre. I Bergen har reiselivsdirektøren stor makt. Grunnen til dette er at turisme er en viktig vekstnæring, med mange sysselsatte. Den deilige internasjonale oppmerksomheten Bergen får (pluss økte skatteinntekter), har gitt industrien politisk godvilje.

For noen år siden overlot politikerne stort sett til Reiselivslaget og Havnevesenet å styre utviklingen av masseturismen i Bergen. Slik er det ikke lenger. Selv om byrådet markerer seg tydeligere i debatten om cruisetrafikk og miljø, er politikerne fremdeles i overkant opptatt av rask vekst.

Byens befolkning trenger også omsorg. Bergen som destinasjon kan ikke kommersialiseres herfra til himmelen. De neste byrådene bør være mer opptatt av hvor grensene for masseturismen går. Det bør Anders Nyland også.

Les også

KOMMENTAR: Dei riktige turistane.

2. Evaluer cruisestrategien. Bergen har kommet et godt steg videre i jobben med å grønnvaske cruiseturismen. Reiselivslaget og kommunen er stort sett enige om Bergens cruisestrategi.

Målet er å ha ferdig landstrømanlegg til alle cruiseskipene innen 2020. I dag virker det nokså ambisiøst. Men landstrøm løser bare en del av problemet. Alle turistene som kommer hit, blir kjørt rundt i buss, og bidrar paradoksalt nok til å øke utslipp fra trafikk når de først er på land.

I dag kommer det ca. en halv million cruiseturister til Bergen hvert år. Om ca. 20 år skal Bergen visstnok være i stand til å ta imot en million cruiseturister i året, uten at det blir for mye trøbbel.

Jeg tillater meg å tvile. Det bør Anders Nyland også gjøre.

NY REISELIVSDIREKTØR: Tidligere BA-redaktør Anders Nyland. Foto: Rune Berentsen

3. Beskytt byfjellene. Reiselivet har noen ganger merkelig reflekser. En av de viktigste grunnene til at turister kommer til Norge, er at de vil oppleve «vill og uberørt natur». Likevel er enkelte reiselivsaktørers første refleks å temme og bygge den ned.

I Bergen er organisasjonen NCE Tourism og andre aktører i ferd med å utvikle «Vidden-prosjektet». Her skal det kanskje bygges gangstier, teltplasser, grillsteder og skulpturer på Vidden, for å løfte «produktet» bergenske høyfjell.

Intensjonen er i utgangspunktet god: Den er å bygge et mer bærekraftig alternativ til masseturismen – for tilreisende som ønsker seg bedre opplevelser i det fri, og som blir her en stund.

Samtidig kan tilretteleggingen bli så omfattende at den undergraver turistenes egne ønsker, paradoksalt nok. I tillegg kan der være fare for at grensene for hva som kan tillates i sårbare fjellområder flyttes.

Jeg lurer på hvor smertefullt støynivået hadde vært, om noen hadde foreslått noe tilsvarende i Nordmarka i Oslo, for eksempel.

Den Norske Turistforening, Bergen Turlag, Bergen skog- og træplantningsselskap og befolkningen generelt burde bry seg mer om det som skjer med bergensk fjellnatur i turismens navn. Dette må det være bredere debatt om, og den bør Anders Nyland ta initiativ til.

Les også

DET STRØMMER PÅ: Over en halv million cruiseturister i år.

4. Ikke skit i eget reir. Når Bergen Reiselivslag får ny sjef, skaper det automatisk høye forventninger om nye, mer moderne og skånsomme ideer. Anders Nylands prosjekt bør handle om å lage en helhetlig grønn profil for hele reiselivet i Bergen og omegn, og om å gjøre minst mulig skade på «produktet» han er satt til å selge over hele verden.

Det betyr blant annet å dempe det industrien selv kaller «folkeforurensning», investere i elektrisk transport, sykkel- og gåturisme – og ikke minst lytte bedre til lokalbefolkningens klager og bekymringer.

Da kan Nylands visjon for den nye jobben være noe i denne retningen:

Bergen må gå fra dinosaurturisme til lett på foten-turisme.