Konservative kvaler

Høyre og Frp flyr høyt på meningsmålingene. Så hva blir det til?

Sjur Holsen

«VI FRYKTER at Høyre er dømt til et lengre opphold et stykke nede på målingene», skrev BT på lederplass i juli i fjor. Da hadde partiet hatt 13,5 prosents oppslutning på snittet av de ti foregående gallupene, og endog vært nede på 10 prosent. Erna Solbergs politiske liv hang i en tynn tråd — i det minste i følge bødlene i pressen.

Vi tok skammelig feil. Erna slo tilbake med en nesten prikkfri valgkamp og et anstendig valgresultat - om enn godt under gamle høyder. Gjennom vinteren har oppslutningen fortsatt å øke, med jevne, sterke målinger et pent stykke opp på 20-tallet. Høyre er definitivt i flytsonen når landsmøtet i Oslo starter i dag.

DE MANGE forhastede dødsattestene fra i fjor sommer minner oss om hvor vanskelig det er å spå i politikken. Av samme grunn skal vi være varsomme med å ta begrepet «en ny høyrebølge» i bruk riktig ennå. Men det står fast at Høyre og Frp etter valget i høst har klart å være store samtidig, med rent stortingsflertall på flere målinger. Det er oppsiktsvekkende.

Samtidig er styrkeforholdet mellom de to partiene noe endret, i Høyres favør. Det er også vesentlig. Når BT og andre medier var så ivrige etter å komme i gang med jordpåkastelsen i fjor, var det ikke minst på grunn av Frps tilsynelatende ustoppelige vekst.

«Høyre er anstendig og kan ikke kaste seg på alle Frps populistiske påfunn», het det i den samme BT-lederen.

OG SANT NOK - Høyre er et anstendig parti, det vil vi få bekreftet på nytt når Erna Solberg skal tale til landsmøtet i dag. Men viktigere: Mye kan tyde på at den gamle, støvete anstendigheten også har økende appell blant velgerne.

Tiden da politikerne øste ut penger til alle gode formål er definitivt på hell, selv i søkkrike Norge. Nå handler det om å spare , formaner finansminister Sigbjørn Johnsen med alvorlig mine. Ikke rart at SV har gått i hi.

Men Arbeiderpartiet selv har vondt for å kapitalisere på budskapet om innstramming - sittende regjeringspartier gjør sjelden det. Og Høyre har den største troverdigheten i hele kongeriket når det gjelder offentlig sparsommelighet. Sigbjørn Johnsen kan bli en stor stemmesanker - for partiet Høyre.

MEN SÅ var det Frp, da.

Alle som hørte Siv Jensens tale under landsmøtet for to uker siden vil vite at den ikke akkurat oste av anstendighet og ansvar.

Frp-lederen ser Sovjet-tilstander og lutter elendighet over alt i verdens rikeste land, og frir nokså uhemmet til syterne iblant oss. Til alle som vil ha mer .

Hun spanderte ikke så mye som ett ord på verden sør for Lindesnes, i fall noen skulle komme på den uhyrlige tanken å sammenligne tilstanden her hjemme med verden der ute.

ET FRP på jakt etter egne røtter som «protestbevegelse» er dårlig nytt for et samarbeidsvillig, men prinsipielt nøkternt og ansvarlig Høyre. For Høyre er det derfor avgjørende at partiet blir større enn Frp ved neste valg. Eller som en sentral Høyre-politiker uttrykker det: Det er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, betingelse for å kunne gå i regjering med Frp.

Alternativet som mange i Høyre fortsatt foretrekker - et samarbeid inn mot sentrum - er nokså livløst nå som Venstre og KrF har tørket inn til nesten ingenting.

Da var det enklere å være Høyre under grunnleggeren, Emil Stang, som ville «samle alle konservative elementer i den norske nation, og af dem er det ikke faa, som kalder sig vænstremænd». Mission complete , for så vidt, for i dag er Venstre så godt som spist og fortært av Høyre. Men utfordringen Frp er på alle måter større.

BÅDE HØYRE og Frp får utvilsomt drahjelp av regjeringen, som har hatt en tung vinter. Men den største hjelpen får de kanskje av det faktum at det er lenge til neste valg. Regjeringsspørsmålet - opposisjonens største hodepine - er satt på behagelig vent.

Der kan det ikke bli værende i all fremtid. Ikke minst med tanke på hva som skjedde sist: De borgerlige partiene hadde flertall på meningsmålingene fra tre måneder etter de rødgrønnes valgseier i 2005 og like til en måned før valget nå i høst. Så begynte den ødeleggende krangelen mellom Siv Jensen og Lars Sponheim om de strategisk håpløse velgergarantiene.

Høyre ble stående i velviljens og håpløshetens spagat, som fredsmegler i en bitter atomkrig. Og de rød-grønne fikk lett spill når de truet med «kaos» og «spetakkel» dersom opposisjonen vant valget.

DET KAN skje igjen. Men i øyeblikket er himmelen kledelig blå for Høyre, og Ernas lederposisjon ubestridt.

Malurten i begeret heter datalagringsdirektivet, en betent sak som Høyre-ledelsen har gjort sitt ytterste for å trenere. Det er det mange - blant annet Hordaland Høyre - som misliker, og det er fremmet flere resolusjonsforslag mot direktivet til landsmøtet.

Vi vil helt sikkert få debatt om saken - og kanskje votering. En debatt som vil fortelle oss mer om hvor Norges liberal-konservative parti egentlig står i et spørsmål som skiller de mer liberale fra de mer konservative.

Kanskje blir det litt ugreier likevel.

Tør du spå hvordan størrelsesforholdet mellom partiene er ved neste valg?