Det sure eplet

Det er ikke uten grunn at amerikanske analytikere kaller Apple-sjef Steve Jobs «iGod».

Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

I BEGYNNELSEN av denne måneden steg han ut på scenen igjen — teknoverdenens hjemkomne sønn. Som en moderne allegori over Moses’ nedstigning fra berget med steintavlene, stod Steve Jobs der i sine Levi’s 501, St. Croix høyhalsgenser og New Balance joggesko, med Ipad2 i hendene.

Han bød den nye maskinen frem for folket - og folket løp til butikkene (fortrinnsvis en Apple store), og handlet.

Mr. Jobs trosset både sykemelding og New York-børsen for å forkynne budskapet selv. Den legendariske sjefen har tre ganger de siste årene vært sykemeldt, for å rehabilitere seg etter levertransplantasjon og kreft i bukspyttkjertelen. Jobs’ helse er alene i stand til å flytte Apples aksjekurs ned eller opp et par prosentpoeng.

I MAI I FJOR passerte teknojyplingen Apple selveste Microsoft i børsverdi. Det var som om Paven skulle ha blitt degradert.

Likevel var det knapt overraskende. Siden Ipod’en ble lansert i 2001 har Apple lansert en katalog med überkule designerdingser som passer de fleste vestlige lommer og lommebøker. Ipod, Imac, Iphone og Ipad er hver for seg blitt trendy statements og hverdags bruksgjenstander. På lanseringsdagen i fjor solgte Apple 300.000 Ipad’s - en rekord som sikkert vil bli stående en stund.

I LØPET AV de tre siste månedene av 2010 steg Apples driftsinntekter med 78 prosent, til 27 milliarder dollar - noe som gav seks milliarder dollar i ren profitt (36 milliarder kroner). Kjenn litt på den.

Apple har blitt en husholdningsvare, og Apple har oppnådd det mange merkeprodusenter håper på - at selve produktet blir så kameratslig og uunnværlig at merkevaren oppfattes som raus, fremtidsrettet og hip - noe som igjen gir rosa assosiasjoner til verdier som «åpen» og «inkluderende».

Men det er vanskelig å overføre disse verdiene på Apple. Du bli ikke verdens mest profitable teknoindustriselskap ved å være snill og grei og la alle få gjøre som de vil. Under skallet er Apple også litt råttent.

TA FOR EKSEMPEL Mark Fiore. Han er en av verdens mest kjente satiretegnere - og publiseres blant annet i The San Francisco Chronicle. Fiore har en giftig penn, og er sviende presis i beskrivelsen av storpolitisk hykleri og lureri. Da Mark Fiore ønsket å legge ut sine animerte illustrasjoner som en egen applikasjon på Itunes Appstore, fikk han blankt avslag.

I Apples begrunnelse var det indignerte hovedargumentet at han «gjør narr av offentlige personer». Først etter noen dagers heftig offentlig kritikk, og etter at Fiore vant den svært høythengende Pulitzer-prisen, ombestemte Apple seg.

APPLE får usedvanlig skarp kritikk for å overforbruke sin markedsmakt gjennom Itunes og app-butikken sin. Den siste tiden har flere norske og europeiske mediehus fått farrisen i vrangstrupen, etter at Apples nye prispolitikk ble kjent. Selskapet skal nå ha 30 prosent av inntektene på alle nye Ipad-abonnenter mediehusene skaffer seg via applikasjoner på Appstore.

Apple tillater seg også å være kresen. Blant annet tillater ikke Apples dingser programvareverktøy fra utenforstående leverandører - blant annet Adobe Flash, som er svært mye brukt til å lage nettvideoer og applikasjoner. Apple holder skjørtene så tett inntil beina at mange lurer på om Jobs’ personlige konkurransementalitet kan ligge bak.

I USA har justisdepartementet nylig innledet undersøkelser for å finne ut om Apple har presset enkelte plateselskaper til å utelukke Amazon fra visse lisensavtaler. Apple liker visstnok ikke konkurransen på musikkmarkedet fra verdens største online bokhandel.

I Washington ser også konkurransemyndighetene bistert på det som skjer. Amerikanerne er svært lite begeistret for monopoldannelser, og Apples omfattende vertikale og horisontale kontroll i teknoindustrien er bare sånn halvt spiselig.

Totalt sett fremstår derfor Apple som et tiltagende grisk og urimelig moralpoliti. Ingen ettertraktede kjerneverdier, egentlig.

WINTEK er en moderne teknologibedrift i den kinesiske byen Suzhou. Det er Wintek som lager Apples hendige berøringsskjermer. For å spare penger, og for å øke hastigheten i produksjonen besluttet bedriftsledelsen i mai 2008 å slutte å bruke alkohol til rengjøring av skjermene. I steden ble det kjøpt inn det etsende stoffet hexylhydrid, eller n-heksan, til jobben.

Ganske snart ble arbeiderne syke. Noen av dem alvorlig syke. 137 tilfeller ble rapportert, før forholdet ble rettet opp, over ett år etter.

Det koster å levere så store volumer som Apple gjør, og det er trolig kinesiske arbeidere som må tåle den hardeste støyten. Apple har fått hard kritikk for forholdene underleverandørene tilbys sine ansatte. I fjor ble en av dem. Foxconn, rammet av en serie selvmord. Mer enn 12 arbeidere skal ha tatt livet sitt på grunn av umenneskelig arbeidspress. Enkelte leverandører har også vært beskyldt for å utnytte barn. I Apples egen årsrapport for 2010 går det frem at 91 tilfeller av barnearbeid ble avslørt i fjor.

OM DETTE PÅVIRKER den troende buddhisten Steve Jobs i noen grad er uvisst. Amerikanske medier og bransjeblader er mest opptatt av å beskrive ham som ekstremt engasjert, tydelig, aggressiv og detaljorientert. Hvilke tanker og andre forretningsideologier Jobs bekjenner seg til, drukner i mytene om iGod; mannen som hersker nådeløst over sitt eget imperium.

Tidligere kollega Jeff Raskin har skrevet at Jobs kunne blitt en glimrende keiser av Frankrike - i tradisjonen etter solkongen Ludvig den 14.

Foreløpig er han sikkert fornøyd med å være kongen av Cupertino, California - og større enn konkurrent Bill Gates.

Hva mener du om Steve Jobs og Apple? Kommentarfeltet er ditt.