De rene og ranke slektstrærne

Hva er «etnisk norsk», om ikke et forsøk på å skille mellom ekte nordmenn og de andre?

Mathias Fischer
Kommentator i BT.

INNVANDRING: Barna og barnebarna av dem som i dag flykter fra borgerkrigen i Syria, vil ikke kjenne et annet land enn Norge. De vil gå på norsk skole, snakke norsk, ha norske venner. Og så skal noen fortelle dem at det er et problem at de ikke er «etnisk norske»? Marvin Halleraker

Noen vil tydeligvis aldri bli født med ski på beina, i alle fall hvis du spør de største innvandringskritikerne.

Men fremtidens barnebarn og oldebarn av dagens innvandrere, vil være like mye nordmenn som alle andre.

Etter at Brochmann II-utvalget la frem sin rapport om konsekvenser av innvandring forrige uke, rykket utvalgsmedlem Asle Toje ut i Dagens Næringsliv og kritiserte rapporten. Toje, forskningsdirektør på Nobelinstituttet, er av oppfatningen at «etniske nordmenn» vil komme i mindretall i fremtiden, og mente rapporten burde skrevet om den utviklingen.

Utvalgsleder Grete Brochmann sa til Klassekampen at hun ikke forsto Tojes kritikk, fordi det ikke var utvalgets mandat å utvikle egne prognoser for innvandringen; de forholdt seg til fremskrivningene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Heller ikke Toje har gjennomført en beregning av befolkningsutvikling i Norge. Hans påstand er basert på rene antakelser av konfliktnivå i verden og flyktningstrømmer i tiårene som kommer. En prognose basert på en finger i luften.

Etter at Toje uttalte seg i Dagens Næringsliv, har han vært stille. Han ville ikke kommentere Brochmanns svar.

Grete Brochmann (t.h.) la nylig frem en rapport om konsekvensene av innvandringen til Norge. Utvalgsmedlem Asle Toje var ikke fornøyd, fordi han mente rapporten underslo at "etniske nordmenn" vil komme i mindretall. Gorm Kallestad / NTB scanpix

Det er synd, for Toje – som regjeringsoppnevnt utvalgsmedlem – burde presisere hva han snakket om.

Det første spørsmålet er: Hva mener han med «etniske nordmenn»? Det andre: Hva er regnestykket som ligger bak påstanden om at «etniske nordmenn» vil komme i mindretall?

Og det tredje: Hva er problemet?

Andre samfunnsdebattanter har plukket opp ballen, blant dem forfatter og journalist Lars Akerhaug, som i Dagbladet oppfordret regjeringen til å sette ned et «Toje-utvalg».

SSB lager ikke de prognosene som Toje og Akerhaug etterlyser. Byrået opererer først og fremst med statistikk over innvandrere og barn av innvandrere, eller det noen kaller førstegenerasjons innvandrere og annengenerasjon.

Å blande inn tredje, fjerde og femte generasjoner av innvandrere, gir ikke mening. Det er en åpenbar selvmotsigelse å kalle folk for innvandrere fordi deres besteforeldre eller oldeforeldre ble født i et annet land. De er nordmenn, født og oppvokst, språklig og kulturelt.

Her er det begrepet «etnisk nordmann» kommer inn og forkludrer debatten. Ingen klarer å gi tilfredsstillende svar på hva begrepet betyr. Bokmålsordboken sier «person av norsk avstamning, til forskjell fra norsk statsborger av utenlandsk avstamning».

Store Norske Leksikon sier at en etnisk gruppe er en «gruppe som innenfor et større samfunn selv betrakter seg som en gruppe i forholdet til andre, og som også blir identifisert som en egen folkegruppe av andre.»

Hva nå enn det skulle bety.

Les også

Også fra Mathias Fischer: Det hvite hus er en liten bygning

I debatten som har rast i etterkant, særlig på Akerhaugs Facebook-side, har han og hans meningsfeller gjort sitt beste for å slippe å definere begrepet.

Selv skriver han «Jeg tror de aller, aller fleste av oss, helt intuitivt og uten store problemer, klarer å definere med en presisjonsgrad på 99 % hvem som er og hvem som ikke er etnisk norske. Det er omtrent like enkelt som å definere kjønn».

Det er vanskelig å tolke utsagnet som noe annet enn at etnisitet i hovedsak handler om utseende.

Selv om det ikke er den opprinnelige definisjonen på etnisitet, er det utvilsomt sånn mange bruker det. Når politiet og media skriver at «gjerningsmannen er etnisk norsk», betyr det «hvit i huden og uten Z i etternavnet».

Det er blitt et begrep som folk hiver rundt seg med slik de ønsker, uten en klar definisjon der det forventes at folk bare skal «forstå» hva det betyr.

For å gjøre det relevant å omtale tredje og fjerde generasjons innvandrere, skriver Akerhaug i Dagbladet at «Dessverre vet vi at andelen innvandrere fra utviklingsland i liten grad gifter seg eller får barn med etniske nordmenn».

Greit nok. Etterkommere av afrikanske innvandrere vil kanskje ikke være blekere i huden enn oldefaren.

Men hva er problemet med det?

Antakelsen må være at disse menneskene, fordi de ikke gifter seg eller får barn med hvite nordmenn, vil være fremmedelementer i landet.

Forhåpentlig mener ikke Akerhaug og Toje at det er et problem fordi de ser annerledes ut, men fordi det kan by på andre utfordringer, som for eksempel kulturkrasj.

Da er en annen antakelse at innvandrernes etterkommere av nødvendighet ikke vil tilpasse seg norsk kultur og norske verdier.

En slik påstand baserer seg på en antakelse av at Norge mislykkes med integreringen og at det uansett vil utvikle seg parallellsamfunn. Og ikke minst: Siden Toje hevder at etniske nordmenn vil komme i mindretall, betyr det at tilnærmet ingen innvandrere vil bli reelt inkludert i Norge.

Erfaringen som Norge så langt har med barn og barnebarn av innvandrere, er positiv. Det er i all hovedsak etterkommere av pakistanere og iranere som kom til Norge for flere tiår siden, og de er godt integrert i landet. De er også positive ressurser for landet.

Det er altfor tidlig å felle en «dom» av de langsiktige konsekvensene av den økte innvandringen, nå fra særlig Syria og Afghanistan.

Barna og barnebarna av dem som i dag flykter fra borgerkrigen i Syria, vil ikke kjenne et annet land enn Norge. De vil gå på norsk skole, snakke norsk, ha norske venner.

Og så skal noen fortelle dem at det er et problem at de ikke er «etnisk norske»?

Det er å gi beskjed om at de aldri vil bli ekte nordmenn, så lenge de er ser annerledes ut og kanskje holder på noen av tradisjonene fra forfedrenes hjemland. I et sånt land vil fellesskapet forvitre.

Målet for integreringen blir aldri oppnådd dersom innvandrere, og selv ikke etterkommere av innvandrerne, aldri vil bli anerkjent som ekte nordmenn.

Selvsagt er det et politisk spørsmål hva slags land dagens nordmenn overlater til de neste generasjonene. Statsfinansene må være i orden. Klimaet og naturen må være ivaretatt. Det må være et trygt samfunn, et fellesskap der borgerne kan kommunisere med hverandre.

For å klare dette, er det rimelig å ville begrense innvandringen til Norge i dag.

Men målet bør aldri være å begrense andelen av befolkningen som har en brunere hudfarge eller som ikke har et slektstre som kan føres tilbake til Harald Hårfagre.