Samvittighetskvaler

Er det en menneskerett å nekte å sette inn spiral? Det gir ikke Høyesterett noe svar på.

Publisert:
Eirin Eikefjord
Kommentator i BT

Foto: Arkivillustrasjon: Øivind Hovland

En katolsk fastlege ble sagt opp av Sauherad kommune fordi hun nektet å sette inn spiral av samvittighetsgrunner. Legen mente oppsigelsen var usaklig, tok saken til Høyesterett – og vant.

Saken ripper opp i den betente reservasjonsrettsdebatten som splittet de politiske fløyene høsten 2013, og kristenfolket jubler over at legen vant i retten.

«Dette er en viktig og gledelig seier for samvittighetsfriheten i Norge», skrev KrF-leder Knut Arild Hareide på Facebook da dommen falt.

Det er en velvillig, politisk fortolkning som dommen gir liten dekning for.

Les også

Erna Solberg advarer Hareide: – Han vil samarbeide med de mest rabiate kritikerne av KrFs politikk

SEIER: KrF-leder Knut Arild Hareide mener Høyesterettsdommen i saken om legen som reserverte seg mot å sette inn spiral er en viktig seier for samvittighetsfriheten i Norge. Foto: Paul S. Amundsen

Er det en menneskerett å reservere seg mot å sette inn spiral på grunnlag av religiøse samvittighetskvaler? Det er et interessant spørsmål, som Høyesterett ikke gir noe svar på.

Spiralnekt-saken kunne handlet om hvor langt religions- og samvittighetsfriheten i menneskerettskonvensjonens (EMK) artikkel 9 skal strekke seg, slik den gjorde i lagmannsretten. Men i Høyesterett ble saken et spørsmål om avtaletolkning og arbeidsrett.

Da fastlegen ble ansatt i 2011, gjorde hun det klart at det ikke var aktuelt å sette inn spiraler. Ansettelsesrådet i kommunen mente det ikke ville være noe problem.

Dette skjedde før den store reservasjonsrettsdebatten og forskriftsendringen som fulgte. I 2011 var rettstilstanden uklar, kommunene fulgte ulik praksis, og det var ingen formelle hindre mot å avtale samvittighetsforbehold for fastleger.

På legekontoret i Sauherad var de pragmatiske. Pasienter som trengte spiral, ble henvist til en annen lege og ble aldri konfrontert med fastlegens aversjon mot den slags prevensjonsmidler. Dette systemet fungerte tilsynelatende bra for alle – helt til legen fikk sparken i 2015.

Høyesterett konkluderte med at kommunen hadde inngått en bindende, muntlig avtale som aksepterte legens forbehold mot å sette inn spiral. Når reservasjonen var forankret i en gyldig arbeidskontrakt, var det usaklig av kommunen å gi legen sparken.

Les også

Mange har kvidd seg etter innlegget i BT

Det er et kjedelig antiklimaks når en rettssak om et av vår tids store, liberale dilemmaer fisler ut i spørsmål om avtaletolkning. Men sånn er det ofte når prinsipielle saker kommer til domstolen: Begrunnelsen blir så konkret at den har liten verdi utover den enkelte sak.

Som jussprofessor ved UiO, Benedikte Moltumyr Høgberg, og Anne Kjersti Befring skriver i en artikkel i Lov og Rett:

«Det er ikke kvinners generelle rett til å få innsatt spiral som skal avveies mot legens trosfrihet, men retten til å få innsatt spiral for kvinner i denne aktuelle kommunen på omtrent like vilkår som ellers i landet».

Selv om saken er uttrykk for mye større og dypere konflikter om religiøs samvittighet, statlige føringer og omtanke for ufødt liv, er den rettslige problemstillingen om en kommune kan bryte en gyldig arbeidsavtale. Og svaret på det er altså nei.

Høyesterett måtte ikke ta stilling til om oppsigelsen var i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Men siden disse spørsmålene fikk så stor oppmerksomhet i saken, valgte dommerne likevel å kommentere forholdet til EMKs samvittighetsfrihet i et såkalt «obiter dictum» – en slags bonusuttalelse som ikke er nødvendig for å begrunne resultatet.

I forbindelse med revisjonen av fastlegeforskriften i 2014, la Helse- og omsorgsdepartementet til grunn at å nekte en fastlege å reservere seg mot innsetting av spiral, vil innebære et inngrep i legens rettigheter etter EMK artikkel 9.

«Det er jeg enig i», skriver førstvoterende dommer Erik Møse.

Men inngrep i tanke-, samvittighets- og religionsfriheten kan likevel forsvares dersom de har et «legitimt formål», har «hjemmel i lov» og er «nødvendig i et demokratisk samfunn».

I dag er lovkravet oppfylt. Fastleger kan ikke reservere seg mot å sette inn spiral, foreskrive p-piller eller henvise til assistert befruktning. Hensynet til andres helse og frihet er en gyldig grunn. Dermed blir det avgjørende spørsmålet om et forbud mot å reservere seg er «nødvendig i et demokratisk samfunn». Det betyr at forbudet må være «rimelig» og «forholdsmessig».

Det beror på en konkret vurdering – men likevel med stor vekt på de overordnede og motstridende hensyn, ifølge Høyesterett.

Både konkret og generelt, altså.

Høyesteretts gjennomgang bærer sterkt preg av at det er umulig å komme med bastante føringer i denne typen saker. Avveiningen kommer uansett an på nyanser og konkrete forhold.

«Særlige omstendigheter i den enkelte sak kan føre til at et inngrep, som gjennomgående fremstår som velbegrunnet, etter en konkret vurdering likevel må anses å utgjøre en krenkelse», skriver dommer Møse.

Blir kvinnen stilt overfor urimelige vanskeligheter? Hindrer legens reservasjon at hun får spiral? «Når kvinnene sikres forsvarlig helsehjelp, blir avveiningene mer kompliserte», ifølge Høyesterett.

Mer presist er det kanskje vanskelig å konkludere.

Det er sikkert fristende å anse spiralnekt-dommen som en stor seier for samvittighetsfriheten. Det er den ikke.

Legen fikk medhold i Høyesterett fordi kommunen brøt en gyldig arbeidsavtale. Samvittighetsfriheten gir ingen blankofullmakt til å reservere seg mot å sette inn spiral. Den kan riktignok være et gyldig argument for å nekte arbeidsoppgaver som strider mot religiøs overbevisning, men det kommer helt an på omstendighetene.

Publisert: