Det er ingen selvfølge at Bergen også skal være landets viktigste kulturby i fremtiden

Tør bergenserne stille seg selv de vanskelige spørsmålene? Her er noen av dem.

Publisert:

LIVSKRAFTIG: Fargespill feiret 15 år i høst. «Bergens institusjoner må være internasjonale. Det som skjer ute i verden – og da mener jeg ikke Oslo – må vi hente hit», mener Petter Snare. Foto: Tor Høvik

Petter Snare
Direktør ved Kode og gjestekommentator i BT

Som Norges nummer to-by kan Bergen aldri bli størst, heller ikke på kulturfeltet. De største kulturinstitusjonene ligger i hovedstaden.

Det er helt greit. I stedet kan Bergen være den nyskapende og spennende utfordreren i vest. Ingen andre steder i landet har bedre forutsetninger for at kulturen skal få vokse på egne premisser.

Bergen kan være ryggraden i norsk kulturliv.

En av de viktige historiske forutsetningene vi kan bygge på, er Bergens sterke vilje til å være kulturell.

Dette er byen som stiftet landets første symfoniorkester. Dette er byen som betalte for at J.C. Dahl kunne reise til København for å bli Norges første profesjonelle kunstmaler.

Dette er byen som sikret at Henrik Ibsen ble instruktør på det nystartede teateret. Dette er stedet hvor landets fremste komponister alltid har bodd.

Les også

Etter fire forsøk kom Fyllingsdalen Teater på statsbudsjettet. Samme år reduserer byrådet støtten med en halv million.

I tillegg har kommunen ført en aktiv og vellykket kulturpolitikk bygget på kompetanse og kvalitet de siste 20 årene.

Flere av institusjonene på kunst- og musikkfeltet i Bergen er blant de mest anerkjente. Ikke bare i Norge, men i verden.

Som en liten by i Europas utkant spiller Bergen flere divisjoner høyere enn hva størrelsen skulle tilsi.

Men posisjoner kan glippe. Også Bergens posisjon som Norges fremste kulturby.

En slik posisjon er ikke noe man har. Det er noe man må jobbe for å beholde. Det krever at politikere i by og fylke, samt dem som er valgt inn på Stortinget fra Vestlandet, er sitt ansvar bevisst.

Det kreves politisk arbeid for å sikre Bergen sin rettmessige andel av ressursene i et stadig mer sentralisert land.

Vi må heller ikke bli så opptatt av vårt eget speilbilde at vi ikke ser at verden rundt oss er i stadig endring.

Bergensere har aldri vært redde for kulturell utveksling. Vi har hentet de beste kunstnerne til byen, og sendt våre kunstnere ut i verden.

Dette må vi fortsatt legge til grunn i alt vi gjør: å eksponere oss for det nye.

Du og jeg trenger ikke nødvendigvis like alt vi ser eller omfavne det som det eneste riktige. Men vi må sørge for at Bergen ikke blir et kulturelt ekkokammer. Da må vi tørre å gi plass til det ukjente.

Kultur er både en breddeøvelse og en elitesatsing. Vi må ville det beste, ikke bare det som er godt nok. Tar Bergen det ansvaret i dag?

Bergens institusjoner må være internasjonale. Det som skjer ute i verden – og da mener jeg ikke Oslo – må vi hente hit.

Har vi høyt nok tak til å ta inn dem som problematiserer det vi gjør? De som stiller de kritiske spørsmålene? De som sier at det vi gjør er forankret i en tid som er forbi, og at vi nå må velge et annet ståsted å se fra?

INTERNASJONALT: Den høyt profilerte cellisten Yo Yo Ma var gjest under Festspillene i 2019. Foto: Bård Bøe

Klarer vi å koble sammen alle de gode forutsetningene vi har? Er vi gode nok til å skape sammenhenger?

Er vi flinke nok til å snakke med Universitetet i Bergen om kunst og kultur for å skape debatt? Bruker vi NHH til å finne ut hvilket potensial vi har i publikum?

Les også

Bergen klarer fint å fikse folkefest selv

Bergen sentrum flommer over av potensial for kultur. Hvor du enn går i sentrum, er det bygninger som forteller en historie om en by med sterk vilje.

Biblioteket. Kunstgaten ved Lillelungeren. DNS. Grieghallen. Sentralbadet. Få andre byer kan by på en slik konsentrasjon.

Vi som forvalter disse husene, må sørge for at det er her kulturen får utfolde seg, også utenfor våre institusjonelle rammer.

Bergen må satse på nybygg til kultur i sentrumskjernen. Vi må erkjenne at vår tids kunst, og fremtidens kunst, krever andre fysiske rammevilkår enn hva som var tilfellet for femti eller hundre år siden.

KONTROVERSIELT: Den omstridte stykke «Ways Of Seeing» gjestet Festspillene i år. «Kunsten verken kan eller skal være for alle. Populisme alene er ikke veien til god kultur. Vi må også vise frem kvalitet og det som utfordrer oss», skriver Petter Snare. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Dessverre når kultur i Bergen stort sett ut til dem som bor i sentrum og noen få sentrumsnære bydeler. Hva gjør vi feil når så få utenfor sentrum bruker tilbudene?

Kunsten verken kan eller skal være for alle. Populisme alene er ikke veien til god kultur. Vi må også vise frem kvalitet og det som utfordrer oss.

Likevel må vi bli flinkere til å tilrettelegge for nytt publikum. Utfordre hvordan vi formidler kunsten. Finne balansen mellom det som trekker mange i dag og det som blir fremtidens klassikere.

Les også

Er det mulig for Coldplay å dra på klimavennlig turné? Det skal forskere finne ut av.

Hvis vi bergensere jobber sammen, kan vi både å sikre
endring og ta vare på det beste i oss.

Vi som jobber i kulturlivet er klare til å ta fatt på jobben som ligger foran oss. Men da trenger vi flere politikere fra Bergen som har kulturbyen som sin fanesak.

Uten dem er vi dømt til å tape kampen om ressursene mot en hovedstad som er i ferd med å sluke det meste av friske midler i Kultur-Norge.

Også hovedstaden trenger en litt plagsom utfordrer i vest.

Publisert: