B-cup i suppen

DNs matspaltister Salt og Pepper tramper i salaten. Nyttig øvelse: Bytt ut kvinne med mann.

KRAMPEAKTIG: Hvorfor bruker DNs matskribenter kvinners puppestørrelse, frisyre og skoleresultater for å beskrive maten på restauranten Lysverket? Odd Mehus

Eirin Eikefjord
Kommentator i BT

Lysverket er sannsynligvis Bergens mest kjente restaurant. På lørdag ble den anmeldt av det anonyme radarparet Salt og Pepper i Dagens Næringsliv.
Anmelderne spiste blant annet miniatyrkebab, fermentert kålrot, kamskjell med langtidsbakt lilla gulrot og iskrem på øl.

Salt og Pepper oppsummerte måltidet slik: «Det er flinkt, men litt som hun flinke piken i klassen på 168, med b-cup og Jennifer Aniston-hår som jobber og jobber for å få fem i alt, men aldri kommer til å komme inn på medisin».

Salt og Pepper – hvem de enn måtte være - identifiserer seg tydeligvis med Lysverket der. De er iallfall blant dem som prøver litt for hardt og krampeaktig.

Eller kanskje det er andre forklaringer på at de tyr til kvinners puppestørrelse, frisyre og skoleresultater for å beskrive et måltid?

Noen ganger er det en nyttig øvelse å bytte ut kvinne med mann, og sjekke om det er grunn til å reagere.

Les også

«Kvinner må ta mer plass. Menn må lære å holde kjeft.»

– Du, denne japanske puddingen. Har den ikke litt samme konsistens som en typisk mannlig matskribent?

– Jo! Sånn tynnfeit, med litt vel mye over magen. Akkurat som desserten, egentlig: Iskrem på øl.

– Sånn sett harmonerer jo hele pakken ganske godt med denne miniatyr-rullekebaben, høhøh.

– En liiiten mann? Hahaha!

– Men du mente jo den kebaben var delikat og frisk. Ikke helt treffende for menn i en viss alder. De er vel mer som denne fermenterte kålroten?

– Den er iallfall like bitter som menn som mister håret i tidlig alder! Og du, den grønnkålpureen. Jeg tenker «Mann som drømmer om å skrive den store romanen, men som aldri drev det lenger enn en surmaget spalte».

– Ambisjonene står liksom ikke i stil med evnene, nei! Vasne muskler og svakt oksygenopptak, men insisterer på Birken, liksom. Der har du norsk mann! Akkurat som denne sjøsneglen. Ingen skuldre!

– Og disse seige kamskjellene med langtidsbakt lilla gulrot da! SÅ mislykket type. Den lilla krøplingen der har neppe fått den opp siden OL på Lillehammer.

– Og «skulpturelle askeflak»? Her har du virkelig en fyr som må kompensere for at han aldri var god i fotball!

Er dette greit? Selvsagt er det ikke det.
Sånne formuleringer ville uansett aldri funnet veien inn i en seriøs restaurantanmeldelse (og hvorfor skulle de det?). Ingen skriver sånn om mat og menn. Poenget er at det ikke er særlig forskjell på å sammenligne mat med en bh-størrelse og en fyr som sliter med hårtap. Begge deler er like absurd.

Men noen ganger er det altså nødvendig å ta kjønnsbytte-testen for å vise hva kvinner må tåle av absurde og sexistiske omtaler.

På kvinnedagen 8. mars gjorde P3-journalist Christine Dancke et poeng av akkurat det. Hun stilte menn de samme, idiotiske spørsmålene kvinner får:

Når du har såpass trang, hvit skjorte, hva gjør man med undertøy da?
Tror du folk ikke ser hele deg som person fordi du er så kjekk?

Mennene ble etter hvert nokså ukomfortable. Alle syntes det var noe rart med intervjuet.

«For første gang, følte jeg meg litt sånn helsikken, oh, ah, ih», oppsummerte musiker og programleder Stian Blipp, da han forsto hva som hadde skjedd.

BBC Comedy gjorde samme øvelse med en mann som kom for å anmelde et ran. Mannen fikk samme spørsmål som en kvinne som anmelder voldtekt.

Hadde du på deg det samme som nå? Ja, for du ser jo provoserende rik ut. Egentlig en invitasjon, det der. Hadde du drukket? Du skrek ikke? Jaha, det kan jo sende svært tvetydige signaler.

Les også

Grab them by the pussy

Hvorfor så humørløse, jenter? sier sikkert Salt og Pepper. Er det så farlig da?

Ja, det er det faktisk. Omtale av kvinners kropp og utseende sniker seg umerkelig inn i enhver kontekst – helt til det blir så normalt at ingen reagerer.

Det finnes en endeløs rekke eksempler. Jeg nevner bare noen:

Senest i går, da NRK-veteran Geir Helljesen snakket om Islands eks-president Vigdis Finnbogadottír på Nyhetsmorgen.
«Hun var en fantastisk skikkelse. Nydelig å se til. Representativ på alle måter», sa Helljesen. Om verdens første demokratisk valgte kvinnelige statsleder.
Er det mulig å se for seg karrieren til en mannlig president oppsummert på tilsvarende vis? Eller NRK-karrieren til Geir Helljesen, for den saks skyld?

Det hele er litt i samme gate som DNs omtale av Toril Øie, Norges nye høyesterettsjustitiarius: «Kroppen er liten og kompakt som en lovsamling», skrev DN.

Denne uken oppsummerte Hadley Freeman i The Guardian sexistiske kjendisintervjuer gjennom tidene.
«Det har alltid vært en mykporno-dimensjon ved kvinnetennis», skrev journalisten som skulle dekke Australian Open for The Times. Skuespiller Alicia Silverstone ble i sin tid omtalt som en katteungeaktig filmstjerne som mange menn vil ligge med. Og da US Esquire intervjuet Scarlett Johansson, var journalisten mest opptatt av å overbevise leseren om at han ikke hadde sett på rumpen hennes.

Neste gang noen vurderer å bruke kvinners kropp og utseende på en nedlatende og sexistisk måte, eller i en upassende kontekst, bør de ta kjønnstesten først. Da vil de kanskje tenke «litt sånn helsikken, oh, ah, ih». Dette er jo ikke greit!

DN har i ettertid endret teksten i anmeldelsen, uten noen forklaring eller merking. «Det er flinkt, men litt som alle de flinke elevene som kler seg riktig, følger alle regler, og får bare femmere, men likevel aldri kommer inn på medisin», står det nå.

Her er lenke til den opprinnelige teksten.