Kaptein Himmelfart

Falcon Heavy er mer enn en rakett: Et stort PR-steg for Elon Musk, et enda større sprang for menneskeheten.

Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

Marvin Halleraker (illustrasjon)

To bilder har festet seg etter at selskapet SpaceX sendte raketten Falcon Heavy til værs fra Florida tirsdag.

Det første er to hjelperaketter som lander trygt på bakken, synkront og nydelig koreografert. Det andre er en rød Tesla Roadster svevende i verdensrommet til tonene fra David Bowies «Starman», med den blåhvite jordkloden som draperi i bakgrunnen.

Bildene sier mye om gründer Elon Musk, som er opphavet til dette absurde scenarioet. Fremtiden har vært litt grå og gufsete i det siste. Musk gir den musklene tilbake. Men kanskje mest for dem som har råd å henge med.

Elon Musk er en av verdens rikeste personer, sammen med en annen teknologigründer: Mark Zuckerberg i Facebook. De har begge startet selskaper som er sterkt preget av personligheten til eieren.

Zuckerberg har skapt verdens største virtuelle samfunn. Han har lært oss å dele familiebilder, å delta i ilter debatt på lukkede grupper eller hvordan russerne kan påvirke et amerikansk presidentvalg, blant mye annet. Altså det folk gjør på PC og mobil, hjemme, inne.

Les også

MENS VERDEN SÅ PÅ: SpaceX skjøt opp verdens kraftigste romrakett.

Musk har skapt elbilrevolusjon med Tesla. Han eier flere selskaper, blant annet innen solenergi og kunstig intelligens, der det meste handler om å finne måter menneskeheten kan berge seg selv på.

Musk har festet blikket på fremtiden, på klodens ressurstilgang, på verdensrommet – langt der oppe og fremme.

Da Falcon Heavy steg til himmels, var det mer enn en spektakulært visuell happening. Den kan tolkes som en gjenoppliving av menneskehetens gamle og grensesprengende drøm; det å reise ut og utforske solsystemet og kanskje til og med en galakse eller to. Falcon-raketten får dermed stor symbolsk betydning.

MANNEN, MYTEN: Musk har festet blikket på fremtiden, på klodens ressurstilgang, på verdensrommet – langt der oppe og fremme, skriver Frode Bjerkestrand. Håvard Bjelland

Musks romeventyr er ikke nytt. Han grunnla selskapet SpaceX allerede i 2002. Senest i januar dro en av hans mindre raketter, en Falcon 9, ut i atmosfæren med en topphemmelig satellitt.

Men Falcon Heavy er grensesprengende, fordi den setter ny standard for løftekraft og lastekapasitet i nymotens raketter, to faktorer som er helt vesentlige for at Musk skal oppnå sin ypperste drøm: Å utvikle så god romfartsteknologi at mennesker kan bygge en koloni på planeten Mars.

At raketten kom seg av gårde med sportsbil og alt, gir grobunn for en teknologioptimisme verden neppe har sett siden internettboomen for snart 20 år siden.

I USA hører mange ekkoet av president John F. Kennedys berømte tale i Houston, Texas i september 1962.

Han sa: «Vi velger å dra til månen og gjøre andre ting, ikke fordi det er enkelt, men fordi det er vanskelig». Talen sa mye om USAs ambisjoner, optimisme og kalde krig mot Sovjetunionen.

Elon Musk befinner seg i en lignende kontekst. Den politiske tilstanden er like mørk og absurd som på Kennedys tid, men nå i form av en splittende president og et splittet Amerika. Og en helt ny kaldkrig med Russland.

Musk er ikke politiker, men kan likevel være den som får nasjonen til å heve blikket fra grøten av populistisk rør, raseri og kynisme. Fordi han ser muligheter der andre kun ser begrensninger.

Han vil til Mars nettopp fordi det er vanskelig. Og fordi det er få andre som har magemål og penger til å gjøre det.

Les også

ELON MUSK: Mannen bak elbilrevolusjonen.

Siden nordmenn er blant verdens mest Tesla-kjørende folkeferd, er det naturlig nok bilen de fleste forbinder Elon Musk med. Men han er mer allsidig og sammensatt, en blanding av ulykkelig nerd og klarsynt ingeniør, en mann med kolossal arbeidskapasitet og ambisjon.

Han vokste opp i Pretoria i Sør-Afrika, i altfor mange år sammen med sin far. I et intervju i Rolling Stone beskriver Elon ham slik: «Han var et forferdelig menneske». Oppveksten preger ham visst sterkt fremdeles.

Siden Musk rømte til Canada som 17-åring, har han klart seg selv, med usedvanlig teft for ny teknologi og hvordan den kan skrus sammen til bedre løsninger.

Han og broren gjorde sin første suksess i Silicon Valley, California med selskapet Zip2, en internettkatalog for bedrifter. Selskapet ble oppkjøpt av datagiganten Compaq i 1999, for en formue.

Elon Musk satset pengene sine på betalingsløsningen PayPal. I 2002 ble selskapet solgt til eBay for hele 1,5 milliarder dollar. Dette ga Musk brennstoff nok til å starte selskapene han alltid hadde drømt om.

Tesla skulle revolusjonere en dinosaur som bilindustrien. SolarCity skulle endre solenergi-industrien. The Boring Company skal snu kollektivtransport på hodet ved å sende folk i rør mellom storbyene. Og SpaceX skal ta menneskeheten dit den aldri har vært før.

STRØM PÅ VEGGEN: I 2016 lanserte Tesla batteripakken «Powerwall», til hjemmebruk og lagring av solenergi, for eksempel. PATRICK T. FALLON

I biografien om Elon Musk skriver forfatteren Ashlee Vance at «det Musk har utviklet, og som så mange entreprenører i Silicon Valley mangler, er en meningsfull verdensanskuelse». Ashlee mener han er «et besatt geni på den mest storslåtte søken noen har klart å koke sammen».

Det er store ord, men mye tyder på at forfatteren har rett. Musk er en solid utfordrer for mektige og statseide Nasa på organisasjonens egen hjemmebane.

SpaceX’ Falcon-raketter skal koste en tidel av hva andre selskaper kan levere, nettopp fordi selskapet er flinkere på gjenbruk og teknologisk smartness.

Les også

KLAR FOR VERDENSROMMET: Kolonisering av Mars kan starte om fem år.

Slik viser også Elon Musk politikkens begrensninger og markedets muligheter, spesielt på miljø- og teknologifeltet.

Mens kloden sakte er i ferd med å overopphetes, defineres amerikansk klimapolitikk for tiden av beinharde vitenskapsfornektere. Det provoserer Musk inntil beinet.

Hans tydeligste politiske markering til nå var da han trakk seg fra president Trumps panel av næringsrådgivere, i ren protest. Det skjedde umiddelbart etter at Trump dro USA ut av Parisavtalen om klimaet i juni i fjor.

Elon Musk er ikke synlig plaget av anklager om sløseri og stormannsgalskap. SpaceX profilerer seg med lekenhet og selvironi, og Musk selv er åpen for at absolutt alt kan ende galt. For eksempel går Tesla for tiden med dundrende underskudd.

Men Musk har en beroligende hilsen til universet, som også er myntet på hans egne aksjonærer. Den er hentet fra den absurde bokserien «Haikerens guide til universet» av Douglas Adams.

Ordene er festet på dashbordet i en Tesla Roadster som for tiden svever gjennom asteroidebeltet bortenfor Moder jord, på ferd mot Mars og det ukjente.

Der står det: «Don’t panic».