Den nye ministerens smørbrødliste

Det er ingen bombe dersom Venstre overtar Kulturdepartementet.

NY KULTURMINISTER? Venstres partileder Trine Skei Grande er av mange tippet som kulturminister i en ny regjering. Ikke noe dårlig tips, mener kulturredaktør Frode Bjerkestrand. Lise Åserud, NTB scanpix

Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

Det kan være noe naivt eller optimistisk, men aner vi et lite taktskifte i kulturpolitikken? Kapittel 11 i den nye regjeringsplattformen er fyldigere og bedre begrunnet enn samme kapittel i plattformen fra Sundvollen i 2013, og inneholder noen friske ambisjoner.

Forslaget om ny språklov og fjerning av momsen på e-bøker tyder på at Venstre har grepet sjansen til å markere seg, der regjeringen til nå har vært litt blek.

Det er kanskje ingen dristig spådom lenger. Plattformen varsler nesten at Venstre vil få kulturministerposten i den nye regjeringen.

Hvis det blir slik, tror jeg mange som lever av kunst og kultur vil applaudere diskret. Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) brukte mye av fjoråret til å skaffe seg uvenner i kulturfeltet.

Først på generelt grunnlag, ved uttalelser om hva norsk kultur består av (Kvikklunsj og brunost), deretter ved å etablere en politisk utnevnt über-komité for stipendordningene til kunstnerne.

I kulturlivet blir begge deler tolket som at kulturministeren ikke har særlig tillit til feltet hun er satt til å bestyre.

Les også

BYRÅDENS ØNSKJELISTE: Om Venstre får kulturministerposten, har Julie Andersland ønskjelista klar.

Å være kulturminister er ingen popularitetskonkurranse, men det er i det minste nødvendig å ha politisk troverdighet og høy faglig innsikt. Helleland har vært kontroversiell, og det handler kanskje like mye om måten hun kommuniserer på, som innholdet i politikken hennes.

De siste fire årene har det å gjøre kultur om til næringsvirksomhet nesten blitt kulturministerens hellige gral. Den nye plattformen legger en demper på denne monomanien.

Nå er dette redusert til formuleringen «Bidra til kvalitet og mangfold i kulturlivet, og vektlegge kulturens næringspotensial». En tydelig moderasjon, der altså.

Venstre har allerede tatt æren for å ha vernet stipendordningene for kunstnerne. Dette er et tydelig pek til Frp, som ville ha dem «revurdert».

Det samme kan sies om Nasjonalgalleriet, som nå skal bevares og dermed berges unna utsalg og eiendomsspekulanter.

Opphavsrett er også en sak Venstre har varme følelser for. I plattformen heter det blant annet at åndsverkloven skal moderniseres. I dette ligger sikkert et løfte om å unngå spetakkelet fra i fjor.

Da skapte en setning i lovforslaget store protester fra artister, musikere og låtskrivere. Paragraf 71, som slo fast at opphavsretten til et verk skulle overdras til arbeidsgiver dersom kunstneren ble fast ansatt, ble til slutt skrotet av Stortinget.

Les også

KULTURMINISTEREN: Vil ha flere TV 2-sjefer i Bergen.

Kulturplattformen inneholder også selvmotsigelser, som en eventuell ny minister må ta tak i.

Regjeringen har som mål «å få flere utenlandske aktører til å bruke Norge som utgangspunkt for sine produksjoner». Samtidig feiger den ut i følgende formulering: «Regjeringen vil vurdere utvidelse av insentivordningen for film- og TV-produksjon i Norge».

Jeg kan tenke meg at film- og TV-bransjen river seg litt i håret over dette. Insentivordningen innebærer at utenlandske filmprodusenter kan søke om å få refundert 25 prosent av sine utgifter ved innspilling i Norge. Søknadsfristen er én gang i året.

I fjor var potten på 56 millioner kroner. Året før stakk filmen «Snømannen» av med hele 40 millioner kroner fra ordningen. Så det er absolutt ikke nok penger til alle som ønsker å filme i naturskjønne Norge.

Det eneste sikre virkemiddelet for å få flere store internasjonale filmproduksjoner til Norge, er å fjerne taket på insentivordningen og gi den løpende søknadsfrist. Alle erfaringer fra andre land tilsier at dette er lønnsomt, for alt fra lokale produksjonsselskaper til hotell- og reiseliv.

Island har hatt en slik ordning siden 1999, noe som har gitt landet sikre arbeidsplasser og profilering i hele verden. Islendingene regner med at hver krone fra insentivordningen har gitt 2,50 kroner tilbake. En fin gevinst.

Å bruke ordet «vurdere» er i dette tilfellet pinglete. Det finnes ingen argumenter for å fortsette med dagens lite ambisiøse ordning.

Les også

SVEN EGIL OMDAL: Trist sending fra sutrerådet.

Alt i alt er plattformens kulturkapittel en grei manual for en Venstre-statsråd. Om det blir skifte i Kulturdepartementet, og hvem som får oppdraget, blir trolig kjent i løpet av uken.

Venstre har tre gode kandidater til jobben: Partileder Trine Skei Grande, tidligere Sogn og Fjordane-representant, Sveinung Rotevatn og stortingsvaramedlem Guri Melby, som også er styreleder i Språkrådet.

Den utvalgte vil trolig bruke statsrådsjobben for alt den er verd, ikke minst til å markere Venstre ved regjeringens bord. Forhåpentlig betyr det også at Erna Solbergs andre regime får en tydeligere og faglig tyngre kulturpolitikk.

Eller vi kan si det på denne måten: Mindre Kvikklunsj og brunost. Mer kunstnerisk egenverdi og kulturell kapital.