Ut av Frps skygge

Når Frp-politikere gjør det de kan for å fremme sitt syn på innvandring, kan ikke Venstre sitte stille.

Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

SNAKK OM INNVANDRING: Beskjeden fra landsmøtet var at nå må Venstres politikere få tydeligere frem hva partiet mener om flyktningpolitikk. Alley, Ned / NTB scanpix

Før landsmøtet så det dårlig ut for at Vestland Venstre skulle få gjennomslag for å løfte partiets flyktningpolitikk. Men så dro Frps Sylvi Listhaug og Jon Helgheim til Danmark. De ville, nok en gang, lære hvordan grensene kan stenges enda mer. De fikk naturligvis rikelig med medieoppmerksomhet for turen.

Hva gjør Venstre med Frps stadige utspill? Foreløpig lite. Men Danmarks-turen ga Vestland Venstre drahjelp. Det går ikke i lengden at Frp støtt og stadig roper ut til velgerne at de vil ha en strengere innvandringspolitikk, mens sitter Venstre stille.

Flere av punktene landsmøtet vedtok, er allerede kjent venstrepolitikk. Noe står til og med i regjeringsplattformen. Hva er da poenget med å vedta det på nytt? Det må tolkes som et krav om at nå må også Venstre markere egen politikk og gjennomslag.

Les også

Statsministeren om Venstres innvandringsvedtak: – Dette er i alle fall jeg imot

Når andre regjeringspartier til stadighet krever at politikken drar i en strengere retning, må Venstre også kunne kreve at klimaflyktninger også skal kunne få asyl og at det blir slutt på midlertidig oppholdstillatelse til enslige mindreårige flyktninger. At Norge må hente flere flyktninger fra greske leire med miserable forhold og at praksisen med å trekke tilbake oppholdstillatelsen når forholdene blir bedre må slutte. Frp er imot alt dette, men det bør ikke hindre Venstre i å minne folk om hva de kjemper for.

Innvandringspolitikken er i stor grad ferdigforhandlet i regjeringen, så det blir det neppe de store gjennomslagene. Men det fremstår fort som om Venstre har gitt helt opp hvis Frp får holde på i fred.

Da KrF ble med i regjeringen, ble det forhandlet frem en ny innvandringspolitikk. Den bærer preg av at det var partier med vidt forskjellige syn som ble enige. Et ekte kompromiss, som Venstre lever godt med.

Men Frp vant kommunikasjonskampen etterpå. Det etterlatte inntrykket er at Granavolden-plattformen var en seier for de innvandringskritiske.

Det er et problem for Venstre. Og et aldri så lite dilemma.

LANDSMØTE: Fra Venstres landsmøte i helgen. Alley, Ned / NTB scanpix

Å snakke høyere om innvandring, er en invitasjon til åpen strid i regjeringen. Samtidig kan det få regjeringen til å fremstå splittet. Det kan skygge for at regjeringen tross alt har kommet frem til pragmatiske kompromisser.

Mer debatt om innvandring, betyr gjerne mer oppmerksomhet om Frps ønske om enda hardere politikk. Og det blir en stadig påminnelse om at Venstre har gått i regjering med et parti med et totalt annet syn på både grenser og mennesker på flukt.

I en sak med så stor avstand, må det likevel være rom for offentlig debatt der regjeringspartier deltar på hver sin side.

Og er det noen som tror at Sylvi Listhaug og innvandringspolitisk talsperson Jon Helgheim vil tone ned snakket om strenge grenser fremover? Vil det overhode hjelpe om Venstre holder en lav profil i saken?

Nei. Hvis Frp er det eneste partiet som flagger sin egen politikk, blir også Frp regjeringens talerør. Det kan se ut som Frp er i ferd med å få fullt gjennomslag.

ENIGE: Unge Venstre og deres leder Sondre Hansmark har i likhet med Vestland Venstre ivret for at partiet må snakke høyere om flyktningpolitikk. Alley, Ned / NTB scanpix

Den viktigste saken til Vestland Venstre, er å utvide retten helsehjelp for papirløse innvandrere. Mennesker uten lovlig opphold i landet, men som likevel er her. I Bergen og Oslo finnes det klinikker drevet av frivillig helsepersonell, der det er mulig å få behandling. Men klinikkene dekker ikke behovet.

Det offentlige helsevesenet tilbyr i dag bare øyeblikkelig hjelp til dem som ikke har lovlig opphold. Resultatet er at folk blir gående med alvorlige helseplager uten å få hjelp.

For Venstre handler forslaget om å utvide retten til helsehjelp om to ting: Det handler å behandle alle mennesker humant og å gi alle helsehjelpen menneskerettighetene sier at de skal ha. Men det handler også om folkehelse. Som Trine Skei Grande uttalte til BT lørdag: “Jeg ønsker ikke at han som sitter bak meg på bussen og hoster skal ha tuberkulose. Det er en typisk sykdom som denne gruppen ikke får hjelp til i dag.”

Det siste argumentet kan det tenkes at folkehelseminister Åse Michaelsen fra Frp er villig til å lytte til. Om ikke Venstre får fullt gjennomslag, kan det tenkes de kan få et delvis ett. Legeforeningen har ønsket å utvide legenes mulighet til å hjelpe dem uten lovlig opphold lenge.

Det er i alle fall sikkert at ingen får flyttet politikken ved å sitte stille.