Idiotene og de andre

En rettssak i Paris har stadfestet ytringsfriheten, men fjerner ikke frykten etter fatwaen mot Salman Rushdie. Filmen om rettssaken gjør inntrykk.

Publisert Publisert

Vel kan man si at det er bedre å saksøke tegnere og redaktører enn å drapstrue dem. Men truslene kom, også i Frankrike, og rettsstaten skal verne ytringsfriheten, ikke tiltale den. Flere franske aviser og magasiner trykket i 2006 de danske Muhammed-tegningene. Franske muslimske organisasjoner trakk det satiriske tidsskriftet Charlie Hebdo for retten og krevde redaktøren, Philippe Val, dømt for blasfemi og krenkelse av muslimer.

Bergen internasjonale filmfestival viser Daniel Lecontes dokumentarfilm om rettssaken: «C'est dur d'être aimé par des cons», eller «Det er hardt å bli elsket av idioter». Filmen blir neppe en publikumstreffer, selv ikke med en effektivt jagende musikk som passer til en krim fra Hollywood. Men den som interesserer seg for mer enn krim fra Hollywood, blir trukket med i et samtidsdrama om ytringsfriheten og dens grenser i Frankrike og Europa.

Franske interesser

Det gjør inntrykk når Denis Jeambar fra L'Express i filmen forteller hvordan magasinets eier prøvde å stoppe publiseringen av tegningene. Det ble vist til at den franske presidenten skulle på besøk til viktige arabiske land. Franske interesser sto på spill, og da fikk andre kjempe for ytringsfriheten.

Karikaturstriden, og før den fatwaen mot forfatteren Salman Rushdie, skapte i Europa en dobbel frykt — både for vold mot liv og eiendom, og for skade på økonomiske interesser. (Kenan Malik, gjesteskribent i Bergens Tidende, skrev nylig om selvsensuren etter Rushdie-sjokket.)

Det gjør også inntrykk når den fransk-algeriske journalisten Mohamed Sifaoui, en av islamismens sterkeste kritikere, under rettssaken forsvarer Charlie Hebdo. De som gikk til sak valgte ut tre tegninger. Den med bomben i profeten Muhammeds turban, den hvor selvmordsbomberne blir avvist i paradis med den begrunnelse at det ikke er flere jomfruer igjen til dem, samt en som Charlie Hebdo satte på forsiden. Den var laget av tidsskriftets tegner Cabu, og viser en fortvilet Muhammed som utbryter at det er hardt å bli elsket av idioter (det vil si fundamentalistene).

Fundamentalistene krenker

Saksøkerne hevdet at tegningene krenket islam og alle muslimer. Sifaoui svarte at det ikke var tegnerne som krenket profeten, men fundamentalistene, som fremstilte Muhammed som blodtørstig. Dette ble kjernespørsmålet, som under karikaturstriden. Hvem var krenket? Det er fundamentalistene muslimer må ta et oppgjør med, mener Sifaoui. Men det kommer ikke.

Richard Malka, Charlie Hebdos advokat, avsluttet sin prosedyre med å vise retten magasinets tidligere tegninger av andre religioner, først og fremst den kristne. Han spurte saksøkerne: Dere vil ha likhet i Frankrike? Da får dere dette. Men det er ikke likhet dere vil ha. Dere vil at islam skal settes i en særstilling. Det er diskriminering.

Også saksøkerne måtte le av tegningene som ble vist, av andre religioner enn den islamske.

Eneste mulige utfall

Rettssaken ble til et spørsmål om det franske samfunnet skulle tilpasse seg dette. Charlie Hebdo ble frikjent. Et annet utfall hadde dømt Frankrike til ikke å være et åpent samfunn.

Men utfordringen består. Filmen viser den heftige diskusjonen blant tilhørerne i rettspausene. Muslimske tilhørere ser tegningene som et utålelig angrep på dem selv og deres religion, og vil ha forbud. Sefaoui ser ingen muslimske autoriteter som gir dem en alternativ tolkning.

Også Lecontes film gir bildet av en kulturkonflikt. Men Frankrike kan ikke som bidrag til fred gi avkall på prinsippene som det franske samfunnet bygger på. Filosofen Elisabeth Badinter advarte i rettssaken i tradisjonen fra Voltaire. Og Sifaoui var en av flere som mente at saksøkerne ikke måtte få den eksklusive rollen som de franske muslimenes talsmenn.

Retten kom til at tegningene såret og sjokkerte - på en måte som ikke tjente fundamentalistenes interesser, men ytringsfrihetens. Det er en begripelig prioritering.

FORTVILER: Tilhengere av tidsskriftet Charlie Hebdo viser den omstridte forsidetegningen under rettssaken i Paris.

Publisert
BT anbefaler

Etter ni år helt uten venner, tok Steinar grep. Hans metode for å få nye kamerater er blitt kopiert av mange.

Steinar Halleland (52) har endelig den trygge vennegjengen han drømte om. Emina og Younes håper å finne det samme.

Sakene flest leser nå

  1. Politiet rykket ut da de fikk melding om dette

  2. Huseklepp reagerer etter nok en nedslående beskjed: – Veldig rart

  3. Avlyste fester, kurs og kontrakter: Slik skal de unngå smitte i fadderuken

  4. Ny i Bergen? Her finner du byens fineste badeplasser, mest solfylte uteserveringer og stedene du kan trene gratis.

  5. – Ferie pleide å handle om å ikke gjøre noe

  6. Høie: - Vi kan ikke holde Norge stengt

Kommentar
Kommentarartiklene i BT blir skrevet av avisens redaktører og kommentatorer. Skribentene har stor frihet til å gi uttrykk for egne meninger. Noen ganger avviker disse fra BTs offisielle syn, som fremmes i lederartiklene.
  1. Film