Norges akilleshæl blottlegges

Kysten blir nesten fullstendig ignorert av det fagmilitære rådet. Det gjør kysten til en strategisk sårbarhet.

Publisert: Publisert:
Ståle Ulriksen
Forsker på Sjøkrigsskolen

MER SÅRBAR KYST: Siden har hver eneste langtidsplan for Forsvaret kuttet ned på kystforsvaret. I forrige runde ble det besluttet å legge ned Sjøheimevernet, fase ut kystkorvettene og å redusere antallet ubåter. Kystjegerne overlevde bare så vidt. I det fagmilitære rådet fortsettes denne prosessen, skriver gjestekommentator Ståle Ulriksen. Foto: Johan Ludvig Holst / Forsvaret

Det er mye godt å si om Forsvarssjefens fagmilitære råd, som ble lagt frem i oktober. Der pekes det ærlig på mange av de svakhetene det norske Forsvaret sliter med i dag.

For første gang på lenge erkjennes det at Forsvaret trenger mye mer folk, både for å få til en ordentlig beredskap med kort reaksjonstid og for å få til utholdenhet og seighet.

Det aller beste med det fagmilitære rådet er at det viser tydelig hvilken risiko regjeringen og Stortinget tar ved å legge seg på et lavt budsjettnivå.

Den største svakheten er den manglende forståelse av Norges militære geografi og hvilken strategisk betydning den har både for Norge og stormaktene rundt oss.

Det gir seg utslag i at kysten blir nesten fullstendig ignorert.

For Norge er kysten selve livsnerven. Her ligger nesten alle de største byene med storparten av befolkningen.

Her kommer forsyninger inn i landet, og herfra går kablene som linker oss til resten av verden.

Det er også på kysten militære forsterkninger må komme inn dersom vi trenger hjelp.

Det er i de indre skipsledene langs kysten Hæren må flytte avdelinger fra nord til sør eller omvendt, og tankskipene må frakte drivstoffet som Luftforsvaret trenger for å operere. Kontrollerer man kysten, så kontrollerer man Norge.

Les også

Sjøforsvaret vil tilsette opp mot tusen fleire ved Haakonsvern

Vi vet at russiske myndigheter i økende grad har interessert seg for Norges kyst.

De har bedt sine sivile sjøfolk om å ta farledsbevis, sertifikater som tillater at man seiler uten los, på norskekysten.

Russiske myndigheter har systematisk forsøkt å få norske rederier til å ansette russiske sjøfolk. I noen tilfeller har de lyktes.

Den russiske marinen er i ferd med å bli svakere ute på det åpne havet, men vil i løpet av noen få år bli mye sterkere langs kysten. Som Tyskland under andre verdenskrig, som også var underlegen på havet, vil Russland åpenbart ha en stor fordel av å bruke Norges kyst i en krig med Vesten.

Les også

Forsvarssjefen vil ha flere soldater, nye helikoptre, nasjonalt missilforsvar, fire fregatter og mye mer

Norges kyst er spesiell. Ifølge kartverket er kystlinjen på fastlandet 29 .750 kilometer lang, med tusen små og store fjorder, 239.057 øyer og holmer og 81.192 skjær.

Når alle øyene regnes med, er kystlinjen 102.937 kilometer lang. I store deler av denne kystsonen er det krevende å seile, spesielt for større fartøy.

Den som vet å bruke denne geografien kan oppnå meget store militære fordeler.

Radarer som er utviklet for det åpne hav fungerer dårlig i våre fjorder og skjærgård.

Små fartøy, som de norske korvettene, er vanskelige å finne dersom de ligger nær land.

Og selv om et større krigsskip ute på havet skulle klare å finne ut hvor korvetten er, vil det være vanskelig å ramme den.

Stormaktenes sjømålsmissiler er laget for det åpne hav, og fungerer dårlig i skjærgården vår. De bruker gjerne radar for å finne krigsskipene de skytes mot, og kan ikke skille små skip fra øyer og holmer. Korvetten kan altså ligge ganske trygt inne i skjærgården, og fyre løs mot krigsskipene ute på havet.

Når kaldt ferskvann fra breer blander seg med det varme saltvannet fra Golfstrømmen danner det seg lag med ulik temperatur og ulikt saltinnhold i sjøen.

Det gjør det mye vanskeligere å bruke sonar for å finne ubåter.

Dermed har ubåter som vet å utnytte kystens egenart meget store fordeler mot alle motstandere.

Kunsten er å vite hvordan man gjemmer seg i kystsonen og å operere der.

Om man behersker dette er kysten en styrkemultiplikator, noe som gjør at enkle og relativt billige fartøy kan beseire krigsskip som på papiret er langt sterkere.

Les også

– Noreg treng eit skikkeleg forsvar

Under Den kalde krigen hadde Norge et meget kraftig kystforsvar og en marine bygd for å slåss på kysten.

Siden har hver eneste langtidsplan for Forsvaret kuttet ned på kystforsvaret. I forrige runde ble det besluttet å legge ned Sjøheimevernet, fase ut kystkorvettene og å redusere antallet ubåter.

Kystjegerne overlevde bare så vidt. I det fagmilitære rådet fortsettes denne prosessen.

Kystkorvettene beholdes en stund, men de skal fases ut når nye fregatter blir kjøpt inn.

Fregatter er ikke spesielt godt egnet til strid i kystsonen.

Selv i det mest ambisiøse av Forsvarsjefens alternative strukturforslag blir kystkorvettene fjernet.

Der dobles antallet fregatter, som altså egner seg best ute på det åpne hav, fra fire til åtte. Selv om det legges stor vekt på mottak av allierte forsterkninger, ignoreres kysten.

Og selv om det burde være åpenbart at kysten egner seg særs godt for såkalte hybride anslag mot Norge, foreslås det å svekke Forsvaret der. Det fagmilitære rådet gjør dermed kysten til en strategisk sårbarhet, en akilleshæl.

Selv et solid og seigt kystforsvar trenger ikke å være spesielt dyrt.

Forsvaret anslo selv prisen for å erstatte KNM Helge Ingstad med en ny fregatt til rundt 12 milliarder kroner.

Om kostnadene for en eneste slik fregatt heller settes av til å anskaffe og utruste små og raske båter med kompetent mannskap og relativt enkle våpen vil det være nok til å gjøre Norges kyst til et meget ubehagelig sted å være for ubudne gjester.

Og om en eneste av de nye bataljonene som foreslås for Hæren hadde vært amfibisk, ville det vært desto lettere å utnytte Norges naturgitte hjemmebanefordeler.

Det vil være for dumt om motstanderen behersker vår hjemmebane bedre enn oss.

Publisert: