Fungerer fattigdom?

Fattigdom er ikke et nødvendig onde i den norske modellen. Den er bare et onde.

Publisert Publisert

SELVFORSTERKENDE: Fattigdom er ikke bare et resultat av at man mislykkes på arbeidsmarkedet, slik arbeidslinjen legger opp til. Fattigdom er også en årsak til at man mislykkes på arbeidsmarkedet. Årsakskjeden går begge veier, slik at fattigdom blir selvforsterkende, skriver gjesteskribent David Chelsom Vogt. Foto: Øivind Hovland

  1. Leserne mener

«Norge er dømt til å ha fattige», skriver BTs Hans Mjelva i et innlegg i serien om fattigdom. Lave trygdesatser, særlig for sosialhjelpen, skaper forutsigbart nok fattige.

Det er meningen. Slik er systemet innrettet. I «den norske modellen» skal det ikke lønne seg å motta trygd, for da har man ikke insentiv til å jobbe.

Som en beskrivelse av den rådende politiske oppfatningen i Norge, er Mjelvas analyse treffende. Det er bred oppslutning, fra Arbeiderpartiet og mot høyre i det politiske landskapet, om behovet for å opprettholde denne såkalte «arbeidslinjen».

Siden dette i praksis er en fallitterklæring i kampen mot fattigdom, er det imidlertid sjeldent politikerne våger å si rett ut at fattigdom har en antatt funksjon i dette systemet:

At vi «trenger» fattigdom for å få trygdemottakere til å «komme seg opp om morran» og ut i arbeid.

Les også

Mange vestlendinger forteller sine historier om fattigdom. Les dem her.

Men er det riktig at vi trenger fattigdom?

Vi holder i dag en del av befolkningen i fattigdom basert på en psykologisk antakelse om hva som motiverer folk til å jobbe.

Hva om teorien er feil? Hva om lave trygdesatser svekker, heller enn å øke folks sjanser til å tre ut i arbeidslivet?

Det er dette som er den nærliggende konklusjonen ut fra en rekke studier av effektene av fattigdom. Fattigdom fungerer ikke.

Faktisk kunne staten ha spart penger på å utrydde fattigdommen i Norge. Den fører med seg et helt smørgåsbord av samfunnsproblemer, som dermed skaper store ekstrautgifter for helsevesenet, utdanningssystemet, kriminalomsorgen med mer.

Selv i land med langt større fattigdom enn Norge, som England og USA, viser økonomiske beregninger at fattigdomsbekjempelse betaler for seg selv.

Fattigdom er ikke bare et resultat av at man mislykkes på arbeidsmarkedet, slik arbeidslinjen legger opp til.

Fattigdom er også en årsak til at man mislykkes på arbeidsmarkedet. Årsakskjeden går begge veier, slik at fattigdom blir selvforsterkende.

Den såkalte «knapphetsteorien» til Eldar Shafir og Sendhil Mullainathan kan forklare noen av de psykologiske mekanismene som driver denne fattigdomsspiralen.

I boken «Scarcity» viser de hvordan knapphet på et gode, enten det er penger, tid, kalorier, venner eller annet, får oss til å fokusere på det godet vi mangler, bevisst eller ubevisst.

Les også

Gje folk jobb i staden for trygd

På den positive siden gir dette oss en naturlig evne til å konsentrere oss. Har vi knapphet på tid, klarer vi lettere å skyve bort alt annet inntil prosjektet er ferdig.

Men det har også en negativ side. Vi fortsetter å kverne på det vi mangler, også når vi arbeider eller driver med andre ting.

For fattige er knapphet på penger en slik oppmerksomhetstyv. Dette går direkte ut over evner til problemløsning og impulskontroll.

Fattige personer som blir trigget til å fokusere på sine økonomiske problemer, scorer i gjennomsnitt hele 14 poeng lavere på en påfølgende IQ-test.

Den samme effekten fant Shafir og Mullainathan blant indiske sukkerbønder. Disse får mesteparten av årsinntekten sin utbetalt én gang i året, hvilket gjør dem rike i deler av året, og fattige i månedene før høstingen.

Bøndene er betydelig bedre til problemløsning og til å overstyre impulser i perioden hvor de er «rike».

Merk at Shafir og Mullainathan ikke sier at fattige har dårligere evner enn rike. Tvert imot. De har vist at det ikke er personlighetstrekk, men konteksten man befinner seg i, som påvirker ens evner til problemløsning og til impulskontroll.

Med andre ord: Du og jeg og vi alle ville fungert dårligere dersom vi hele tiden brukte deler av vår kognitive kapasitet på å fokusere på ubetalte strømregninger og forestående barnebursdager som vi ikke har råd til.

Fattigdommens stress ville preget oss alle.

SKAPTE DEBATT: Fra BTs møte om fattigdom før jul. «Du og jeg og vi alle ville fungert dårligere dersom vi hele tiden brukte deler av vår kognitive kapasitet på å fokusere på ubetalte strømregninger og forestående barnebursdager som vi ikke har råd til», skriver David Vogt. Foto: Eirik Brekke

I tråd med dette, har en studie fra USA funnet en sammenheng mellom barns disiplinproblemer i skolen og tiden på måneden når foreldrene får utdelt matkuponger.

Som knapphetsteorien forutsier, utsettes barna for mer stress i hjemmet i slutten av måneden, når sosialstøtten har gått tom, og det er på denne tiden at barna oftest har utagerende atferd.

Er det ikke likevel rettferdig at de som arbeider tjener mer enn de som ikke arbeider? I utgangspunktet, ja, men dette må nyanseres.

I stedet for å akseptere at trygdemottakere og deres barn er fattige, kunne de laveste inntektene heves. Disse har nesten ikke hatt reallønnsvekst siden 2008.

Tar man arbeidslinjen på alvor, så vil økte trygder gi lavlønnsyrkene bedre forhandlingskort, slik at de vil kunne kreve en større andel av verdiskapningen, som de gjennom de siste tjue årene har fått en stadig synkende andel av.

Les også

Dette var de ti mest leste debattinnleggene i BT i 2019

Og hva med dem som ikke kan jobbe? Det er ikke opplagt at de skal ha dårligere levestandard enn de som fra naturens side er så heldige at de er funksjonsfriske og kan sysselsettes.

Det samme gjelder barna. De 105.538 norske barna som vokser opp i fattigdom, og som statistisk sett kommer til å ende opp fattigere og med dårligere utdannelse og helse enn sine mer heldige klassekamerater og venner, har ikke gjort noe for å fortjene dette.

Under skiftende regjeringer har fattigdommen og ulikheten i Norge økt. Utviklingen må snus.

Men det krever en erkjennelse av at fattigdom ikke er et nødvendig onde i den norske modellen. Den er bare et onde. Punktum.

Publisert