Ye good olde valgordning

Når britene går til valg denne uken, er det med et 700 år gammelt system. Professor og valgekspert Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen tror det kanskje er på tide å modernisere.

Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over 12 år gammel
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer og redaktører, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

— Britene har en valgordning med enmannskretser, der millioner av stemmer er bortkastede og der taperen kan bli vinneren. Hva er den viktigste grunnen til at britene har beholdt sin valgordning så lenge?

— Denne valgordningen har de hatt siden 1300-tallet. For britene er det i seg selv en god begrunnelse. Det er den beste valgordningen de har, og den er veldig lett å forklare. Den gjelder i hele den engelsktalende verden, i Australia, USA og mange andre steder. Den er omstridt, men samtidig populær hos velgerne.

- Hva er fordelene og ulempene ved den?

— Ulempene er åpenbare. I tidligere tider skulle man velge landsbyens beste mann til parlamentet. Da de politiske partiene kom, fikk ordningen en helt annen effekt. Det at bare en representant velges fra hver valgkrets, har ført til at det minste partiet er grovt underrepresentert i Underhuset. Det største partiet er imidlertid grovt overrepresentert.

- Det er vel ikke bra?

— Du kan si mye om dette, men historien viser at britene har et system som har vært rettferdig med velgerne. Her i Norge har noen regjeringsskifter skjedd mellom stortingsvalgene, der velgerne har ikke hatt innflytelse på resultatet. I Storbritannia har valgordningen stort sett sikret rene flertallsregjeringer. Unntaket var i 1974, da vi fikk et fenomen kalt «hung parliament», det at ett parti ikke får rent flertall. Den gangen førte dette til nyvalg etter bare tre måneder.

- Hvem er det som har tjent mest på den britiske valgordningen?

— Det har variert veldig. Ikke minst på bakgrunn av hvor grensen mellom hver valgkrets har gått. Flytting av grenser kunne gi enkelte partier stor uttelling, og noen ganger kunne grensesettingen minne om manipulasjon for å sikre ett partis kandidat overvekt av stemmer. Da Margaret Thatcher var statsminister, sørget hun for å innføre en tverrpolitisk valgordningskommisjon, som skal påse at grensene blir satt på rettferdig måte. I dagens ordning justeres grensene mellom kretsene hvert tiende år.

- Og hvem har vært den største taperen?

— Før årets valg har det vært Liberaldemokratene, helt klart. De er et nasjonalt og riksdekkende parti, og antall representanter i Underhuset har aldri reflektert antall stemmer de har fått ved valgene.

- Hvem er det egentlig som forsvarer ordningen?

— Tradisjonelt har det vært De konservative. Men nå har også de ymtet om at de kan tenke seg å revidere systemet.

- Er fremveksten til Liberaldemokratene med på å undergrave valgordningen?

— Nei, det vil jeg ikke si. Men partiet er med på å demonstrere svakhetene ved dagens valgordning, og det vil nok være opptatt av å revidere den.

- Hvis dagens ordning ikke gir uttrykk for velgermassens preferanser, hvilken modell kan britene erstatte den med?

— Ett forslag går ut på å opprettholde enmannskretsene som i dag, men at velgerne får en annen måte å stemme på. De får en stemmeseddel som i dag, med alle kandidatene på. Så krysser de av for både sin første og andre favoritt. Dersom ingen kandidat får over 50 prosent av førstestemmene, fjerner tellekorpset navnet til den som har fått færrest førstestemmer. Deretter telles annenstemmene opp og fordeles, helt til en av kandidatene har fått rent flertall. Vårt eksperiment med direkte valg av ordfører er en versjon av denne valgordningen.

- Tror du britisk politikk og britene selv er klare for noe sånt?

— Kanskje. Imidlertid er britene så tradisjonsbundne; de er vant til å velge kun en person som skal representere valgkretsen sin. De er neppe klare for valgmodellen alle andre europeiske land bruker. At britene skal stemme på en abstraksjon som politiske partier, der kandidatene blir valgt i lukkede nominasjonsprosesser, er nesten utenkelig.

- Liberaldemokratenes leder Nick Clegg har sagt at han kan samarbeide med Labour, men bare dersom Brown går av som statsminister. Hvordan ser du på en slik løsning?

— Labour oppfattet det i hvert fall som uforskammet at han blandet seg inn i en såpass partiintern sak som dette. I ettertid har Clegg lansert seg selv som statsministerkandidat, ettersom Labour ser ut til å bli det tredje største partiet etter valget. Og det er jo kanskje en litt smartere strategi.

- Hvilket ettermæle tror du Gordon Brown vil få som statsminister?

— Han er jo mannen som kjempet i årevis for å bli statsminister, og da han endelig fikk sjansen, fikk han det ikke til. Tidligere har det vært tradisjon i britisk politikk at partilederen går av når partiet hans taper valget. Brown har erklært at han gjerne vil fortsette. Vi får nå se på det, da.

- Hvis du skal spå, hvilken regjering får Storbritannia etter valget?

— Det er vanskelig å spå. Men alt peker i retning av «hung parliament», altså en uavklart regjeringssituasjon. Det betyr at det kan gå mot nyvalg ganske snart.

Les også

Knapp ledelse til Cameron

Kommentarer? Vennligst bruk feltet under!

Publisert: