Når de unge er eldst

Oljelobbyen fortviler. Norsk ungdom har visst ikke forstått hvordan verden henger sammen. Men hva om det er motsatt?

Publisert Publisert

TRENGER RÅD: Olje- og energiminister Terje Søviknes har bedt ungdom om råd om hvordan han kan få frem fakta om oljenæringen. Men det er ikke dårlig kommunikasjon som er hans største problem. Foto: NTB scanpix

  1. Leserne mener
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Olje- og gassnæringen sliter for tiden. Ikke bare på grunn av ettervirkningene av oljeprisfallet, men fordi næringen er mindre populær. Motstanden mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja øker. Søkertallene til petroleumsrelaterte utdanninger har stupt. Næringen har et kommunikasjonsproblem, er gjengangeren.

Under Arendalsuka inviterte interesseorganisasjonen Norsk olje og gass til et møte med tittelen «Hvorfor gidder ikke unge å høre på olje- og gassnæringen?». Eller sagt på en annen måte: Hvordan skal oljelobbyistene få ungdom til å forstå hvordan ting egentlig henger sammen? Dagens unge vil ha gratis lege og helsesøster på hver skole, men forstår ikke at oljen utenfor Lofoten må pumpes opp for å skaffe pengene. Det trengs en kraftig realitetsorientering, er holdningen både i bransjeorganisasjonen og i Olje- og energidepartementet. Ikke rart de strever med å nå frem.

Les også

Flere vil bevare områdene utenfor Lofoten og Vesterålen

I morgen legger et ungdomspanel, satt ned av olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp), frem sin rapport. Panelet skal komme med råd til ministeren om hvordan «fakta om næringen best kan formidles til de unge».

Men det spørs om gode råd vil hjelpe så mye. Det stemmer åpenbart at både næringen og oljevennlige politikere bommet i kommunikasjonen. Den belærende tonen er lite sympatisk. Men feilen er langt mer grunnleggende. Når budskapet er lite troverdig, er det grenser for hvor mye man kan pynte på innpakningen.

Det er uenighet om hvor sentral olje- og gassnæringen skal være langt inn i fremtiden. For det finnes alternative scenarioer som er like realistiske som det Norsk olje og gass tror på.

Jeg vet ikke om arrangementet under Arendalsuka er talende for hvordan Norsk olje og gass vanligvis opererer. Men organisasjonen virker lite interessert i å sette seg inn i motforestillingene. Da de inviterte til debatt om hvorfor ikke unge vil lytte til dem, var det kun de tre mest oljevennlige ungdomspartiene som deltok: FpU, Unge Høyre og AUF. Og blant disse tre, er det bare førstnevnte som er på linje med oljelobbyen.

Unge Høyres Sandra Bruflot kom med et velment råd da hun foreslo at næringen burde slutte å snakke så mye om at olje er fremtiden, og heller fokusere mer på gass og fornybarsatsingene. Da brøt ordstyreren inn: «Men for å holde oss til olje og gass...»

Selvsagt er olje og gass avgjørende for norsk velferd, både nå og i årene som kommer. Det stemmer nok at mange ikke helt forstår hvor avhengig norsk økonomi – og dermed vår velferd – er av aktiviteten i Nordsjøen. Oljeprisfallet har slettes ikke vært merkbart for alle.

Søkertallene til petroleumsfag er såpass lave at det kan gi grunn til bekymring. Selv om MDG skulle få gjennomslag for å avslutte norsk oljevirksomhet innen 2030 (som neppe vil skje), trengs ny arbeidskraft de neste årene. Om ungdom skyr næringen fremover, kan Norge om relativt kort tid mangle kompetent arbeidskraft.

Les også

– Nei, oljen skal ikke bli liggende

Men betyr dette at norsk ungdom ikke evner å tenke langsiktig og ikke forstår hvordan ting henger sammen? Det er vel heller motsatt. Jeg mistenker at de unge har tatt inn på en annen måte at klimaet kan være dramatisk endret før de når midtlivskrisen. At de ser for seg en annen fremtid enn dem som jobber for å fremme oljenæringen.

Når søkertallene til olje- og gassrelaterte utdanninger har falt, skyldes det nok i stor grad de usikre jobbutsiktene akkurat nå.

Men flere unge har innsett hvor fryktelig vanskelig det er å nå målet om mindre enn to graders global oppvarming. Svikter de ansvarlige politikerne, får de som nå er studenter en helvetes jobb om noen år.

Der oljebransjens ivrigste fremsnakkere mener de unge ikke har forstått at oljen er en forutsetning for velferd, ser kanskje unge noe annet: At deres velferd avhenger av at verden innen rimelig tid kutter drastisk ned på utslippene.

For å nå togradersmålet, må det meste av verdens kjente reserver av fossilt brensel forbli i bakken. Utslippene må halveres innen 2040, og i 2050 må de nærme seg null. Er det så at rart unge har vanskelig å la seg overbevise om at norsk petroleumsnæring er fremtiden? Når alle tilsynelatende er enige om at to tredjedeler av verdens olje- og gass forbli urørt, er det vanskelig å begripe hvorfor alt på norsk sokkel likevel skal opp.

Kanskje mange unge rett og slett tror det vi alle bør håpe på, at det nødvendige skiftet kan komme langt raskere enn oljelobbyen håper på. Elbiler, solceller, batteriteknologi og veldig mye annet kan gjøre verden mindre avhengig av både olje og gass i tide.

Oljelobbyen viser stadig til det internasjonale energibyråets beregninger av at selv innenfor togradersmålet, trengs norsk gass langt inn i fremtiden. Men det er også verd å merke seg at energibyrået har undervurdert veksten i fornybar energi i flere år. Endringene kommer for sakte, men overraskende fort.

Undersøkelser, blant annet fra Norsk medborgerpanel, viser at folk i alle aldersgrupper er omtrent like bekymret for klimaendringene. Det er altså ikke slik at unge er mer engstelige enn eldre. Men det er de som vil kjenne konsekvensene på kroppen.

Olje- og energiminister Terje Søviknes får sikkert gode råd fra ungdomspanelet i morgen. Men motstanden han møter er ikke et utslag av ung dumskap. Det han nå forsøker å slåss mot, er ung klokskap.

Publisert